This book was a very simple and honest story about being a stranger in a strange land. Being an immigrant without language. About leaving a place you're not happy with to find that you've ended up somewhere you can't seem to fit in to. It's a bit sad because it is very true; the isolation is very real and inability to express yourself is suffocating.
"Det er forferdelig å ikke kunne forteller. Historiene våres er viktige."
And after a while, you start to understand more. You begin to be able to speak. You begin to be able to participate. But you still don't fit in. And you can't or won't go back. And so you live. In this place where you don't quite ever manage to fit. You may pass, but you never quite fit. You are, and you are not.
"Jeg er verken eller. Jeg er både og."
This book is simply written, but powerfully told. In some ways it's lacking the rich descriptions of these experiences and in some ways it's simplicity is how it conveys them best. It is verken eller. It is både og.
Boka handler om ei ung jente som drar fra Buenos Aires i Argentina til Fredrikstad for å være au pair. Det er på den tida hvor det var så høy arbeidsledighet og mye uro (tidlig 2000-tall). Hun jobber mye, lange dager, går på norskkurs og lengter hjem. Ei venninne på kurset, Monika fra Polen, er en del sammen med henne. De øver seg på språket slik at de kan snakke sammen, dele historier.
Det er mange tilbakeblikk hvor vi får høre om barndommen, maten, naturen, lukter, lyder og hvor annerledes alt er. Det er på godt og vondt.
Boka er av type Leser søker bok, altså skrevet med enkelt språk.
Det går fort å lese den, men den har en alvorlig og trist tema, og den setter inntrykk. Anbefales!
La misma palabra puede sonar tan diferente en dos idiomas. De la misma manera , la migración puede ser diferente para dos personas. Una historia donde un nuevo país es casa pero tan diferente a la que conocimos.
Sterk og rørende fortelling om en kvinne som reiser fra Argentina til Fredrisktad for å jobbe som au pair. Boken er en veksling mellom flotte skildringer fra hjemlandet og bevegende historier om hvordan det er å være ensom i et fremmed land.
This was a very interesting book to read. Its always nice to learn a little about different cultures and how hard it can be coming to a new land. Its full of sadness and hope. And new beginnings.
“Å lære et annet språk, er det å lære å leve på nytt?" (side 16). Ja, jeg synes det. Når du lærer et nytt språk, forandrer du deg litt og hvordan du ser deg selv. Du lærer mye om at du ikke kan gi opp, du skal gjøre feil, du må prøve igjen, at ting tar tid, og at livet er stein på stein. Jeg kunne ikke forstå alle ordene, men jeg forstod flere ord. Det er vanskelig å lære et nytt språk, og Veronica forteller om det i denne boken. Hun forteller også om hvordan det er å være en innvandrer i et land, fordi livet var vanskelig i hjemlandet hennes. Hun savner Argentina og forteller litt om politikk og samfunnet der. Jeg lærte mye om det, og det var veldig interessant. Veronica forklarer ting med enkle ord, og måten hun skriver på er veldig poetisk og vakker. Denne boken er en av favorittbøkene mine nå.
En nydelig vár og poetisk liten roman om indre konflikter, sårbarhet og personlig vekst. Det enkle språket gjør at den kanskje kan egne seg også for de som er i en liknende situasjon som hovedpersonen og holder på å lære seg norsk. Men den egner seg like godt for oss med norsk som morsmål som har godt av å bli minnet om hvordan det er å føle seg usikker og utenfor. Historien er både trist og morsom, med mye hjertevarme.
Fantastisk, poetisk roman! Her var det coveret som først tok oppmerksomheten min, - blå, og med skrift lik gamle ordbøker. Romanen var imidlertid like bra som coveret, en fin historie om oppvekst, savn, utenforskap og usikkerhet. Fin Helgelesing om hvordan det er å være ny i Norge, men også om en oppvekst i et helt annet land
Boken var fin med mange gode skildringer, men personlig er jeg ikke super fan av poesi sjangeren der ting ikke rimer eller halvrimer. Jeg synes liksom det blir litt for «enkelt» på en rar måte. Men hvis dette er noe du liker sp liker du sikkert denne!
Denne boken resonerte med meg. Jeg følte hennes ord og opplevelser som om det var mine egne. Jeg skrev ned alle favorittsitatene mine. Det er også den første norske boken jeg har lest og den kommer til å være med meg lenge.
En original liten perle av en bok om å streve med et nytt språk og å lengte hjem. Bestemor Lola, som vi møter i små glimt, fortjener en helt egen roman. Minus for traurig omslag.