Et barn dør - for sin mors hånd. Som snøen faller er en stramt komponert fortelling om en mor som ender med å ta livet av barnet sitt. Vi føres under huden på en fortvilet kvinne, fanget i et hendelsesforløp som synes uavvendelig. Men i Britt Karin Larsens stemningsmettede språk bryter også enkelte glimt av håp gjennom, øyeblikk som viser at historien kunne fått en annen utgang.
En mørk, mørk bok om avmakt og desperasjon så sterk at det ender fatalt. Forfatteren gjør et fantastisk stykke arbeid med å skildre omsorgssvikt, samtidig som hun gjør en enda mer imponerende jobb med å portrettere den som svikter omsorgsutøvelsen - og hvordan situasjonen eskalerer når far og barnevern setter barnet opp mot henne. Veksler mellom en mors håp for fremtiden og hennes mørkeste avgrunn.
Så tung å lese at jeg nesten angrer, derfor så enormt godt komponert at jeg ikke ville vært foruten.
Kjente at jeg ikke klarte å gå «all in» i historien på tidspunktet jeg leste den, så jeg lot meg gjerne ikke bli så berørt som jeg ellers ville blitt. Men altså, au....