Elsk meg handler om en ung jente på vei inn i en av de sterkeste formene for avhengighet et ungt menneske kan oppleve: Forelskelse. Boka viser alle de utenkelige tingene man er villig til å gjøre for noen man har blitt avhengig av og som ikke nødvendigvis er avhengig av deg tilbake.
Sophie Elise tar fatt på et tema som stort sett fikk stå uberørt i debutboken hennes. Oppfølgeren Elsk meg er basert på en rekke svært personlige og litterært anlagte notater som hun opp gjennom årene har skrevet ned på telefonen sin, og gir et unikt og engasjerende innblikk i hvordan det er å være ung og forelska i 2018.
Skulle jeg lese en bok av en rosablogger jeg ikke har særlig mye til overs for? Nei, vet du hva! Men nå er det overstått og jeg ble positivt overrasket. Sophie skriver med innsikt og selvironi om det som kan gjøre den sterkeste kvinnen svak - forelskelse. Sophie forelsker seg som 21-åring i en mann som er omtrent 20 år eldre enn henne. Han interesserer seg egentlig ikke for henne, men hun løper avgårde etter hans pipe. Står opp ved midnatt for å sminke seg og reise over til ham. Levner sin pappa ved porten i snøen, fordi hennes kjære ber om oppmerksomhet. Denne teksten er noe de fleste kvinner vil kunne kjenne igjen seg i. Boken er lettlest, uventet godt skrevet og fengende.
Leste ut i et strekk! Jeg syns virkelig hun kan skrive, og det er - fortsatt - vondt å se hvordan hun har det med seg selv og hvordan hun strever med å passe inn. Men, hun reflekterer veldig godt rundt det.. Jeg elsker de random svingene hun tar i det hun skriver, hvordan hun klarer forklare styrke og svakhet i samme setning. Skriving er definitivt arenaen til Sophie Elise, jeg leser mer enn gjerne flere bøker av henne!
Its written very critically with a lot of irony and reflection. It didnt get five stars, Cause there were a few spelling mistakes here and there and that ruined the flow when I was reading it. A beautiful, sad story though and I think a lot of people can relate and learn from this
Jeg kjente jeg ofte ble sint over handlingene til Sophie da jeg leste denne boken. Jeg ble oppgitt og kjente på motvilje mot henne som kunne gjøre så idiotiske valg, men allikevel fortsatt jeg og lese, jeg kunne ikke stoppe, noe dro meg mot den. Det som dro meg mot den var det samme som utløste de negative følelsene, gjenkjennbarhet. Jeg ble ikke sint på henne, men på megselv, jeg hatet henne fordi jeg skammet meg over å selv opptre slik. Og det er nettopp dette med skammen som gjør at jeg er vilt imponert over henne. Hun har skrevet noe mange har følt på, som har gjort at vi har handlet på slike måter at vi skammer oss, og sjeldent snakker om det, eller vel, forteller hele historien. Og selv om det er vondt å lese ting som gjør at man føler seg avslørt å rå, så er det fint å kunne relatere.
Jeg elsker skrivingen og bøkene til Sophie Elise, og er nesten glad for at jeg utsatte lesingen av Elsk Meg som jeg hadde kjøpt for en god stund siden, for da sparte jeg en god bok som ga meg noen gode lesestunder på Sørlandet. Ikke bare drar hun inn leseren og gir deg vanskeligheter med å legge fra seg boken, men skrivingen hennes inspirerer og gir en eller annen form for ro i kroppen. Kanskje er det den behagelige måten hun skriver på, kanskje er det at du ikke føler deg helt gal som selv tenker på alt mulig rart. Hun er gjenkjennelig, hun er ikke-unnskyldende for det hun skriver og om måten hun føler seg på. Det er få som jeg tror klarer å ta seg selv så uhøytidelig som Sophie Elise.
tja. relativt godt skrevet, en del spennende betraktninger her. hu er jo veldig interessant menneske. vet ikke om jeg vil si at jeg koste meg, men ble jo tidvis fenget. litt se og hør-følelse over mye av greiene. anbefales om man liker henne og/eller er veldig interessert i den norske kjendissfæren?
