Fernando António Nogueira Pessoa was a poet and writer.
It is sometimes said that the four greatest Portuguese poets of modern times are Fernando Pessoa. The statement is possible since Pessoa, whose name means ‘person’ in Portuguese, had three alter egos who wrote in styles completely different from his own. In fact Pessoa wrote under dozens of names, but Alberto Caeiro, Ricardo Reis and Álvaro de Campos were – their creator claimed – full-fledged individuals who wrote things that he himself would never or could never write. He dubbed them ‘heteronyms’ rather than pseudonyms, since they were not false names but “other names”, belonging to distinct literary personalities. Not only were their styles different; they thought differently, they had different religious and political views, different aesthetic sensibilities, different social temperaments. And each produced a large body of poetry. Álvaro de Campos and Ricardo Reis also signed dozens of pages of prose.
The critic Harold Bloom referred to him in the book The Western Canon as the most representative poet of the twentieth century, along with Pablo Neruda.
Slående skrevet av Pessoa. Jeg er betatt. Ville et øyeblikk slippe alle mine ting, dra til Brasil, lære meg portugisisk. For å så kunne lese mest mulig av hans verk. Det er til nå bare fire verk oversatt til norsk av et kaos av 27000 ulike tekster. Pessoa viderefører mange av de tankene og temaene som Dostojevskij og Gogol presenterer, men i ett nytt format. Korthistorier, monologer, brev, kortprosa og dikt. Jeg har aldri før blitt forført av kortprosa og poesi (ref den andre boken hans, ikke så mye dikt i akkurat denne.) på denne måten.
Livets kvaler, eksistensialisme, hvordan leve i et samfunn man ønsker å forandre, men føler seg hjelpesløs i.