Det ligger et land

Historien om Norge #1

by Karsten Alnæs

Beretningen i dette første bindet spenner over en lang periode, fra de første nordmennene kom til landet ca. 10 000 år f.Kr og frem til og med vikingtiden. Det er en fortelling om utfartsvilje og dristighet, familie og feider, og seire og nederlag

This is a dual ISBN first edition. This book has the book club ISBN. The publisher, Gyldendal's ISBN is 82-05-22568-0 / 978-82-05-22568-8.

Genres: History, Nonfiction, Historical

496 pages, Hardcover

Published January 1, 1996

About the author

Alnæs, folkets historiker, skriver som en gud: Han gjenskaper verden gjennom Ordet. Du hører kanonene drønne og folk skrike av redsel i det tyrkerne oversvømmer Konstantinopel. Du kjenner stanken av sykdom og død på din, forfatterens og alle rottenes dramatiske ferd gjennom gatene i Europas pestrammede byer. Og hans mesterlige grep er at han forteller om det som du sjelden finner i tradisjonelle historiebøker: Vanlige mennesker. Det er garantert steder i Norge og på kontinentet som du i ettertid, etter å ha lest boka, vil besøke -- og hvor opplevelsene fra disse stedene kommer til å bli rikere nettopp fordi leseopplevelsen både har vekket hjerne og hjerte.

Reviews

[Sondre Hella · Rating 3 out of 5]

Det er vår, året er 1996. I stua hjemme i Oslo høres lyden av fingre som løper over tastaturet. Det er Karsten Alnæs, den norske forfatteren som forsøker å samle hele Norges historie inn i ett stort verk. Er han fornøyd med arbeidet sitt, her han sitter denne vårdagen? Eller har han vært litt for ambisiøs i sitt forsøk på en blanding av historisk roman og leksikon? Blir det litt for tydelig at personene vi følger, bare er oppdiktede gjennomsnittsmennesker som tenker sånne urealistisk tidstypiske tanker? Føler kanskje Karsten at, hvor enn prisverdig det er å bry seg med småfolket i historien heller enn høyadelen, så blir persongalleriet litt vel skiftende og personlighetene litt vage? Blir det kanskje litt mange spørsmålstegn, som bare minner leseren på at karakterene er forfatterens tankeeksperimenter og ingenting mer?

[torque · Rating 3 out of 5]

I should know more than I do about the history of Norway, which is why I picked this one up at the local library. The first in a series. I began a few years ago and only just finished. The approach is interesting as the author attempts to write put you back in time every know and then by following an imaginary family or person in the time he attempts to describe. Unfortunately, I found the writing style a little sluggish making the reading experience more boring than it could have been.

[Henrik · Rating 3 out of 5]

Alnæs forsøker i et meget ambisiøst prosjekt å fortelle Norges historie fra ett fortellerperspektiv. I denne første boken gir han en interessant, om enn litt lite detaljert, oversikt over perioden fra de første menneskene slo seg ned i Norge frem til 1300-tallet.

Han forsøker å gi innblikk i historien til underklassen og, ikke bare historie ovenifra, fokusert på konger og krigsherrer.

Navnene forteller også om en underklasse som var forak-tet og hånet. Folkene på Driterud, Pisserud, Stumperud og Pukerud (puken er et annet ord for Djevelen) nøt liten re-spekt. Navn som Drumberud, Kumperud, Kjeksrud og Mansrud forkynte at plassene var ryddet av tidligere treller, i alle fall forekommer de to første navnene i eddadiktet «Rig-stula» som trellenavn, og forstavelsen i de to siste kan rett og slett bety trell eller trellkvinne.

Hånfliren over det stakkarslige livet vises også når små-plassene kalles Tullerud og Tretterud, og den karrige leve-måten som folk i dalskyggen og i bitte små hytter måtte fris-te, åpenbarer seg i navn som Skuggerud og Kotkarlrud. Kotkarl er en som bor i et kott.

Det er som sagt litt lite detaljer, og jeg synes Alnæs hopper litt vel mye frem og tilbake i kronologien. Fokuset går fra de store linjene til enkeltpersoner og tilbake igjen, tidvis noe spontant og ustrukturert. Jeg setter dog pris på historien som blir fortalt, og at han ikke sparer på artige anekdoter for å piffe opp formidlingen. Som til dømes at norske prester hadde andre krav hva angår sølibat enn hva som var vanlig sørover på kontinentet:

De eldste kristenrettene i landet går ut fra at prestene vanligvis er gifte menn. I Gulatingsloven står det at vi, det vil si bøndene, gjør «mågskap» med prestene. Det betyr at sog-nepresten gjerne flyttet sammen med en jente fra bygda, fikk barn med henne og drev prestegarden, det kunne han ikke greie uten matmor på garden.