Det er tydelig at Sophie Elise sitter igjen med noe etter all sin tid som blogger. Hun kan å skrive. Og hun kan å sette ord på følelser. Følelser jeg ikke visste jeg kjente meg igjen i før jeg leste dem. Dette er en god oppfølger til Forbilde, selv om forgjengeren etter min mening er hakket bedre.
Mange gjenkjennende tanker og personlige refleksjoner og vrangforestillinger som driver boka framover. Syns den var godt komponert. Et mesterverk er det ikke, men verdt å lese.
Høyrt som lydbok, lese av forfattaren sjølv. Dialekta trekk opp, men eg skulle ønskje at ho gjekk djupare inn på tema som fattigdom, utanforskap, å vere kvinne som utsletter seg sjølv for ein mann.
Det er ei veldig nær og sårbar bok, men med det kjem også hennar liv, som er så fjernt frå mitt eiget, inn. Ho fjerner meg fullstendig som leser når ho snakkar om luksusliv, taxiturer, å spontant hyre inn vaskedame fordi ‘han’ skal kome på besøk...
Ho er dessutan frykteleg provoserande som hovudkarakter, og det er ekstra vondt når det trass alt er ein ekte person med ekte kjensler og lengsler og alt som er, men faen, altså.
Språket var også litt for gjentakande og klisjéfylt for min smak. Historien var ikkje god nok i seg sjølv til å vege opp heller, for min del.
Elles fin bok, for all del, eg er sikker på at denne boka er akkurat det nokon treng no. Ho var berre ikkje for meg.
Sophie Elise klarer å sette ord på følelser som jeg tror mange har følt på. Når du er forelsket, og kanskje mer forelsket i den andre enn personen er i deg, og kanskje aller mest forelsket i idéen og drømmen om fremtiden. Og når det ikke går som du planlegger, fordi virkeligheten ikke stemmer med de idéene du får helt i begynnelsen av en ny forelskelse, det kan ta livsgnisten fra deg og knuse deg. Og noen ganger føles det ut som om det ikke er mulig at noen andre i hele verden har følt det sånn som du, aldri har noen elsket så hardt som deg, og aldri har noen hatt det så vondt som du har det nå. Men det stemmer vel aldri? En veldig god bok, med veldig gode forklaringen og dybde analyser av tankene du har når en forelskelse og en person tar over livet ditt. Jeg elsket denne!
Jeg likte denne boka og syns den var fin og modig, men jeg savnet dypere selvrefleksjon. Skulle ønske hun ville reflektere mer over hvorfor hun tror hun ble så obsessed som hun ble.
Denne boken setter ord på tanker og følelser som de fleste ikke engang tør å innrømme at de har hatt. Utrolig tøft gjort. Var redd denne boken skulle oppleves som en lang utlevering av andres feil og mangler (som dessverre andre influenceres kjærlighetsrelaterte bøker har vært tidligere), men hvis denne boken utleverer noen så er det i såfall Sophie Elise selv. Og det krever en hel del guts og selvinnsikt å gjøre på en så velykket, poetisk og "ekte" måte. Det er ikke alle som greier å skrive om en så hverdagslig og "normal" handling på denne måten som fanger leseren. Man kan si hva man vil om Isachsen, men å skrive, det kan hun.
Det er småting som drar ratingen min ned. Blant de er starten, hvor Isachsen er på en prisutdeling, som jeg personlig ikke følte det var en innledning som gav historien den oppbyggingen den fortjente.
