Da Magnus Sandtorv rømmer fra sikkerhetsavdelingen på et psykiatrisk sykehus i Bergen, går alarmen. Magnus er psykotisk og farlig. Han ble sperret inne fordi han på bestialsk vis drepte sin egen bror, og har truet med å drepe resten av familien. Politiet rykker ut, men da de kommer frem til familiegården, er det for sent. Både faren, moren og søsteren er myrdet med kaldt blod. Ingen er i tvil om hvem som er morderen, heller ikke advokat Mikael Brenne, som blir oppnevnt som forsvarer for Magnus. Selv om saken er både tragisk og grotesk, byr den ikke på mange juridiske utfordringer. Det er bare noen små, uvesentlige spørsmål som må avklares før saken kan få sin avslutning, tenker Mikael.
Men jo mer han spør, desto færre svar får han. Og når svarene omsider begynner å komme, blir det som skulle vært en enkel sak, til et innfløkt mareritt.
Når en har lest et sted mellom 4 og 500 krimbøker slik jeg har gjort det siste 15 årene, så blinker det seg ut noen favoritter. Enkelte forfattere som har det lille ekstra i sin penn som matcher det som trigger deg. For meg er Chris Tvedt en slik forfatter. Jeg har ennå ikke lest en eneste av hans bøker som ikke har falt i smak. Denne siste Mikael Brenne-romanen fra i fjor er ikke noe unntak.
Advokat-krim er egentlig ikke min greie, men det er noe med disse Brenne-bøkene. Det er langt høyere tempo enn det vi gjerne ser i rettsalsdramaer, twistene er bedre, plottet grundigere og menneskene usedvanlig skarpt tegnet. I «Bevisets stilling» synes jeg Chris Tvedt ennå en gang klarer å gi karakterene sine liv. Dette til tross for at VGs anmelder påpeker dette som en svakhet ved denne romanen. Jeg er rett og slett hjertens uenig. Advokatkontorets nye tilskudd Carla for eksempel ... Gnistrende godt skildret. Ujålete, småfrekk, cocky, men med dybde og et alvor en ikke alltid ser hos bipersoner i en fortelling.
«Bevisets stilling» er ikke en cold case, men en closed case. Saken er i boks. Drapsmannen er tatt. Pågrepet på selve åstedet. En svært ustabil psykiatrisk pasient som har rømt fra sikring. Mikael Brennes oppgave består egentlig i å prøve å bevise at drapsmannen var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Men så er det noe ved åstedet og tidsintervallene som ikke stemmer helt ...
For Mikael Brenne fans er dette enda en bunnsolid historie med massevis av spenning, tankevekkende samfunnskritikk, et dypdykk inn i syke sinn, og en god dose puslespill fra et kaotisk åsted. Med andre ord: Midt i blinken!
Цю книгу видали офіційно як четверту частину, проте насправді вона сьома. В книзі багато флешбеків з минулих частин. Тому якщо читати її окремо, то буде не все зрозуміло. Це друга історія, яка мені дуже сподобалася після "Кола смерті". По-перше, гарно прописані нові герої історії. Карла молода, амбіційна та дуже вперта. Не довіряє системі і вважає, що треба захищати клієнтів за будь-яку ціну. Бірґер вже в поважному віці, колишній інспектор поліції, який займається юридичною справою, та зберігає зв'язки з колегами в поліції. По-друге, відносини Мікаеля та Сюнне, які продовжують розвиватися і за цим цікаво спостерігати. По-третє, сама історія має багато рівнів, через що іноді я не встигала слідкувати за поворотами сюжету. І одночасно історія залишається цілісною та має логічну розв'язку.
Загалом історія цікава. З анотації ясно що Маґнус не вбивця, тому спроби головного адвоката знайти його схожі на перекидання вини, де підозрювані протирічать один одному
Alle bøkene i denne serien er velskrevet og spennende og har en uventet slutt. Man tror at løsningen ligger opp i dagen men Chris Tvedt har alltid et ess i ermet.
Tvedts kriminalromaner er intelligente og spennende. De gir ikke alle svarene før helt i slutten, så man blir utfordret på å selv prøve å finne morderen. Brenne er en lidenskapelig etterforsker og vil gjerne finne svarene på egenhånd. Så det går ut over de nærmeste rundt han. Når han har en sak så er det saken som betyr noe. Spesielt når det er en sak som ikke er det den fremstår å være. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger