Debatten rundt #metoo har ført til store endringer i arbeidslivet og til feministisk bevissthet. Seksuell trakassering kan starte så tidlig som i barne-/ungdomsskolealder. Derfor er det viktig å øke bevisstheten til unge jenter om grensesetting, trakassering og diskriminerende oppførsel i hverdagen, og hvordan den kan håndteres. Forfatterne av boka deler av sine egne livserfaringer og opplevelser med blant annet spiseforstyrrelser, flink pike-syndromet og depresjon. Målet er å bygge et jentefelleskap som slår ned på uønsket adferd, og gi unge jenter redskaper til å takle vanskelige situasjoner, og samtidig bygge seg selv og andre jenter opp. Sakprosa for ungdomstrinnet.
Før dere leser gjennom denne reviewen, jeg har ingenting imot forfatterne personlig, jeg respekterer dem begge og synes det er tøft å stå opp for sitt. Jeg er derimot litt uenig i mye av det de skriver, og synes det er nødvendig å ta opp noen av problemene.
Jeg er litt usikker på om denne boken er ment som en faktisk selvhjelpsbok og følger «feministisk førstehjelp» begrepet, eller om hele boken er ment som en morsom spøk rettet mot unge jenter i begynnelsen av barneskolen. Ikke misforstå, jeg er klar over at boken er rettet mot et litt yngre publikum, men en hver bok om feminisme er en bok verdt å få med seg. De blander ofte inn engelske ord, smilefjes, emojis og andre ting som var litt for mye for min smak.
Boken begynner med #squadgoals, quiz om du kan være med i jenteloven-squaden (spoiler: alle får være med), en kort forklaring på hva sexisme er og går igjennom typiske myter om feminisme. Allerede på de første sidene reagerte jeg på språkbruken, og hvordan det fikk boken til å virke litt useriøs.
Feminisme er noe som gang på gang viser seg å være viktig i dagens samfunn, ulikheter mellom kjønn er fortsatt et utrolig stort problem som må fikses på. Jenteloven tar opp viktige temaer som kvinners stemmerett, når kvinner fikk lov til å utdanne seg, problemene med skillet når det kommer til jenteting som sminke og pynting, og gutteting som fart og morro. Boken inneholder historier fra deres egen barndom, deres erfaringer, lister, tips og sitater, noe som fungerer ganske greit alt i alt.
Problemet mitt derimot, er selve feminismen og den motsiende delen av boken jeg ikke klarer å se bortifra. Hvordan håndtere «mansplaining» og hersketeknikker? bruk hersketeknikker for å «ta igjen». Kommer klassens klovn med ekle kommentarer? svar ekkelt tilbake, «syyykt kult at faren din har sterke meninger, men bare et rolig tips sweetie, samfunnet har forandret seg». Man kommer ingen vei hvis vi skal behandle andre på samme dårlige måte, personlig tror jeg ikke likestilling kommer til å gå noen vei hvis kvinner er spydig tilbake, snakker til andre som om de er små barn, og dette er også grunnen til at boken ble tolket som litt useriøs i mine øyne. Jeg sier på ingen måte at kvinner ikke burde stå opp for seg selv og svare tilbake, men man slår ikke hersketeknikker ved å bruke hersketeknikker. Kan man klage over en sak hvor begge gjør samme feilen? Igjen, det kalles «feministisk førstehjelp», men endte opp med å være spydige comebacks til teite gutter.
Noe de også tok opp var komplimenter, spesielt ordet flink eller «flink pike». Måten det ble skrevet på var bare «Det å kalle en jente flink bidrar bare til mer press fordi da må de leve opp til dine forventninger!!».
«En flink pike er flink fordi hun er den hun er. Hun tar gjerne imot bekreftelse (hva er vel bedre enn litt bekreftelse i monitor? ;)), men hun vil ha seg frabedt at du kaller henne flink som om det er noe negativt.»
Jeg kjenner verken Ulrikke eller Sofie personlig, så jeg kan ikke si jeg skjønner hva de mener med smilefjesene. Men de aller fleste jeg kjenner (meg selv inkludert) tenker at ;)) ikke er noe man bruker når man skal diskutere og få fram et poeng. Nå pirker jeg bare, men det er litt som mansplaining som ble tatt opp tidligere i boken, menn som prøver å bevise at de vet mer enn deg og derfor føler trangen til å forklare det til deg som om du ikke forstår ting selv. Litt «kjære deg ;))» vibes.
