Kva skjer når ein tek med seg stoikarane på skitur og Kierkegaard inn i kjærleikslivet?
Eg som ein gong var så lovande og interessert i verda, ei interesse som verken fjernsyn eller internett kunne forpurre, eg som kunne arbeide uforstyrra i timevis, og som hadde ambisjonar av ein eller annan art. Vita brevis, og dette må snu! tenkte eg der eg sat i min gamle stol. Og svaret kom til meg i same sekund: Her er det berre litt god gamaldags livsfilosofi som kan hjelpe.
Kva er eit godt menneske, og korleis blir ein det? Kva er eit godt liv, og korleis får ein det? I denne underhaldande og tankevekkjande boka dreg Agnes Ravatn ulike filosofiske retningar ned frå tankeplanet og bruker dei direkte på livet sitt. Med hjelp frå Seneca, Sokrates, Platon, Kant og Kierkegaard søker ho svar på nokre av spørsmåla som mennesket har stilt seg til alle tider. Det går ikkje særleg bra.
Prosjektet er tiltalende: filosofiske undringer i kontekst av ens eget liv, som et alternativ til exphil-pensum eller alvorstunge timer med originaltekstene. Jeg synes det er kult at Agnes Ravatn deler sin interesse for filosofi og eksperimenterer med hvor holdbare de teoretiske standpunktene er i praksis.
Dessverre ble det gradvis vanskeligere å holde iveren oppe utover i lesningen. Refleksjonene er gjennomsyret av selvironi, som ikke nødvendigvis er en ulempe for et slikt prosjekt, men det tar på når vits etter vits faller flatt. Noen ganger blir det litt for påtatt likegyldig eller dristig, noen konklusjoner og paralleller føles oppblåste, eller så vektlegges det for mye fokus på anekdoter og detaljer som ikke er allment interessante (etter min mening).
På pluss-siden så ble jeg mer motivert til å gå inn i primærkildene selv; sikter meg inn på «Brev fra en stoiker» og «Den nikomakiske etikk» i første omgang.
Hurra! Fagbok/humorbok er ein sjeldan kombo. Denne boka er så morosam at eg lo av kvart kapittel, og stadig las eg setningar høgt for stakkarane rundt meg. Eg er imponert av korleis forfattaren meistrar å skrive underhaldande og dagsaktuelt om gamal filosofi. Det er og imponerande å setje saman ei samling avis-tekstar til ei bok med så god samanheng mellom kapitla.
Saman med «Verda er ein skandale» er nok dette det beste eg har lese av Ravatn. Anbefalast særlig til alle som treng motivasjon til å kome seg gjennom filosofiforståelsen i ex.phil, eller som i mitt tilfelle, ein doktorgrad.
72 i 2022 (lydbok) : En liten sak på bare 2,5 time.
Jeg synes hun er veldig morsom! Lo høyt mens jeg syklet til jobb.
Ikke alt er like bra; noen av partiene med filosofien var kanskje ikke det aller beste.
Eksemplel på et morsomt avsmitt: Ein kveld for ikkje mange dagane sidan sat eg og såg ein realityserie på TV3 mens eg googla meg sjølv på laptopen eg hadde i fanget, sjekka Twitter på iPhonen og prøvde å lese ei bok. Brått blei eg kald: Ja vel. Slik har eg altså blitt, tenkte eg. Eit multimedieshow med ein papegøyes evne til konsentrasjon. Eg hadde latt meg søkke ned i ei hengemyr av dødssynder: rastløyse, apati, kikkarmentalitet, egosentrisme og idioti.
Eg likar filosofiske smular. Det er underhaldande å bli betre kjend med Søren Kierkegaard, og lese baksnakking av Immanuel Kant. Blant anna. Visste du at Platon hadde ein eldre bror som heitte Glaukon?
Humor og filosofi, hvilken uslåelig kombinasjon! Lo høyt underveis her, mange ganger. For et skikkelig virvar av reflekterte og analytiske tanker og sarkastiske, underfundige vittige assosisasjonrekker og linker til eget liv og praksis. På begynnelsen av nitti-tallet tok jeg idé-historie på Blindern, og jeg ble også ganske opptatt av Søren Kierkegaard. Skrev faktisk om verket hans «Philosphiske smuler» på hjemmeeksamen. Han får jo ekstra stor plass i boka, men hun går gjennom mange andre også, grunnfjellet av filosofer vil jeg si. Vanskelig å trekke ut sitat herfra, det serveres gullkorn etter gullkorn, latterpoeng etter latterpoeng. Jeg får ta situasjonen da forfatteren kjøper en banan: «Skeptisisme er i mange tilfelle uforeinleg med normal sosial interaksjon. Utanfor kontoret stoppa eg ved ein kiosk for å kjøpe ein banan og eit rundstykke. «Vil du ha ein pose?» spurde ekspeditrisa bak disken. «Nei takk.» «Er du sikker?» spurde ho. Å nei, måtte du? Tenkte eg, og tvinga meg sjølv til å svare «ingenting er sikkert», før eg forlét lokalet med raske steg.» (Ravatn, s 24) Agnes Ravatn, du er genial. Og befriende morsom
Ideen til boka er god, men første halvdel er skuffende, synes jeg. Det å skrive om klassisk filosofi og koble det på vår hverdag i dag kan være interessant og artig. Første del blir, for meg, hverken spesielt artig eller interessant. Når vi kommer til il Kierkegaard i andre halvdel blir det både artigere og mer interessant. Da kommer mye mer av den sarkastiske og artige skrivemåten til Ravatn godt frem, og da koser jeg meg. 6/10
En fantastisk bok som tar leseren med på en reise gjennom filosofiens upraktiske og virkelighetsfjerne ideer og lever dem ut. For ofte å komme til konklusjonen at det sjeldent ikke fungerer. Må også si at terningkast 2 for det kategoriske imperativ er meget sjenerøst. Anbefaler den på det sterkeste
This entire review has been hidden because of spoilers.
Festlig og underholdende om å bruke filosofiske tanker til å bli et bedre menneske. I siste kapittel skriver Ravatn om "a constant intercourse with nature" (H. D. Thoreau, 1851) og det gir meg en ekstremt sterk lengsel mot vår og turer i skogen. Artig å lese om Drikkegildet (Platon) som jeg skal se på Teater Innlandet om et par uker.
One might suspect that a book of this title to be on the heavier side. But it isn't. Agnes Ravatn has both humor and self-irony on top of a good pen and a stringent mind. The novel is short, and more than worth the time you spend.
Morsom, interessant og lettlest bok om filosofi i praksis - litt som en nynorsk og mer filosofisk versjon av Gretchen Rubins "The Happiness Project", bare kjappere og morsommere.
Kombinasjonen og balansen mellom stoisk humor og filosofi treffer. Teksten får meg til å vekselsvis lytte alvorlig med senka øyenbryn til å glise ufiltrert mens folk ser rart på meg på t-banen.
Humor og filosofi, ja takk begge deler. Ravatn gir oss en kort innlæring i noen av de største filosofene, flettet inn med ironi, personlige erfaringer og dags aktuelle temaer.