იუაკიმ

by Tormod Haugen, დათო აკრიანი (Translator)

თურმუდ ჰაუგენის ნაწარმოების მთავარი გმირი - იუაკიმი, მოგვითრობს ისეთი პრობლემების შესახებ, როგორებიცაა: მამამის ნერვიული აშლილობა, მშობლებლის ოჯახურ თანაცხოვრებაში წარმოჩენილი პრობლემები და მისი დაპირისპირება თავისავე მეგობრებთან.

131 pages, Unknown Binding

Published January 1, 2011

About the author

Tormod Haugen var en norsk forfatter og oversetter. Han skrev en hel rekke stilsikre og gode barne- og ungdomsbøker, og er innenfor dette feltet en av sin generasjons mest sentrale og nyskapende forfattere.

Haugen debuterte med Ikke som i fjor i 1973. Den første boken og Til sommeren – kanskje (1974) var ordinære, men fra og med Nattfuglene (1975, som hørespill i NRK 1976) gikk Haugen nye veier, både i emnevalg og formbruk. Hans tema var det forsømte og sviktede moderne barnet. I Zeppelin (1976, filmatisert 1981) var barnet offer for idyllisert familieliv, i Synnadrøm (1977) for fraflytting og rotløshet, og i eventyrromanen Slottet det hvite (1980) for misbruk av farsautoritet.

Fantasien er kilde både til virkelighetsflukt og virkelighetserobring i den fantastiske barneboken Dagen som forsvant (1983), mens modernistiske grep preger ungdomsbøkene Vinterstedet (1984) og Romanen om Merkel Hanssen og Donna Winter og den store flukten (1986).

Etter eventyrromanen Farlig ferd (1988) fulgte tre stort anlagte bøker: «Filmromanen» Skriket fra jungelen (1989), Øglene kommer (1991) og Tsarens juveler (1992), som alle er preget av postmoderne sjangerblanding og av et sterkt sivilisasjonskritisk perspektiv.

I 1996 kom Georg og Gloria (og Edvard), en fortelling om kjærligheten, og året etter den frittstående fortsettelsen Hjerte og smerte (og Taj Mahal). I Luftvandreren (1999) skildrer han de voksnes vanskelige liv, men det er barnet som blir den lidende part. Prinsusse Klura og dragen (2002) og Prinsusse Klura og Pellus (2003) er bildebøker (illustrert av Anders Kaardahl) og Doris Day og tordnvær (2005) er fortellinger.

Reviews

[مجید اسطیری · Rating 4 out of 5]

سال های اول دبیرستان من هنوز سروش نوجوان میخواندم و در طول چند سالی که مخاطب جدی سروش نوجوان بودم (دوره قیصر امین پور که روانش به مینو همی شاد باد) یکی دو بار پیش آمد که کل یک کتاب را وسط مجله منتشر میکردند. مجله را که از روی دکه برمیداشتی احساس میکردی قطورتر است و بعد میدیدی وسط مجله یک داستان بلند هست که با کاغذ کاهی و سیاه و سفید چاپ شده. از جمله همین داستان لطیف و شیرین یواکیم. مخصوصا از این بابت برایم جالب بود که برای اولین بار میدیدم ماجرای عشق نوجوانانه در داستان مطرح شده و نمیدانم چطور از ممیزی گذشته بود

چند سال پیش اتفاقی دیدم توی خیابان مطهری روبروی دفتر سروش هستم. رفتم بالا و سراغ شماره های قدیمی سروش نوجوان را گرفتم. هیچی نبود! فقط آرشیو صحافی شده سالانه مجله ها بود. از خانمی که آنجا در سکوتی خلسه آور پشت میزش نشسته بود اجازه گرفتم و روی زمین نشستم و تند تند همان نسخه های آرشیوی را ورق زدم دنبال سه چهار تا داستانی که از خودم چاپ شده بود. این داستان را هم دیدم و عکس گرفتم. شاید سال 79 یا 80 بود که منتشر شد

[Fahim · Rating 3 out of 5]

سرد و غمگین 💘