Ferdig med ting er en roman om intimitet, indre mørke og glimt av mulig lykke. Ilone er en hardtarbeidende student som liker å løfte tungt og presse maks på trening. Hun har vært i et forhold der den andre tråkket over en grense. Da hun møter Benjamin, må hun velge om det er plass til et annet menneske i livet hennes. Når gode ting skjer, har Ilone vanskelig for å tro at hun fortjener det.
Noen adjektiver som beskriver leseopplevelsen: Kjedelig. Flatt. Intetsigende. Overfladisk. Sveipende. Hastig. Substansløse. Trøttende. Distansert. Slik oppfatter jeg utførelsen om hovedpersonen Ilone som strever med mat, trening, studier og gutteproblemer i midten av 20-årene. Boka kunne til nøds, med mye tillagt godvilje, kalles impresjonistisk i stilen på grunn av de hastige skildringene. Det framstår imidlertid som dårlig håndverk snarere enn et bevisst og gjenomført virkemiddel. Beklager, men denne boka var verken interessant eller særlig godt skrevet, og dette er den mest nådeløse vurderingen jeg har skrevet av ei bok her inne. Det er alltids noe positivt å si, liksom, men her strever jeg med å finne noe.
«Ferdig med ting» er ei bok som får meg til å se mørkt på bokbransjen som pengemaskin. Jeg stiller spørsmål ved hvorfor den i det hele tatt har blitt ei bok fra forfatterens idé til forlagets satsning, redigering og utgivelse. Det framstår som for lett å bli forfatter dersom man har et halvveis kjent navn fra før, litt som kjendiser som blir med på «Fire stjerners middag» og åpner hjemmet sitt for «Se og hør» for å booste karrieren sin og sikre seg inntekter. Jeg har ingenting imot Kaur personlig, men jeg mener det er en betimelig bemerkning at det å være kjent som en offentlig stemme, uavhengig av hva, ikke ensbetydende med å være en allsidig og talentfull tusenkunstner av et renessansemenneske.
Kanskje jeg bare er grinebitersk og lei av denne tendensen i samfunnet. Kanskje jeg er lei av bøker som forsøker å skildre et indre lidelsestrykk og framstille det som noe originalt og formidlingsverdig.
Skjedde lite, følte ikke dette var en veldig spennende bok. Ga meg ikke mye, bortsett fra at det er mulig å kjenne seg igjen i noen sider ved hovedkarakteren.
Forsåvidt en grei bok, men jeg ble noe skuffet. Skildringene og beskrivelsene strakk ikke helt til for min del, og oppsummert ble jeg ikke spesielt imponert.