I form av et brev til en tenkt datter skriver Anne Bitsch om kvinners lengsel etter frihet. Med utgangspunkt i sin egen historie og forskning drøfter hun tema som kroppslig sårbarhet, ansvar, skam og hvordan man kan reise seg etter overgrep. Med #metoo og #jegharopplevd har vi som samfunn fått større bevissthet rundt seksuell trakassering og vold. Men hvor frigjørende er det egentlig å stå fram med sine historier i offentligheten? Hvilket potensial for fortsatt undertrykking oppstår idet historiene overtas av media og rettssystemet? Hvordan kan kampen tas videre? Dette er en en bok om raseriet over å bli fortalt at man er likestilt og har alle muligheter, men erfare at dette definitivt ikke gjelder med hensyn til det mest intime vi har - vår seksualitet. Først og fremst er det et kampskrift for tillit mellom menn og kvinner, som oppfordrer alle kvinner til å stole på sine drømmer og sitt begjær.
«[...] det er ikke alle som unner oss verken frihet, sex eller søsterskap. Det finnes krefter som foretrekker at vi er veloppdragne og kyske og ansvarlige, som foretrekker en versjon av likhet som ligner mest på konformitet, og som ikke vil gi slipp på brorskapets privilegier.» DERFOR er bøker som denne viktige. PS: Det ble rød strek under ordet «søsterskap», mens ordet «brorskap» kom som et forslag før jeg hadde stavet det ferdig. DERFOR!
En påminnelse om hva som har skjedd, hva som skjer og hva som bør skje. Med en blanding av egen og svært personlig historie og et overblikk over samfunnet vi lever i forteller Bitsch godt om hvilken vei feminismens kamp for likestilling har tatt de siste årene, og hva som fortsatt gjenstår.
Elsker bøkene til Anne Bitsch, og denne var intet unntak. Mener at denne like gjerne kunne hett «brev til en ufødt sønn.» Budskapet skal uten tvil formidles til min egen sønn om noen år 🙏🏼 Utrolig mange viktige perspektiver på feminisme, søsterskap og samfunnets syn på sex.
Anne Bitsch evner å balansere det dypt personlige med fagkompetanse, varme og lynende intellekt, og etterlater meg nikkende, med tårer, med raseri og med optimisme.