What do you think?
Rate this book
Tre vegar til havet
Ei kvinne går ut til postkassa for å hente eit brev ho har venta på lenge. Eit brev som skal endre livet hennar.
Ei kvinne går gjennom gatene med ein trillekoffert. Ho skal ta hemn. Ho skal slå tilbake mot Staten. I kofferten ligg ein død katt.
Ei kvinne går lange turar langs havet med hunden sin. Når ho ikkje jobbar med å ringmerke fuglar, held ho seg mest for seg sjølv.
Dei tre historiene flettar seg saman til ei sterk forteljing om raseri, galskap og flukt frå fortida. I Tre vegar til havet skildrar Brit Bildøen avmakt i møte med byråkratiet og kva desperasjon kan gjere med eit anstendig menneske.
Ei kvinne går gjennom gatene med ein trillekoffert. Ho skal ta hemn. Ho skal slå tilbake mot Staten. I kofferten ligg ein død katt.
Ei kvinne går lange turar langs havet med hunden sin. Når ho ikkje jobbar med å ringmerke fuglar, held ho seg mest for seg sjølv.
Dei tre historiene flettar seg saman til ei sterk forteljing om raseri, galskap og flukt frå fortida. I Tre vegar til havet skildrar Brit Bildøen avmakt i møte med byråkratiet og kva desperasjon kan gjere med eit anstendig menneske.
- GenresFiction
155 pages, Hardcover
First published November 1, 2018
5 people are currently reading
121 people want to read
About the author
Brit Bildøen
25 books22 followersBrit Bildøen (født 28. januar 1962 i Ålesund) er en norsk forfatter og lyriker, oppvokst på Aukra. Bildøen er utdannet som, og har arbeidet som bibliotekar, har studert sosiologi og gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun arbeider nå som forfatter, gjendikter, oversetter, forlagskonsulent og litteraturkritiker, blant annet for Dagbladet fra 1996. Hun har vært medlem av Den norske forfatterforeningens litterære Råd. Hun var i 2001 festspilldikter for Dei nynorske festspela i Ørsta.
Bildøen debuterte litterært i 1991 med diktsamlingen «Bilde av menn», og har mottatt flere priser. Hennes roman «Tvillingfeber» (1998) ble dessuten nominert til Brageprisen. Romanen «Alt som er» (2004) ble som den første boken på nynorsk av en kvinnelig forfatter lansert som månedens bok i Bokklubben Nye Bøker.
(Source)
Bildøen debuterte litterært i 1991 med diktsamlingen «Bilde av menn», og har mottatt flere priser. Hennes roman «Tvillingfeber» (1998) ble dessuten nominert til Brageprisen. Romanen «Alt som er» (2004) ble som den første boken på nynorsk av en kvinnelig forfatter lansert som månedens bok i Bokklubben Nye Bøker.
(Source)
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 17 of 17 reviews
May 15, 2019
Dette er ei knallfin, lita bok som du absolutt bør lese! Tre historier blir til éi, og det handlar om det å vere ufrivillig barnlaus, om å vere godkjend som adoptivforelder men så få beskjed om at du er for gammal, og kva som skjer med eit normalt oppegåande og ressurssterkt menneske i møte med kalde og ansiktslause byråkratiet. Spanande som ein krim innimellom, fine og rolige situasjonar i andre, men òg politisk, noko som gjer at du sit att med både ei god kjensle og eit brennande engasjement for kor urettferdig og kjønnsdiskriminerande system vi har for adopsjonar i Noreg. Tilrådd!
March 8, 2019
Sår og godt fortalt fortelling om hva desperasjon kan drive et menneske til. Denne visste jeg ingenting om på forhånd, men omslaget vekket oppmerksomheten min på eBokBib. Jeg er glad for at jeg leste den. Anbefales!
July 5, 2025
4,5. Utrolig fin. Fremmedgjøringen hun opplever i møte med Staten. Det helbredende i naturen og med andre mennesker. Skrevet med mye innsikt.
«Korleis begynne? Korleis skildre det som skjedde denne dagen? Skildre det utan å bli melodramatisk. Skildre det utan at bli for privat»
«Korleis begynne? Korleis skildre det som skjedde denne dagen? Skildre det utan å bli melodramatisk. Skildre det utan at bli for privat»
December 22, 2020
Ble anbefalt denne av en foreleser da jeg tok forvaltningsrett. Endelig fikk jeg lest den! Sterkt om møtet mellom stat og menneske, etat og individ. Om hvor klart men kaldt det juridiske språket kan oppleves når det skal avgjøre noen av livets store spørsmål. Nydelig skrevet.