Noe jeg reagerte sterkt på var listen over kjente kvinner de liker å følge på sosiale medier, to av dem Amy Schumer og Lena Dunham.. To av de mest populære «white feminist» kvinnene man kan finne på sosiale medier. Amy bruker andres vitser og nekter for det selv om det finnes videobevis, og vitsen er kopiert ord for ord. En person som gang på gang har kommet med rasistiske vitser ("I used to date Hispanic guys, but now I prefer consensual", "Black people are just like us except they're not scared of black people", "My Asian friend kim is really excited she just met a great guy that looks just like her dad... and her mom... and... nevermind."), en person som gjorde «narr» av et tragisk dødsfall kort tid etter det hadde skjedd, the list goes on. («I know you were thinking, ‘It could have been me,’ and I know we were all thinking ‘Why wasn’t it?»)
Lena som har sagt hun skulle ønske hun tok abort for å «vise støtte» til kvinner, uten å tenke på hvor traumatisk abort kan være for en kvinne. En kvinne som antok hva en annen mann tenkte om henne fordi han ikke snakket med henne. «He was like, ‘That’s a marshmallow. That’s a child. That’s a dog.’». En kvinne som har forsvart en mann som ble anklaget for voldtekt med en gang, uten å høre offerets side av saken. En kvinne som fikk kritikk for at serien hennes Girls kun dreier seg om hvite cis-kvinner og for rasistiske kommentarer, og svarte «No one would be calling me a racist if they knew how badly I wanted to fuck Drake». En kvinne som åpent skrev i boken sin at hun hadde fått lillesøsteren sin til å ta på henne og omvendt.
«One day, as I sat in our driveway in Long Island playing with blocks and buckets, my curiosity got the best of me. Grace was sitting up, babbling and smiling, and I leaned down between her legs and carefully spread open her vagina. She didn’t resist».
Her er en artikkel som forklarer hvorfor disse damene IKKE er gode feministiske fordeler, og som går gjennom hvorfor «white feminism» er et stort problem. https://www.themarysue.com/amy-schume...
Jeg kunne sagt så mye mer om denne boken, og jeg beklager for at bokanmeldelsen ble negativ. Men la oss ikke glemme de gode tingene de snakker om, faren med spiseforstyrrelser, hvor vanskelig det er å skaffe seg hjelp for psykiske problemer, faktum at 100 000 ungdommer i Norge lider av spiseforstyrrelser, og at i Europa er anoreksi den tredje største dødsårsaken for tenåringsjenter, etter ulykker og kreft. De skriver om hvor viktig det er å ikke holde ting tilbake fordi andre avbryter deg, hvor viktig det er å stå opp for seg selv og si det du mener. Tips til hvordan man kan få bedre selvtillit og fjerne mennesker som påvirker deg negativt. Det er HELT klart viktige deler av boken som ikke burde overses.
3,5 stars! I liked the personal bits a lot but there were some annoying typos and a bit unstructured that took my focus a bit. But its important themes and I dont think the actual target group will mind that much.
Skulle bare bla i denne, men endte opp med å sluke den fra perm til perm. Ikke nødvendigvis helt på plass, men jeg trakk både på smilebåndet, og jeg felte noen tunge tårer. Tror og håper jenter som vokser opp i dag finner nytte i den, uansett hva jeg som voksen mener etter å ha lest den.
Tja. Jeg er redd denne boka drukner litt i smileys, engelske begreper og det faktum at de foreslår hersketeknikker og nedverdigende kommentarer som «gode svar» til negative kommentarer. Det skal sies at jeg ikke er i målgruppa, og at jeg kanskje hadde oppfattet boka annerledes da jeg var 13-14-15-16 år, men jeg hadde faktisk håpet på noen enda litt mer dyptgående råd eller anbefalinger.
En god del viktig informasjon om seksuelle overgrep, feminisme og psykiske lidelser som jeg er glad for at er inkludert i denne boka.
21-årige mig får ikke nogen ny viden ud af at læse denne bog. Jeg er bevidst om, hvad feminisme er, hvad det betyder for mig, hvad det betyder for mine medmennesker og hvor vigtigt det er. Dog får de sat begreber på nogle fænomener jeg i praksis har kendt til, men ikke har kendt begreberne på, så det er jo meget fint. Men denne bog er super god til alle (pre)teenagere derude - piger såvel som drenge. Der er så mange vigtige pointer i den her bog - og Ulrikkes og Sofies historier er så vigtige! Overordnet set, er den her bog nok en af de vigtigste jeg længe har læst (pånær "Why I'm no longer talking to white people" - og jeg synes, at forældre har et ansvar, når det kommer til at få deres børn til at læse den her bog. Den er så sigende for hvordan nogle (desværre) opfører sig i dag, og hvordan vi alle bør opføre os!
først må jeg bare si at jeg fikk skikkelig vondt av jentene/forfatterne da jeg leste deres personlige historier - de har kommet seg gjennom mye dritt, det står det respekt av!