Lettlest og spennende etter min mening. Sophie Elise (og bokforlaget) skriver på en ærlig og personlig måte som gjør at mange kan kjenne seg igjen i temaene hun skriver om. Interessant å se hvordan hun spesielt åpner seg opp om forholdet til flere menn som ikke gir henne trygghet eller kjærlighet, men utnytter hennes sårbarhet, som igjen ødelegger selvbildet hennes gang på gang. Som offentlig person er hun vant til både negativ og positiv oppmerksomhet, og denne boken er egentlig en refleksjon over hvordan dette påvirker hennes selvbilde. Noen kan nok ta lærdom av boka, da den inneholder (hennes egne) refleksjoner om hvordan man må finne verdi i seg selv før man søker etter den i andre. Klisjé? Ja. Uvanlige tanker? Nei. Revolusjonerende? Nja. Jeg vet ikke hvor mange selvbiografier fra influencere vi trenger, men ærlighet er jo alltid en fin ting.
Jeg har ikke lest en bok så fort siden jeg kan huske. Jeg elsker denne boken til tross for at intellektet mitt ikke sier seg enig. Boken snakker til den ekte oppplevelsen, og er så levende beskrevet at jeg nesten tror på hvert eneste ord. Kanskje appellerer den til min romatikk lesende tenåring som har vært bortgjemt inni meg siden da. Uansett elsker jeg denne boken. Antakelig fordi den vekker følelser fra egne opplevelser av kjærlighet og sorg. Hun treffer en nerve i meg og jeg kan ikke gi noe annet en full pott.
Boken er overraskende søt og sårbar. Språket er ganske repetativt, og historien mangler dybde. Den er ikke noe mesterverk, og jeg frykter at viten om at denne mannen er Henrik Thodesen gjør den mer spennende enn den hadde vært om man ikke hadde hatt et ansikt å legge til manns-karakteren. Den tilfeldige 'listen' som var tilfeldig lagt inn midt i boken uten en konsekvendt gjentagelse, og siste kapittel som helt ute av det blå er rettet mot 'deg' eller 'blogg-leseren' trekker boken ned fra fire til tre stjerner.
Jeg likte denne boken. Boken er veldig gjenkjennbar og sår om man har opplevd vond forelskelse. Jeg skulle ønske det var litt mer dybde i boken, feks. ville jeg likt å lese om hvordan relasjonen formet henne, hva hun lærte og tok med seg videre osv. Den er lettlest, og har noe repetitivt språk, men absolutt verdt å sette av en søndag til.
En kjærlighetshistorie som ender som et spørsmål om man noen gang elsker seg selv når du ber noen andre elsker deg. Historien føles litt enkelt skrevet, men noen avanserte ord slengt inn. Den føles intim som er fint, vi har vel alle kjent på ugjengjeldt kjærlighet? Sofie overrasker meg med på sin reise gjennom det.
Jeg likte skrivestilen godt, men selve historien synes jeg var ukomfortabel å lese om. Måten hun ble psykisk misbrukt av han: neeei! Midten av boken var helt ok, men føltes litt usammenhengende. Det jeg likte best med boken var slutten; den var veldig tilfredsstillende!
Ble ekstremt positivt overrasket av denne (mulig fordi jeg kjente meg så igjen i de følelsene og situasjonene hun beskriver). Det er interessant, hun reflekterer godt og skriver bra. Virkelig verdt å lese.
Likte denne boken veldig godt! Jeg kunne kjenne meg igjen i mye av det hun skrev, og når jeg ikke kjente meg igjen, var det fortsatt interessert fordi jeg følte jeg fikk oppleve tanker og følelser fra et nytt perspektiv. Jeg gleder meg til neste boken hennes!
Denne boka var overraskende bra. Jeg hadde ingen forventninger og synes det var interessant å høre denne historien om å være forelsket og hvor destruktiv dynamikken mellom de to var. Sophie Elise skriver godt.
I love this woman! She is so honest and real. I can feel her feelings. She does not sugar coat a thing. Sophie Elise tells it as it is. I feel so lucky to be able to be part of her life through her memoirs. I will read every thing she ever publishes.
Skummelt å se hvor avhengig man kan bli av en annen person, som i tillegg mishandler deg psykisk. Sophie kan virkelig å skrive, men jeg likte Forbilde mye bedre.