May 5, 2024
Godt skrevet om ufrivillig barnløshet og fugler
July 30, 2023
Roman frå 2018. Vi møter ei kvinne og historia hennar fortald gjennom tre framstillingar; kroppen, staten og eksilet. Da eg las, var eg lenge usikker på om dei var tre eller ei, men puslebitane passar sånn nokonlunde i hop. Vi får ikkje vite alt, så vi må dikte inn litt sjølv. Ei kvinne får ikkje til å bere fram barn, vil adoptere, men blir stoppa i prosessen på grunn av alder. Ho og mannen klagar og har lange, utmattande prosessar gåande med staten. Det byråkratiske språket står i hjarteskjerande kontrast til det språket kjenslene hennar får etter som ho blir desperat.
Ei anna framstilling er kvinna som har blitt ein stalker og som innvaderer livet og huset til saksbehandlaren. Eg nesten bit neglar når ho blir meir og meir dristig og tenker: stopp! Men det er ein galskap, eit ønske om hemn. Uhyggeleg, og kanskje litt forståeleg. Dei mest spennande delane av boka høyrer til kapitla som handlar om staten.
Den tredje framstillinga er eksilet. Eg les det som at det er kvinna i siste del av kronologien, etter at alt er over og ho har trukke seg tilbake. Ho jobbar ved eit fuglereservat, merkar og teller fuglar saman med andre. Ho vil helst vere aleine. Slipp ikkje folk innpå seg. To av kollegaene har ein romanse på gong, og ei som ikkje burde bli gravid, blir det. Sjølvsagt. For det er slik verda er.
Språket i boka er knapt og stramt. Ho viser oss noko, men slett ikkje alt. Eg har lytta og lest om kvarandre, slik eg likar. Da eg kom til slutten, køyrde eg bil og visste ikkje at eg nærma meg slutten. «Eksilet» er i hagen, ventar på gjest (med barn) og snakkar om å ikkje gå glipp av noko av blomstringa, tar med seg hunden og går inn for å lage kaffi. Ho kan virke positiv og i harmoni, men eg er usikker. Korleis vil dette gå? Det får eg ikkje vite. Boka stoppar der, og eg får dikte vidare sjølv.
Som ein oppsummering vil eg seie at boka handlar om ei kvinne og sorga over at ho ikkje kan få barn. I tillegg kjem problemene med systemet, med det sosiale og med livet i det store og heile. Sterk å lese. Tankevekkande og litt uhyggeleg. Det er gode skildringar av fugleliv, som eg ikkje veit så mykje om. Men eg reknar med at det mange likskapar mellom menneske og fuglar, og fridom og korleis ein utfaldar seg i livet.
Ei anna framstilling er kvinna som har blitt ein stalker og som innvaderer livet og huset til saksbehandlaren. Eg nesten bit neglar når ho blir meir og meir dristig og tenker: stopp! Men det er ein galskap, eit ønske om hemn. Uhyggeleg, og kanskje litt forståeleg. Dei mest spennande delane av boka høyrer til kapitla som handlar om staten.
Den tredje framstillinga er eksilet. Eg les det som at det er kvinna i siste del av kronologien, etter at alt er over og ho har trukke seg tilbake. Ho jobbar ved eit fuglereservat, merkar og teller fuglar saman med andre. Ho vil helst vere aleine. Slipp ikkje folk innpå seg. To av kollegaene har ein romanse på gong, og ei som ikkje burde bli gravid, blir det. Sjølvsagt. For det er slik verda er.
Språket i boka er knapt og stramt. Ho viser oss noko, men slett ikkje alt. Eg har lytta og lest om kvarandre, slik eg likar. Da eg kom til slutten, køyrde eg bil og visste ikkje at eg nærma meg slutten. «Eksilet» er i hagen, ventar på gjest (med barn) og snakkar om å ikkje gå glipp av noko av blomstringa, tar med seg hunden og går inn for å lage kaffi. Ho kan virke positiv og i harmoni, men eg er usikker. Korleis vil dette gå? Det får eg ikkje vite. Boka stoppar der, og eg får dikte vidare sjølv.
Som ein oppsummering vil eg seie at boka handlar om ei kvinne og sorga over at ho ikkje kan få barn. I tillegg kjem problemene med systemet, med det sosiale og med livet i det store og heile. Sterk å lese. Tankevekkande og litt uhyggeleg. Det er gode skildringar av fugleliv, som eg ikkje veit så mykje om. Men eg reknar med at det mange likskapar mellom menneske og fuglar, og fridom og korleis ein utfaldar seg i livet.
