Gutter og jenter sitter og venter på en bok som realiserer det ubrukte fiksjonspotensialet i norske barnesanger. Og nå er den her. (Og bare for å unngå misforståelser: Ja, det er denne boken. Som du leser om akkurat nå.) De femten historiene i Du og jeg og Vito rammes inn av kjente strofer, men utforsker hittil ukjent terreng, der stammende munker, tømmerrenner og maisprodusenten Green Giant opptrer for første gang i én og samme bok.
Dette er årets morsomste bok for meg. Denne var veldig veldig veldig gøyal. og intelligent. Ragnar Hovland-vibes, morsomme referanser, en figur som het Åsne, DNV GL ble nevnt, Erna Solberg tatt på kornet, satire - utenriks (kanskje ikke så mye) og innenriks, Sveinung Rotevatn dukket opp, nei hva mer trenger du å vite? Den er også gul og fin - vil se bra ut i bokhylla.
Denne var utrolig gøy.
Gå ut og kjøp den - til fullpris. Gi den til alle til jul.
Nei, denne likte jeg svært godt.
Jeg glemte å si at konseptet med barnesangene funka kjempe bra - veldig gøy!
Den morsomste boka jeg har lest i år, om ikke noensinne. Jeg har ledd høyt, fnisende, hikstende, til irritasjon for menneskene rundt meg. For en bok, for en ide, for en gjennomføring! Hurra for at denne boka finnes!
I jungelen av skjønnlitteratur med jevnt over tung/trist tematikk, er Bjarte Arneson rett og slett et durabelig friskt pust (dog til ingen forkleinelse overhodet for all den fantastiske litteraturen vi stadig får servert). Ikke dermed sagt at det ikke er noen seriøse undertoner her, heller, men han makter å pakke det inn i tankemessige kvantesprang, så å si.
Å ta utgangspunkt i norske sanger og bygge historier derfra er rett og slett vanvittig artig, og utrolig godt løst. Arneson legger inn krumspring og vendinger du ikke ser komme, og jeg tok meg selv i å få store øyne og le høyt opptil flere ganger.
Dette er den andre boka jeg leser av Arneson, og han fortjener mye, mye mer oppmerksomhet - en av de mest spennende forfatterne jeg har lest de siste åra, banna bein.
Ei lita perla av ei bok. Godt med noko som røsker i den begravelses-triste tidsånda til norske bøker, kun med å væra ei bok på 15 små fortellinger som kan handla om så mangt: så lenge den åpner med ei åpningslinja fra ei barne-regla. Herlig.
Språket er usannsynlig godt her, falt pladask så og sei fra start. Det er morsomt, sånn "le høgt, sånn herlig genuint" høgt, som fyller rommet regelmessig. Det er og ein underliggende skjørhet og kjærlighet her som knyter alt sammen på ein nydelig måte. Det hadde nok funka sjølv om det nesten er tilnærma umulig, og dette kaster eg ikkje lett ut, om det var kun humor heile veien. Det hadde nok fortsatt flytt like lett sjølv om det er heilt urimelig vanskelig, og krever heilt enorme ting fra ein forfatter å skriva ei komedie-bok som kun lener seg på å riska at leseren kommer til å gapskratta heile veien, fordi det hen skriv er så sidesprengande hysterisk. Men heile den novella av ein setning er tross alt bare hypotetisk. Det er ein dose skjørhet inni her, og det balanserer ting ut nydelig.
Eg har dei to andre bøkene i hylla og de blir å lesa sporenstreks. Om ikkje lenge hvertfall. Den eine, den choose-your-own-adventure boka, ønska eg meg til jul eit år for lenge sia, men leste den aldri. Husker ikkje koffor eg visste om den eller ønska meg den, men det er ein historie for ein anna timeline evt åndenes makt.
A funny and surprisingly intelligent book! Exceptionally random regarding what to expect from stories beginning with sentences taken from Norwegian folk songs! If it is such a thing as something to expect with such criteria. This book will surely make me read everything else Bjarte Arneson has written!
Denne koste jeg meg med, ja jeg lo høyt flere ganger. Selve konseptet er litt søkt, noveller som tar utgangspunkt i første linje i kjente barnesanger. Forbindelsen mellom denne linjen og selve novellen er tidvis svært tynn. Men det er tydelig at selve konseptet har gitt Arneson masse inspirasjon til historier som spriker i mange retninger men som alle er satt i en slags alternativ nåtid eller nær framtid. Ofte svært tankevekkende. En sterk firer.
Nok en Juvél fra Bjarte Arneson. Lo høy av flere av novellene. Synes konseptet rundt å bruke kjente barnesanger som utgangspunkt for nokså ville ideer var skikkelig morsomt, og som forfatteren (i en cameo i en av novellene) sa: hvorfor skal alle bøker handle om realistiske beskrivelser av en shitty oppvekst på et møkkasted? Hvorfor begrense forfatterskapet til å kun omhandle ting som har funnet sted ellerkunne ha skjedd, i stedet for å la fantasien få fritt rom til å utfolde seg?
Veldig morsom, bra bok å lesa. Siste teksten er alt eg liker med fiksjonsbøker, og tar for seg alt eg savner. Den om Mikkel R.E.V. er priceless, det er jævlig morsomt når mora sitter med presten på slutten der.