What do you think?
Rate this book
En fremtid uden fremtid
207 pages, Paperback
Published January 1, 2018
2 people are currently reading
39 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 of 1 review
April 19, 2022
Danmark rangerer ofte høyest på listen over verdens lykkeligste land, samtidig som stadig flere blir diagnostisert med depresjon og bruken av antidepressiva øker. Hva er det som skjer? Med denne boka føyer Frantzen seg inn i en viktig rekke av stemmer som peker på at vi er del i et samfunn som i stadig større grad gjør oss deprimerte, samtidig som løsningen på depresjon er opp til individet selv. En herlig blanding av neoliberalistisk entrepenørifisering — av staten, offentlige tjenester, og ikke minst individet selv — og den vitenskapelige bio-reduksjonistiske måten å forstå oss selv og verden på, harmoniserer så altfor jævlig godt i å skape et system der individet blir gitt alt ansvaret. Du er din egen lykkes smed, enten du har det godt eller vondt.
En fremtid uten en fremtid er mer eller mindre inspirert av den Engelske kulturkritikeren Mark "K-Punk" Fisher. I kort argumenterte Fisher for at mange depresjoner best forstås, og leges, gjennom rammer som er upersonlige og politiske enn individuelle og psykologiske. Selvfølgelig hjelper antidepressiva mennesker, men å snakke om depresjon som utelukkende et problem i hjernen til et individ umuliggjør en samtale om systemiske og politiske årsaker.
Her er et spørsmål jeg låner fra filosofen Evan Thompson for å si det på en annen måte: Om vi finner opp en pille som kurerer depresjon 100%, hver gang, i alle tilfeller. Har man da egentlig kurert depresjon? Kan det hende at en person er deprimert fordi de er grundig fremmedgjort i et senkapitalistisk samfunn?
Denne problematiseringen av psykisk helse som et individuelt problem er så forbanna viktig. Og slik jeg ser det et velkomment bidrag innenfor et aldri så lite paradigmeskifte i hvor vi plasserer det arkimediske punktet for vår selvforståelse, i en verden der det blir tatt for gitt at det vi gjør som samfunn er den eneste måten og at den ultimate sannhet er den teknologien som springer ut fra en bio-reduksjonistisk vitenskap. Dette er, i Arendts ord: Å tenke over hva vi gjør.
En fremtid uten en fremtid er mer eller mindre inspirert av den Engelske kulturkritikeren Mark "K-Punk" Fisher. I kort argumenterte Fisher for at mange depresjoner best forstås, og leges, gjennom rammer som er upersonlige og politiske enn individuelle og psykologiske. Selvfølgelig hjelper antidepressiva mennesker, men å snakke om depresjon som utelukkende et problem i hjernen til et individ umuliggjør en samtale om systemiske og politiske årsaker.
Her er et spørsmål jeg låner fra filosofen Evan Thompson for å si det på en annen måte: Om vi finner opp en pille som kurerer depresjon 100%, hver gang, i alle tilfeller. Har man da egentlig kurert depresjon? Kan det hende at en person er deprimert fordi de er grundig fremmedgjort i et senkapitalistisk samfunn?
Denne problematiseringen av psykisk helse som et individuelt problem er så forbanna viktig. Og slik jeg ser det et velkomment bidrag innenfor et aldri så lite paradigmeskifte i hvor vi plasserer det arkimediske punktet for vår selvforståelse, i en verden der det blir tatt for gitt at det vi gjør som samfunn er den eneste måten og at den ultimate sannhet er den teknologien som springer ut fra en bio-reduksjonistisk vitenskap. Dette er, i Arendts ord: Å tenke over hva vi gjør.
Displaying 1 of 1 review