October 16, 2019
Ei sterk historie om ei kvinnes kamp mot "Staten".
Ei kvinne har vore gjennom ein lang adopsjonsprosess. I postkassa ligg eit brev som skal endre livet hennar.
Ei kvinne går gjennom gatene med ein trillekoffert. Ho skal ta hemn. Ho skal slå tilbake mot Staten. I kofferten ligg ein død katt.
Ei kvinne går lange turar langs havet med hunden sin. Når ho ikkje jobbar med å ringmerke fuglar, held ho seg mest for seg sjølv.
Dei tre historiene flettar seg saman til ei sterk forteljing om raseri, galskap og flukt frå fortida. I Tre vegar til havet»skildrar Brit Bildøen avmakt i møte med byråkratiet og kva desperasjon kan gjere med eit menneske. Samstundes teiknar ho eit urovekkjande bilde av ei tid der fugleartar forsvinn i rasande fart, og der menneske kjenner seg åleine blant sine eigne.
Ei kvinne har vore gjennom ein lang adopsjonsprosess. I postkassa ligg eit brev som skal endre livet hennar.
Ei kvinne går gjennom gatene med ein trillekoffert. Ho skal ta hemn. Ho skal slå tilbake mot Staten. I kofferten ligg ein død katt.
Ei kvinne går lange turar langs havet med hunden sin. Når ho ikkje jobbar med å ringmerke fuglar, held ho seg mest for seg sjølv.
Dei tre historiene flettar seg saman til ei sterk forteljing om raseri, galskap og flukt frå fortida. I Tre vegar til havet»skildrar Brit Bildøen avmakt i møte med byråkratiet og kva desperasjon kan gjere med eit menneske. Samstundes teiknar ho eit urovekkjande bilde av ei tid der fugleartar forsvinn i rasande fart, og der menneske kjenner seg åleine blant sine eigne.
March 22, 2020
Nok en gang har jeg valgt bok bassert på omslag og tittel, men som vanlig vil jeg ikke påstå at det var en tabbe. Denne boken er vanskelig, trist og fin.
Man følger tre forskjellige fortellinger som alle flettes sammen på et vis etterhvert. Jeg opplever at boka på mange måter handler om sorg, og systemer - staten - byråkratiet. Hvor forferdlig vanskelig og tungvint systemet kan være, og hvor urettferdig man kan bli behandlet. Også handler den om forsoning, med seg selv, situsjonen og livet man lever og skal leve. En nydelig, lettlest bok som jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg.
Man følger tre forskjellige fortellinger som alle flettes sammen på et vis etterhvert. Jeg opplever at boka på mange måter handler om sorg, og systemer - staten - byråkratiet. Hvor forferdlig vanskelig og tungvint systemet kan være, og hvor urettferdig man kan bli behandlet. Også handler den om forsoning, med seg selv, situsjonen og livet man lever og skal leve. En nydelig, lettlest bok som jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg.
August 5, 2025
Denne boken har både herlige naturskildringer og intens spenning. Vi følger en kvinnes rolige liv på en fuglestasjon. Samtidig er det tydelig at noe ubehagelig har skjedd i fortiden. Dette foregår i en parallelle historier som både skaper spenning og viser en vanlig families maktesløshet i kamp med myndighetene.
Read
September 2, 2019Natta har vore full av dramar. Dei bleiknar fort her ute i lyset, men framleis er det noko som rører seg der ute i ytterkantene, skuggeaktig. Som alltid har man gløymt samanhengen, og som alltid sit det att ein varme, som etter ei berøring.
June 1, 2021
Vondt og sårt om ufrivillig barnløshet og maktesløsheten jeg-personen kjenner på i møte med byråkratiet rundt adopsjon. Innsikt i hva mennesker kan få seg til å gjøre når de kjenner på sorg og fortvilelse. Likte godt hvordan Bildøen skriver.
September 28, 2024
Knallgod!
October 28, 2024
Nydelig roman
February 9, 2025
Nydelig roman. Om å ikke kunne få barn, om naturens endringer, om å være i hendene på andre, om relasjoner. Elsket dramaturgien.
Nydelig språk. Rett og slett godt håndverk.
Nydelig språk. Rett og slett godt håndverk.
February 12, 2025
Ein god bok! Eg likte han, sjølv om eg strevde med å lese "staten" omg eg lukka øya og hadde vondt i magan
January 3, 2025
Tre vegar til havet er en vakker og tankevekkende roman som tar opp temaer om (ufrivillig) barnløshet, familierelasjoner, skilsmisse og håpløshet.
