Fyr og Flamme er kanskje Fløgstads aller beste - og mest kjende - roman. Den vart kritikarrost då den kom i 1980. Her følgjer vi den framstegsoptimistiske og vidgjetne arbeidarhelten Hertingen frå han er ein neve stor til han, så og seie, blir ein neve jord.
Romanens fiktive forteljar tar i forordet eit oppgjer med tradisjonell sosialrealisme, og ein kan seie at Fløgstad i denne romanen knyttar an til og hentar inspirasjon frå den latin-amerikansk magiske realisme; det kvardagslege glir over i det fantastiske.
This is a dual ISBN first edition (same physical book, two ISBNs). This page has the book club ISBN. The publisher, Samlaget's ISBN is 82-521-1803-8 / 978-82-521-1803-2.
Kjartan Fløgstad debuterte med diktsamlinga Valfart i 1968. Han studerte opprinneleg arkitektur ved Noregs Tekniske Høgskule i Trondheim, men skifta snart til litteratur- og språkvitskap ved Universitetet i Bergen. Fløgstad var ei tid industriarbeidar i heimbyen, og blei så «greaser» på eit norsk lasteskip i internasjonal fraktfart. I si tid som sjømann reiste han i ulike delar av verda, spesielt i Latin-Amerika, og erfaringane frå dette enorme kontinentet skulle få ein vesentleg innverknad på forfattarskapen. Kjartan Fløgstad har skrive seksten romanar og ei lang rekke essaysamlingar, dikt, skodespel og biografiar. Han har mellom anna fått Aschehougprisen, Nordisk Råds litteraturpris, Kritikerprisen, Noregs Mållags pris, Brageprisen og Gyldendalprisen. I 2008 fekk han Brages hederspris.
Irriterende, belærende, skarp, morsom, kompromissløs og mer til. Min mest nærliggende sammenligning er en krevende fjelltur - ikke alltid lettgått, og selv om ikke hver meter er en fest, er det sekvenser her som blir sittende i for livet.
Det er få bøker som i så stor grad lever opp til tittelen.
Boken er en slags magisk realistisk, marxistisk mentalitetshistorie som følger et bredt persongalleri fra det norske tettstedet Lovra gjennom flere generasjoner, og dokumenterer hvordan røyndommen forandrer seg i takt med samfunnsutviklinga. I oppbygginga av industrisamfunnet ser den mytiske helten Hertingen sosialismen som sin røyndom: "Kva er det denne karen gjer på desse trakter" "Eg skal frigjøres menneska ved å gjera meg sjølv fri." "Men det er umulig." "Det er mulig. Men eg vil prøva likevel."
I Gerhardsenepoken eksemplifiserer Styrkår Bruhøl en passiv konsumeristisk røyndom etter all dialektisk spenning og agitatorisk kraft har forsvunnet fra politikken: "Styrkår Bruhøl diskuterte berre store og omfattende og eigentleg uløyselege spørsmål, først og fremst veret."
Tilslutt møter vi flere av arbeidersklassen sønner i tida der ungdommen har begynt å gjøre bruk av flere kroppsåpninger enn bare den mest naturlige - her er det nye røyndommer etter historien om tidligere framskritt er glemt: "Statusjaget er ei jakt etter røyndom. Røyndommen er det same som status quo. Alle åtak på status quo er åtak på den verkelege verda, på sjølve røyndommen til Glen Helle."
Boken er ellers leken, med vakkert språk, skarp samfunnsanalyse, og lange sømløse avsporinger fra både høy- og lavkultur. Æ har kost mæ:-)
Ikkje den beste boka eg har lese i år, men den eg er mest imponert over at nokon har klart å skrive. Den har alt: Marxisme, magisk realisme, barnsleg humor, Ibsenparodi, politisk satire, digresjoner og avstikkarar både store og små, ei krimforteljing, og til og med litt homoerotikk.