Blåhvalen var nær ved å bli utryddet av den moderne hvalfangsten med raske båter, sprenggranater og harpunkanon. Lenge utgjorde Vestfold verdens hvalfangstsentrum, og på det meste forlot ti tusen norske menn familien og dro på hvalfangst i fremmede farvann. Det var et blodslit, og et eventyr. Helt fra starten kom det advarsler om at hvalene kunne bli utryddet. For blåhvalen var det på nære nippet. Underarten i Antarktis, som blir aller størst, regnes fortsatt som kritisk truet. I sluttspillet om blåhvalens skjebne ble Norge utfordret av både Storbritannia og Nazi-Tyskland, Japan og Sovjetunionen, som kastet seg inn i kampen om Sørishavets rikdommer. Hvaleventyret er en medrivende historie om blåhvalen og hvalfangsten. Den forteller om hvalenes årlige trekk mellom isen og varmere hav, om hvalfangernes livsfarlige pionerferder i polhavene, og om kampen for å redde de siste blåhvalene.
Hér er rakin saga stórhvalaveiða og þá einkum á stærstu tegundinni og stærsta dýri jarðar - steypireyðinni. Það er ekki falleg saga. Minnstu munaði að þessum hvölum yrði útrýmt með taumlausri rányrkju á síðustu öld. Lýsingarnar á því eru sláandi. Enn hefur steypireyðurin ekki náð að rétta fyllilega úr kútnum en hefur þó braggast nokkuð. Norðmenn voru þar lengst af í aðalhlutverki. Þetta byrjaði við Norður-Noreg, Svalbarða og Ísland og endaði í Suður-Íshafinu. Höfundurinn rekur þetta afar vel og hefur víða leitað fanga. Meðal annars fór hann til Íslands þegar hann var að viða að sér efni í bókina. Þessi fer á góðan stað í bókasafninu og verður geymd vel.
Hvalfangstens historie. God lesing for oss som elsket Moby Dick og Leviathan. Her fortelles den norske hvalfangshistorien, godt flettet med utvikling av bestanden og de politiske drakampene om fangst og fredning. Blåhvalen altså, jeg drømmer om å selv se den blåse!
"Hvaleventyret" ist ein Sachbuch für alle, die sich für die Geschichte des modernen Walfanges interessieren. Im Zentrum steht exemolarisch für das Schicksal aller Walarten die Jagdgeschichte auf den Blauwal, des größten Tieres der Erde. Sie beginnt im 19. Jahrhundert, als die menschliche Technik dem Tier an Geschwindigkeit überlegen wird, und endet mit dem Entschluss der Walfänger, sich Quoten aufzuerlegen, um ihr Geschäft nicht durch totale Ausrottung ihrer Haupteinnahmequelle zu gefährden. Der Walfang ist ein Beispiel, wie es die während der Industrialisierung entwickelten Techniken dem Menschen ermöglichen, die Natur zu unterwerfen und auszubeuten. "Hvaleventyret" ist absolut lesenswert, weil es wissenschaftliche Daten gut verständlich mit der Geschichtsschreibung vermengt, so dass dieses Sachbuch sich fast wie ein Abenteuerroman liest.