Vi følger en navnløs kvinne som jobber som lærer i Oslo fram til hun blir sendt i eksil. I to av romanens perspektiver er hun hovedpersonen, mens i den siste er hun mer i bakgrunnen, mer en observatør av andres kjærlighetsrelasjoner. Handlingen hopper frem og tilbake i tid mellom fortid og nåtid der vi følger de tre forskjellige perspektivene:
1. Kroppen: foregår i fortid der kvinnen er gift og står i kø om adopsjon, ender med skilsmisse
2. Eksilet: nåtid, kvinnen jobber på fugleobservatoriet, skildrer mye naturen og nyter solværet, har hverdagslige bekymringer
3. Staten: også i fortid, skrevet i tredjeperson om «kvinna» - hun distanserer seg fra handlingene sine. Også det mest intense perspektivet ettersom hun begynner å forfølge han som ga dem avslag på adopsjonen, i tillegg til mer ekstreme ting…
Dyr er en viktig del av romanen, og ofte vises det likhet mellom mennesker og dyr. For eksempel i Eksilet spiller fugler en viktig rolle og symboliserer flere av karakterene (rypene har ikke klart å fått barn, likt som kvinnen). Vi ser også ulike familieskjebner med framvisningen av ulike familier (familien til kvinnen, til saksbehandleren, til Øyvind, den potensielle familien til den gravide kollegaen osv.). Det er masse varianter av å ha barn og å være en familie, men interessant nok ingen kjernefamilier med både mor og far.
Jeg likte romanen, den var annerledes og fint skrevet. Tittelen er veldig poetisk, nesten overdrevet så, og romanen er full av metaforer, similer og symbolikk. Det er flere ting å fokusere på når man leser, og nye ting man legger merke til. Favoritt perspektivet mitt var nok Staten, hvor kvinnen er på sitt laveste og oppfører seg nærmest psykotisk (leverer en død katt i en koffert, skriker som et dyr, osv).
Jeg ble jo ikke helt blåst av banen av romanen, men den er enda god og, rart nok, avslappende å lese. Det blir 3 stjerner fra meg.
Vi følger en navnløs kvinne som jobber som lærer i Oslo fram til hun blir sendt i eksil. I to av romanens perspektiver er hun hovedpersonen, mens i den siste er hun mer i bakgrunnen, mer en observatør av andres kjærlighetsrelasjoner. Handlingen hopper frem og tilbake i tid mellom fortid og nåtid der vi følger de tre forskjellige perspektivene:
1. Kroppen: foregår i fortid der kvinnen er gift og står i kø om adopsjon, ender med skilsmisse
2. Eksilet: nåtid, kvinnen jobber på fugleobservatoriet, skildrer mye naturen og nyter solværet, har hverdagslige bekymringer
3. Staten: også i fortid, skrevet i tredjeperson om «kvinna» - hun distanserer seg fra handlingene sine. Også det mest intense perspektivet ettersom hun begynner å forfølge han som ga dem avslag på adopsjonen, i tillegg til mer ekstreme ting…
Dyr er en viktig del av romanen, og ofte vises det likhet mellom mennesker og dyr. For eksempel i Eksilet spiller fugler en viktig rolle og symboliserer flere av karakterene (rypene har ikke klart å fått barn, likt som kvinnen). Vi ser også ulike familieskjebner med framvisningen av ulike familier (familien til kvinnen, til saksbehandleren, til Øyvind, den potensielle familien til den gravide kollegaen osv.). Det er masse varianter av å ha barn og å være en familie, men interessant nok ingen kjernefamilier med både mor og far.
Jeg likte romanen, den var annerledes og fint skrevet. Tittelen er veldig poetisk, nesten overdrevet så, og romanen er full av metaforer, similer og symbolikk. Det er flere ting å fokusere på når man leser, og nye ting man legger merke til. Favoritt perspektivet mitt var nok Staten, hvor kvinnen er på sitt laveste og oppfører seg nærmest psykotisk (leverer en død katt i en koffert, skriker som et dyr, osv).
Jeg ble jo ikke helt blåst av banen av romanen, men den er enda god og, rart nok, avslappende å lese. Det blir 3 stjerner fra meg.
October 25, 2020
Une histoire qui aurait pu être très émouvante si elle ne souffrait pas d’une traduction bâclée! “La” pouvoir, “une” jour... la cerise sur le gâteau ? le personnage Helmer change de prénom et s’appelle Homer pour la durée d’une page (p 139) sans aucune explication.
Displaying 1 - 17 of 17 reviews