boka hadde mange gode tips, likte godt alle forsalgene til gode motsvar du kan bruke når du får kommentarer som "har du mensen; eller?"
likte også formatet på boka, måten den var bygd opp på gjorde den veldig lett å lese, og det ble aldri kjedelig. fargene, de små tegneseriene/illustrasjonene og sitatene gjorde boka "kul" og ungdommelig
og ikke minst forteller boka godt og på en enkel måte hva sexisme er og hvorfor vi fortsatt trenger kvinnekamp også her i Norge, ikke bare i resten av verden
Nyttig lesestoff. Hvordan tenker ei som sliter med spiseforstyrrelse, hvor langt det kan gå før en ikke ønsker å leve. Hva det vil si å være deprimert, og ikke minst hvordan kan jeg hjelpe. En bok som alle unge jenter bør lese før man havner i den nedadgående spiral selv.
Jenteloven – Feministisk førstehjælp af Sofie Frøysaa & Ulrikke Falch er én af de vigtigste udgivelser i 2018. Da jeg så, at denne bog var på vej, glædede jeg mig virkelig til at se, hvad det var for noget, og da jeg fik den i hånden, så vidste jeg bare, at det var et match in heaven. Denne bog er god, fordi den er så ufattelig vigtig lige nu. Den bidrager med selvtillid og italesætter, at det er okay ikke altid at være okay. Man skal ikke skærme sig selv for verden. Man skal ikke negligere sig selv eller sine følelser – og det er okay at sige fra, når man føler, at ens grænser overskrides.
Denne bog præsenteres forskellige emner som seksualitet, psykisk sygdom, grænser og hvornår man overskrider dem, at sige fra, at lære sig selv at kende, at give sig selv et skulderklap. Samtidig er det en bog, der forsøger at sætte spørgsmål og bryde tabuer. Der er hudløs ærlige berettelser fra både Sofie Frøysaa og Ulrikke Falch om blandt andet spiseforstyrrelse, psykisk sygdom og depression. Der filtreres ikke og man får historier fra deres egne liv – uanset om det er på godt eller ondt.
Samtidig med at der er tunge emner på spil, så er der en rummelig tillid mellem forfatter og læser, og at det er åbenhed om at italesætter det, der gør ondt, og prøve sin stemme til at styrke selvtillid, bevidsthed, støtte kvinder imellem og hvad girl power egentlig er.
Er det at være tynd? At se ud på en bestemt måde? Næh. Det handler tværtimod at føle sig godt tilpas i sin egen hud og acceptere det ved sig selv, man måske ikke er vildt glad for, men stadig gøre det til en styrke. Man er ikke perfekt, men det er der ikke nogen, der er. Så enkelt er det.
I denne bog er der ærlighed, sårbarhed og en direkte tone. Samtidig er der også varme, tillid og rummelighed. Alle har en stemme – det handler bare om at bruge den.
Dette er bogen, som mange unge piger har brug for – og uanset hvor gammel du er, så vil den give dig styrke og en ordentlig omgang girlpower. Jeg er meget stolt af at være kvinde, at være læser af denne bog og at to seje, unge kvinder kan bruge deres platform til at sprede budskabet om en så vigtig sag som denne – empowerment, girl power og accept.
Er DU klar til at joine squadet? Det har jeg været længe! Virkelig flot og ufattelig vigtig udgivelse! 5 stjerner – no doubt about that.
Denne var kul! Likte «formatet» og skrivemåten. Trakk på smilebåndet flere ganger av morsomme kommentarer. Mange gode poenger og formuleringer. Skulle likt å hatt den i bokylla mi når jeg gikk på ungdomsskolen!
I enjoyed this a lot, even if I think it's aimed at a younger audience. The book has a very informal, internet-like writing style, which could easily turn people off from it if they would prefer a more formal, academic work about feminism. Which this book definetively isn't. What it is, however, is a book for young girls who aren't yet or don't want to be active activists who want to be more aware and learn tips for how they can feel more in charge of their life. The book also has heartbreaking parts written by the authors about how they struggled when they were young, that were honestly a bit inspiring to read. They let you know that they have struggled and suffered, but the authors have obviously achieved a lot regardless of it. If you read this work to learn how to be an adult dealing with sexism, then this probably isn't for you. If you're a teen without any way to actively change your society, this is a good book that will relate to you, give you some tips on how to fight back and deal with life, all while not taking itself too seriously.
