Et nytt terrorangrep utspiller seg i Paris. På lærerværelset i Oslo følger Jon situasjonen over mobilen. I barnehagen sitter hans fem år gamle sønn, Andreas, og perler. Kona Vilje jobber overtid. Helt siden Andreas ble født, har Jon vært hjemsøkt av et sinne han er i ferd med å miste kontrollen over. Samtidig fylles han av en frykt for at verden rundt den lille familien er i oppløsning. Overalt ser han faresignalene: klimakrise og økologisk kollaps, terrorangrep og religiøs fanatisme. Mot Viljes råd går han stadig lenger i å forberede seg selv og sønnen på fremtiden han tror vil komme. Jeg skal beskytte deg er en roman om vold og kjærlighet. Om å forberede seg på nye tider. Om å ville beskytte sine nærmeste, selv om det kan gjøre dem vondt.
Birger Emanuelsen (født 1982) i Arendal er en norsk journalist og forfatter.
Emanuelsen vokste opp på Tromøya ved Arendal, og arbeider som forlagsredaktør i Cappelen Damm. Tidligere har han arbeidet som journalist i Dagens Næringsliv, rådgiver i Leger Uten Grenser og forlagskonsulent både for Gyldendal Norsk Forlag (sakprosa) og Oktober forlag (skjønnlitteratur).
Han publiserte åtte prosadikt i det litterære tidsskriftet Vinduet i 2005. I 2012 debuterte han med novelle-samlingen For riket er ditt. Boken ble av Dagbladets anmelder Cathrine Krøger trukket frem som en av årets tre beste bøker. En av novellene fra samlingen («Passasjeren») er publisert i det østerrikske tidsskriftet Lichtungen.
Usikker på om dette er 3 eller 4- stjerners. Midt i mellom. Godt om far- sønn, mer uengasjerende om Zimbabwe. Ble en historie litt utenpå, tok for mye plass.. Skjønner jo at Jon har traumer derfra, men sinnet og angsten har han også med seg fra far og farfar..
Dette er en vanskelig bok å gi karakter til. Når forfatteren går nært inn på forholdet mellom far og sønn, gnistrer det av skrivingen og det blir til tider en thrillerstemning. Passasjene om Zimbabwe liker jeg ikke like godt. Det blir en for overtydelig forklaring på farens reaksjonsmønster og gir ikke særlig driv til fortellingen.
Men når boken er god, så er den så god at jeg uansett anbefaler å lese den.
Til tider langdryg, til tider litt for ordrik, til andre tider gripende, intens og nesten The Roadsk i sin potensielle uhygge - til slutt en bok som sitter i ryggmargen.
Det beste ved boken er oppholdet i Zimbabwe, innledningen, og måten forholdet til sønnen etterhvert utvikler seg, det vanskeligste at hovedpersonen Jon er en fyr jeg ikke helt klarer å tro på - en god bok har protagonister som er troverdige og hvis tanke- og handlingsmønstre er begripelige. Jeg forstår meg ikke helt på Jon. På den ene siden er det spennende, på den andre bare irriterende.
Boken setter spor, men ikke alltid på grunn av forfatterens håndverk.