Sterkt og gripende om demens. Helene Sandvig mistet faren sin i 2015. Gjennom fem år hadde han langsomt forsvunnet inn i demens. Hvilke dilemmaer og utfordringer dukket opp da hun og søsknene skjønte at den aktive og flotte faren ikke lenger klarte seg alene, men nektet å flytte på sykehjem? Helene Sandvig har lang erfaring som helsejournalist, men følte seg likevel alene og avmektig i møtet med sykdommen, og med systemet som skulle hjelpe til, men som ikke alltid maktet det. Hun forteller sin egen historie for a dele erfaringer med andre i liknende situasjon, og for å gi et språk til sykdom, tap og død. Og for å minne oss på hvilke samtaler det er viktig å ta før det er for sent.
En fantastisk ærlig og personlig beskrivelse av demens, på en måte som både ufarliggjør og menneskeliggjør. Jeg satt igjen med mange tanker, og mye mer forståelse og toleranse.