Faren til Oda triller sykkelen hennar i garasjen. No skal ikkje Oda bruke han meir. Ho har så dårleg balanse, men dette var absolutt siste gong Oda skal falle og slå seg. Det er historia Oda fortel til alle dei som spør. Men både ho og mora veit at sanninga er noko heilt anna. At sanninga er ei historie Oda ikkje klarar å fortelje til nokon. Ikkje til far. Ikkje til læraren. Ikkje til bestevenen, Milad, sjølv om han har opplevd mykje verre ting før han kom til bygda der Oda bur.
Brynjulf Jung Tjønn is an author and journalist who lives in Oslo, Norway. He made his literary début with the novel Eg kom for å elske in 2002 and his début as a children’s author with Tomorrow We Will Sit in the Sun (I morgen skal vi sitte i solen). His YA novel Så vakker du er was awarded the Brage Prize for best children’s and youth book in 2013. Tjønn is also a journalist with the Norwegian Broadcasting Corporation. In 2001, he started the electronic press Jung Forlag, through which he operates the literary portal jung.no, as well as the journal Nordahl & eftf.
Leste denne boka på under en halvtime. Lettlest bok for barn/unge om Oda som blir utsatt for vold av mora si, og hverken tlf fortelle det til faren, læreren sin Hanne eller bestevennen Milad. Mor var snill før men begynte å slå etter at hun ble sykemeldt fra jobb pga. trøbbel med en hånd, noe som angivelig er Oda sin skyld uten at det forklares skikkelig. Historien oppleves ikke veldig troverdig når det kommer til beskrivelse av mors vold, og det er synd fordi temaet er viktig.
Dette er en veldig god og lettlest bok på nynorsk. Boka handler om en jente med en mor som slår. Jeg synes den klarte å håndtere tematikken på en veldig bra måte. Det ble ikke for overfladisk, men heller ikke for grafisk. Begynte å gråte på slutten. Kort og grei bok.
Tjønn er en interessant og dyktig forfatter som skriver engasjerende og åpent om en oppvekst som adoptert. Denne boken handler om ei lita jente som har en mor som sliter psykisk og lar det gå utover datteren sin. En sterk skildring av et elsk/frykt forhold mellom to mennesker.
I utgangspunktet en god historie, veldig viktig tema som tas opp. Men den var for tam. Hva skjedde med moren? Hvordan gikk det faktisk med Oda? Og faren?
Spennende bok om vold i familiære relasjoner, men følte ikke at jeg helt forsto hvorfor moren slo og noe særlig av dybden i det. Lettlest og enkel å følge. Veldig fin slutt
Da Oda var liten, var mor snill, men nå blir hun fra tid til annen svart i blikket, og da slår hun Oda. Dette klarer ikke Oda å fortelle til noen. I stedet lyver hun om blåmerkene. Hun sier ingenting til pappa som stadig er ute og reiser, ingenting til bestvennen Milad og ingenting til den undrende læreren.
Moren til Oda er arkitekt, og har et stadig økende problemer med en hånd som ikke lenger vil gjøre som hun vil. Vi aner at det er dette problemet som gjør at hun slår, hun slo nemlig ikke før hun ble syk. Det antydes også et sted at hun mener Oda er ansvarlig for at hun ble syk. Mens jeg leste ventet jeg hele tiden på at det skulle komme en forklaring på nettopp dette, men det gjør det ikke. Det mener jeg er en svakhet ved boka.
Forøvrig er det en lettlest bok om et alvorlig problem.