Bogen indeholder rigtig meget godt og en masse gode informationer, og især de personlige historier gjorde noget virkelig godt for bogen. Desuden kan jeg også utrolig godt lide måden den er skrevet og opsat på, og den fik mig flere gange virkelig til at tænke over og overveje forskellige ting, som det egentlig er mærkeligt, vi bare accepterer som en naturlig del af hverdagen - pluspoint for det! MEN jeg synes desværre også, at bogen indeholder nogle lidt uheldige generaliseringer, og der hvor det gik helt galt for mig, var da jeg læste om, at man aldrig skal finde sig i at blive talt nedladende til - men hvis det sker, så skal man åbenbart sende et lige så nedladende svar tilbage? Hmm...🤨
Vaikka suhtaudunkin vähän skeptisesti erilaisiin voimakirjoihin halusin lukea tämän ihan vain Ulrikke Falchin takia. Yle Areenasta löytävä Falchin F-ordet-sarja on nimittäin loistava! Kirja oli kuitenkin aika mitäänsanomaton. Jotenkin teennäinen muun tekstin lomassa olevien englanninkielisten ilmausten takia. Koin myös, että muutamaa kohtaa lukuunottamatta kirja keskittyi vain kahteen sukupuoleen ja heterosuhteisiin. Ehkä joku saa tästä jotain irti, oli tässä joitain ihan toimivan oloisia konkreettisia toimintatapoja ja vinkkejä. Ja sainpahan Helmet-lukuhaasteen kohdan "Kirja on alunperin julkaistu kielellä jota et osaa" täytettyä.
Jeg hadde så lyst til å like denne. Men nei. Kanskje jeg hadde likt den for et halvt liv siden når jeg var midt inne i turbulente tenåringsår. Men denne var full av kleine, og slemme svar på kommentarer fra kjipe gutter, og det er ikke sånn jeg tenker er den rette måten å lære opp unge feminister. Ved å være slem og bevisst stygg mot andre. Jeg likte godt historiene til Ulrikke og Sofie fra egen oppvekst. Men mye av det andre var fjas. Men så er jeg vel ikke helt i målgruppen.
Wonderful and mind blowing book! I too wish that this would have been written earlier, when I was a teenager. But, then again, this is good book to read even in your thirdies or in what ever age you're in!
It's quite shocking to read how much things have happened to Ulrikke and Sofie. But it's good they are telling things openly and without shame.
I'm in to make my best in the fight for equal society!
This book is definitely going for my 'book talk' list for 7th graders and older.
3.5 stars. I didn't learn anything I didn't already know about heavy topics like assault, sexuality, gender stereotypes, feminism etc. but the personal input was brave and interesting. It also explains the different topics with a strong no bullshit narrative. A very different book than my usual picks but I liked it!
Både språk og form på teksten tilseier at eg er langt eldre enn den tenkte målgruppa for denne boka, men det er triveleg lesnad likevel. Du får historiene til forfattarane fortalt i bolkar, fine illustrasjonar av Ida Neverdahl og fornya glød til å kjempe for likestilling. Det er viktig, ikkje minst for den oppvoksande generasjonen.
En vigtig bog med nogle stærke historier og gode pointer. For et yngre publikum tror jeg, det kan blive en vigtig brik i at indse deres eget værd. Kunne dog godt trænge til lidt mere gennemarbejdning, det blev lidt en rodet fornøjelse - og ikke alle rådene i bogen er lige gode. Desuden mangler der en kæmpe trigger warning.
Fine pointer i øjenhøjde med unge teenagere, men samtidig en mærkelig blanding af tegneserier, emojis og nogle virkeligt mørke baggrundshistorier om spiseforstyrrelser, depression og selvmordsforsøg.
Særligt de personlige dele rørte mig rigtig dybt. Både Ulrikke og Sofies historier giver genklang i mit private og professionelle liv, og jeg har helt klart tænkt mig at anbefale bogen til nogle af de piger, jeg arbejder med. Sofies stærke afslutning fik mig til at fælde en lille tåre.
This book is extremely basic in terms of explaining feminism and sexism. You have to be very young to get anything useful out of the book you didn’t already know. But the personal stories were so good, important and hard to read.
Denne burde være obligatorisk å lese når man er ung, rett på sak og med konkrete tips til hvordan håndtere potensielt vanskelige situasjoner. Føler meg dog litt for gammel for innholdet selv idag.
reading all this from ulrikke, especially from the point of view of also having a "better" twin was so relieving, and it made me feel so connected and wholesome.
Boka tar opp et interessant tema og er veldig godt satt opp for å nå ut til unge jenter. Men, og det er et stort men her. Dette var et av mine første feministiske verk jeg leste, og jeg må si det ble litt overveldende til tider og nesten litt aggressivt. Jeg har siden lest flere feministiske tekster som formidler det samme budskapet, men på en måte som gjør det lettere for leseren å konsumere og reflektere over.