Hva om alle fikk en fast inntekt fra staten, uten forpliktelser eller krav? Ville mange slutte å jobbe? Ville flere etterutdanne seg, engasjere seg i frivillig arbeid - eller kanskje starte egen bedrift? De nærmeste årene vil føre med seg teknologiske endringer som vil fjerne mange arbeidsplasser. Roboter truer jobbene til både butikkmedarbeidere, reiseagenter, sjåfører og fondsmeglere. Stadig flere skyves ut av et arbeidsliv som ikke trenger dem lenger. Velferdsstaten som skal sørge for dem, er under press. For å unngå et framtidig sosialt sammenbrudd må vi tenke nytt om forholdet mellom arbeid og kapital, fritid og velferd. Det er her den gamle ideen om borgerlønn har fått ny aktualitet. Mange land eksperimenter allerede med denne formen for samfunnslønn, og kjente gründere som Elon Musk og Bill Gates diskuterer borgerlønn med nobelprisvinnende økonomer verden over. Forfatterne Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen tar den internasjonale diskusjonen om borgerlønn hjem. Blant politikere, forskere, fagforbund og næringsliv i Norge er meningene delte, men det er viktig at vi tar debatten nå. Vi har ikke råd til å la være.
Denne var en overraskende vinner! Har hatt den på hylla så lenge og aldri helt funnet motivasjonen til å lese den. Men i år gikk det endelig! Jeg har lenge vært nysgjerrig på borgerlønn som konsept, og jeg syns boka la det fram på en god og ryddig måte, og fikk satt det både i et verdensperspektiv, men også i et norsk perspektiv. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan noen er imot borgerlønn, men jeg har dog aldri identifisert meg med den her "hardt arbeid og hard jobbing er det som gjelder"-mentaliteten.
Borgerlønn er noe jeg har vært nysgjerrig på lenge, og siden det ble igjen aktuelt først med Andrew Yang sitt presidentkandidatur og deretter med krisepakken i USA måtte jeg få lest denne. Strukturen på boken er helt glimrende, hvor det først redegjøres for hvorfor borgerlønn er noe som bare blir mer og aktuelt – hovedsakelig i forbindelse med automatisering av oppgaver som i dag er betjent av arbeidstakere. Deretter følger en casegjennnomgang av ulike prosjekter hvor borgerlønn har vært prøvd ut – både de prosjektene hvor det har vært en suksess og andre hvor det har gått sånn passe. Til slutt kommer en del hvor forfatterne argumenterer for hvorfor dette er noe vi bør innføre i Norge, og hvordan.
Det er på det siste punktet at helhetsinntrykket snubler litt på målstreken og femstjernersratingen ryker. Jeg synes boken er svært grundig, helt frem til det punktet som jeg kanskje mener er det viktigste – nemlig hvordan skal vi finansiere dette, og hvordan skal borgerlønn på norsk se ut. Grunnrentebeskatning på fellesressurser som oppdrett nevnes litt diffust som en finansieringsmåte, men det er neppe nok til å fullfinansiere borgerlønn. I tillegg er det en del andre ubesvarte spørsmål: Hva gjør man med andre trygdeytelser om borgerlønn innføres? Skal dette komme som et tillegg, eller blir dette mer eller mindre fremtidens velferdsstat i kroner og ører? I så fall er det i verste fall en nedbygging av velferdsstaten, og kanskje en av grunnene til at ideen har så stor appell på høyresiden av midtgangen, til og med i USA.
Med andre ord: Dette er en glimrende innføring i hva borgerlønn er, og legger grunnlaget for videre tanker om hvordan det skal se ut på norsk. Men som et innlegg i debatten om borgerlønn i Norge snubler boken litt.
Kunne tenkt meg litt mer om borgerlønn i et miljøperspektiv, da eg tror borgerlønn i kombinasjon med redusert arbeidstid vil gi mindre forbruk og mer tid til å reparere.
Fattige vil ikke bli tvunget in i yrker de ikke ønsker.
Kvinner vil ikke måtte gifte seg med en de ikke ønsker.
Fattige vil kunne familieplanlegge istedenfor å få mange barn som pensjon, … som fattige også valgte i Norge for 100 år siden.
Lydbok. Finner fremdeles ingen argumenter MOT borgerlønn; flere får det bedre, meningsløse jobber forsvinner, samfunnet sparer penger på byråkrati og generell idioti, og hva er det å være mot, egentlig?
Boken får fem stjerner fordi jeg har vanskelig for å se hvordan prosjektet kunne vært gjort bedre. Den er basert på grundig forarbeid og research, som kombineres med særdeles relevante intervjuer og perspektiver. Og den er formidlet med et godt språk i en oversiktlig struktur. Siden jeg, basert på min særdeles lave økonomiske kompetanse, har vanskelig for å trekke inn feil eller mangler overlater jeg derfor kritikken til andre. Det jeg likte spesielt godt var dens fokus på å være åpen og nysgjerrig på endringene vi står ovenfor og hva som kreves, samtidig som den er tydelig og handlingsrettet i sitt ønske om en utvidet debatt.
Ble mer en "Hvorfor vi bør ha borgerlønn" enn en følelse av dette var en nøytral bok hvor man reflekterer objektivt rundt temaet. Klarte dessverre ikke lese hele.