Det er ingenting som tyder på at biskopene forsøkte å innføre sølibatet de første hundreårene etter at kristendom-men fikk feste. I 1153 besøkte for eksempel paveutsendin-gen kardinal Nicolaus Breakspear landet. Han fant ingen grunn til å påby sølibatet for den norske prestestanden, men nøyde seg med å framheve den som et ideal.

[Stefan Jøines · Rating 3 out of 5]

Jeg er over gjennomsnittlig historieinteressert, men kunnskapen om selve fedrelandet har vært mangelfull. For å bøte på dette, satte jeg derfor tennene i Karsten Alnæs’ fembindsverk om Norges historie.

Dessverre tynges dette første bindet - som behandler perioden fra de første menneskene dro over isen for å jakte rein for ca 12 000 år siden til Håkon Vs død i 1319 - av stadig oppdiktede tankeeksperimenter med utgangspunkt i historiske skikkelser fra ulike samfunnslag. Det er ikke det at slike grep ikke kan være virkningsfulle for å gi innsikt i levesettet og livsbetingelsene til tidligere tiders mennesker, men når hver enkelt historie males over flere sider, preges av å være generiske og uten spenning, kunne Alnæs like godt skrevet dette mer prosaisk og kortfattet.

Enda verre er det at disse stadige tankeeksperimentene går på bekostning av Alnæs’ forklaring av de lange linjene. Hvorfor startet f.eks. nedgangstiden i Norge under eller noe før Håkon V? Alnæs gir ingen utfyllende forklaring, men nøyer seg med å kort omtale den faglige debatten rundt dette, før han igjen går inn i historien ved å «se for seg» hva Håkon V. må ha tenkt på dødsleiet.

Boken er likevel ikke uten kvaliteter, språket flyter bra om enn noe gammelmodig, materialet som dekkes er bredt og understøttet av relevante og spennende kilder.

Spørsmålet er likevel om det blir flere bind enn dette ene. I alle fall har undertegnede lagt de fire resterende litt lenger ned i lesebunken.

[Stian Lindseth · Rating 3 out of 5]

En historiebok med de vanlige menneskene i fokus. Det fungerer godt for å skape bilder om hvordan det var å leve på denne tiden for majoriteten av folket, men samtidig tar det også mye oppmerksomhet vekk fra kongene og «det store bildet», som liksom blir forskjøvet litt til sides. Boken hopper liksom mellom fortellinger om de vanlige og de kongelige, og det er vanskelig å fokusere på det ene uten å forstyrre det andre.

Samtidig har den mange gode passasjer med flotte språklige bilder som gjør det lett å se for seg folkene der de strever med sitt hverdagslige slit.


«Disse naturmenneskene har enorme praktiske kunnskaper og instinkter om naturen: om plantene i skogen, om reinen, villsvinene eller om selen ute på skjærene. De kjenner røttenes og urtenes hemmeligheter, de vet hvordan jorda ble skapt, og kanskje er de like lykkelige eller ulykkelige som sine etterkommere.
Men de vil alltid etterlate seg et stort savn fordi vi vet så altfor lite om dem og alltid vil komme til å gjøre det.»

[Mats · Rating 3 out of 5]

Jeg kan skammelig for lite om norsk historie, og begynte på denne boken for å lære mer. Selv om jeg har lært mer føler jeg allikevel at jeg er forvirret på samme tid. Mest av alt på grunn av måten boken er skrevet på. Den er ikke 100% kronologisk, ikke 100% tro mot enten samfunnsutvikling, økonomisk utvikling, kulturell/religiøs utvikling da boken hopper frem og tilbake.

Boken er også delvis skrevet i sakprosa, delvis i tankeeksperimenter, delvis i antatte hendelser, som gjør at du aldri dykker dypt nok, aldri blir engasjert nok, aldri spennende nok.

Jeg har lært noe, og kommer til å lese neste bind i serien, men som Morten Langli ville sagt etter at VIF taper 1-3 hjemme mot Sandnes Ulf eller andre lag de burde slå hjemme: «Det ække bra nok, assa! Her må nivået heves over heeele fjøla!»

[Ingrid · Rating 4 out of 5]

Levende og spennende skrevet.

[Chris Andr Rønningstad · Rating 4 out of 5]

Topp historiefortelling

[Andreas · Rating 4 out of 5]

Fairly good. Strong narrative. Emphasis on ordinary people, not the societal elites. Parts of it borders on historical fiction. The timeline, dates and years can be a bit difficult to work out. Occasionally long, boring chapters on subjects that may not interest many history fans.

[Michael Olson · Rating 5 out of 5]

Loved it. Great narrative history. Reminds me of Simon Schama's A History of Britain series/coffee table books.

[Ann · Rating 4 out of 5]

A good way to get history in. I can almost see the old churches in Gamlebyen and when I take the streetcar over Geitabru I'll think of the thousands that have crossed it before me

[Kristina]

1. 03.01.15-

Lånt av mamma.