I Bipersonar møter vi menneske som lever liv som grensar opp til kvarandre, men der kvart liv samstundes er ei eiga, lukka verd. Guten Kjell stikk når far hans, Thomas, har truffe ei ny kvinne. Thomas sin bror lever i spenningsfeltet mellom to dominerande kvinner, og Kjell sin halvbror lever på kanten av lova. Til slut blir vi kjende med forfattaren Arnt, som ein kveld får besøk av Thomas, ein av bipersonane i den romanen han skriv på.
Bipersonar handlar om vilkåra for å kunne leve seg inn i andre menneskes verd, og vi følgjer den innfløkte veven som liva deira utgjer.
Carl Frode Tiller is a author, historian and musician. His works are in Nynorsk (lit. "New Norwegian"), one of the two official Norwegian standard languages . Tiller debuted in 2001 with the novel Skråninga (Downward Slope), which was recognized as the best initial work of the year with the Tarjei Vesaas' Debute Prize . Downward Slope was nominated for the Brageprisen (the Brage Prize is a juried award). In November 2007 Tiller was awarded the Brageprisen for his novel Innsirkling (Encirclement). In the fall of 2007 Innsirkling received the Norwegian Critics Prize for Literature and was nominated for the premiere Scandinavian literature prize, the Nordic Council's Literature Prize .
Andra boken jag läst av honom och tycker han är helt otrolig på att skriva dialog och skildra passiv aggressivitet och dålig stämning så det bara känns i hela kroppen. Väldigt mörk men också rolig, och bara liksom extremt träffande i allt den handlar om.
Elsker denne boka, som mye annet av Tiller. Bipersonar er følsom, trist og innsiktsfullt skrevet. Tiller er en mester på å skildre irrasjonelle, skamfulle indre tilstander, ambivalens og persondynamikk. Vi kommer tett på mange utvidede øyeblikk, f.eks. kan det å åpne en dør eller sløye en fisk ta to-tre sider, noe som nettopp får fram karakterenes indre liv. Stilen minner om Jon Fosse sin stream of consciousness, men mer rått og med mer faenskap.
Person- og familiedynamikken er dårlig og destruktiv, som ellers hos Tiller, men det er kanskje en ingrediens i historier som er interessante å fortelle. Komposisjonen består av kapitler med ulike jeg-personer. Alle karakterer er nettopp bipersoner i de andres liv. Dette gir et godt spenningsdriv. Karakterene og grunnfortellingen om et familieliv avsløres gradvis.
Det tar litt tid å bli kjent med hver enkelt karakter fordi kapitlene begynner med subjektive tankestrømmer og lite ytre handling - men det gjør også persongalleriet mer ekte og troverdig, synes jeg. Du kommer tett på, sakte.
Tiller´s evne til å sette seg inn i ulike menneskers kognitive funskjon er eksepsjonell. I denne romanen er spesielt skildringen av en utagerende gutt i 20-åra merkbart troverdig, jeg klarer som leser virkelig forstå hvordan noen kan ende opp som morder.
This entire review has been hidden because of spoilers.