Året er 2057, og fremtiden har innhentet Norge. Selskapet PrivatOil skal lansere COMPis, verdens første 100 % menneskelignende robot, og den skal selges til unge, ensomme mennesker som trenger en robotvenn. Men selskapet fortviler, det viser seg nemlig at roboten er tidenes største nerd, så nerd at ingen vil bli venn med den. Da forskerne innser at kulhet ikke kan programmeres, bestemmer de seg for at den må læres opp på gamlemåten. Slik ender COMPis opp på Oslos kuleste skole sammen med skolens kuleste fyr. Nå må roboten lære seg å bli kul, og det kjapt.
COMPis er scifikomedie og fremtidsdrama, høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul.
Love this book! Lots of refrences to 80s and 90s popculture, fantastic sci-fi part, funny (I laughed a lot listening to the audiobook). At first I thought it daft, but after finishing it I totally love it.
Friskt innslag i alt det alvorlige jeg har lest i det siste. Hasse Hope skriver på en måte som får meg til å tenke på Herman Flesvig, og i dette formatet gjør det seg godt! Det er morsomt, lettlest og en del gjemte skatter av humor.
Året er 2057, Norge er nesten fullstendig amerikanisert og all oljen er sugd opp. Det meste er privateid og reklamebasert, men det viktigste av alt er Kulhetsindeksen. Den skaffer deg spons, «venner», flørter og jobb. Pass på hva du gjør og sier - alt blir tatt opp og lagt ut på nettet og JungelTelegrafen. Leo går på Litago Tropical Høyskol (!) og han blir etter hvert en slags kompis til Compis, verdens første robot som er helt lik mennesker. De som produserer Compis har (tilsynelatende) ett mål for øye: å bli kvitt ensomhet. Det er bare et problem, Compis er skikkelig nerd. Tilbake til Leo. Han er skolens desidert kuleste kis og han får i oppdrag å gjøre Compis kul, uten at noen vet at Compis ikke er ekte. Klarer han det? Å gjøre en nerd til en av de kuleste? Hva ligger bak? Hopes tekst er best når han beskriver miljøet rundt skolen og menneskene. Han kommer med med små stikk og parodier av mye fra dagens, 90-tallets samfunn og hvor bisart det fort kan bli i framtiden. Hvordan han treffer med omtrent alle referansene han leverer er kjempemorsomt. Jeg koste meg stort sett gjennom hele boka og anbefaler denne, spesielt om du vil ha en litt rar, morsom, scifi-ungdomsbok. I tillegg så leser Hasse Hoppe boka selv på lydboka, om du liker sånt.
Vi leser denne med klassen for tiden, og jeg må si jeg har fått litt mer sans for science fiction-sjangeren. Maken til ellevilt opplegg, men også treffende på et alvorlig og tankefullt vis. Leo går på Høyskol, sponset av Tropical-ett eller annet. Året er 2057 og den første 100% menneskelignende roboten Compis kal lanseres. Men den må først bli kul. Kan kulhet programmeres? Nei, den må læres? Og Compis skal læres opp av Leo som ligger på toppen av kulhetsbarometeret på Høyskol (skal ligne på amerikanske High School) Sosiale medier har blitt til «Jungeltelegrafen» og Netflix og Youtube har blitt til «Youflix». Det renner over av referanser til vår tid , og det er både morsomt og skummelt å lese hvordan samfunnet har utviklet seg fra 2020-nivå til noe mer ekstremt, kaldt og umenneskelig. Litt 1984-dystopi med humoristisk tilsnitt. Det utvikler seg til rene actiondramaet på slutten og da ble jeg så ivrig at jeg måtte lese ferdig før jeg lagde middag. En godt skrevet spenningsroman for ungdom- med et varmt budskap om hva kulhet og vennskap egentlig er.
Hva er bokas viktigste plottelementer? Satt i fremtiden på en videregående skole hvor den kuleste gutten på skolen får i oppgave av PrivatOil å lære en robot og bli kul. Roboten får venner på veien.
Hva er bokas viktigste appellfaktorer? Humoristisk, refererende og tullete språk, simpel moral, klassisk handlingsforløp, futuristisk, arketypiske karakterer.
Hvilke andre bøker kan det minne om? Hitchhikers Guide to the Galaxy; Berts dagbok; Ready Player One, Me; Earl and the Dying Girl; Animorphs.
I don't understand how I haven't heard about this book before, because it was really something. Full score on comedy, concept and inventiveness. Everything, except the somewhat brutal ending, was well built and told. Absolutely a fun book that is worth the read.
I do see the potential problem with a book written for teens (in 2018) but with a lot of references aimed at millennials. So what I find funny, I'm not sure todays teens would find amusing. But that aside, I did enjoy both the wittyness and how it was well incorporated in the written voice.
Dette kunne vært en skikkelig bra bok, men den rakk liksom ikke helt opp. Mye humor, mye bra - men det ble en smule for mye. Når overdrivelser er virkemiddel nummer en bør de ikke gå for langt. For mye av det gode er sjelden en bra ting. Når det er sagt, så var historien interessant og språket helt flott. Det var bare de overdrivelsene ... En grei debut.
Usikker på hvilket perspektiv jeg skal bedømme denne fra. Som voksen leser synes jeg den var vittig og morsom, gjennomført på sin måte. Men jeg vet ikke hvordan den er mottatt av ungdommene selv? Når den opp, eller er det alt for mange referanser til oss voksne? Jeg vet ikke, men en kul leseropplevelse var det absolutt.
Jeg gleder meg så til å lese den ferdig slik at jeg kunne lukke den og aldri lese den igjen. Den var så fantastisk samtidig som jeg hatet den. Men jeg elsket den, plot twisten var så legendarisk. Jeg skal gi den til venninnen min til bursdagen hennes slik at hun kan lese den og digge de norske referansene!!
97,8 prosent av alle bøker for 11-14-åringer har budskapet "vær deg selv", og selv om overtydelighetskonkurransen er hard på dette feltet, er Compis i en særstilling. Men boka er ganske underholdende og morsom, og på de siste sidene tar den et par fine plottmessige vendinger.
En ganske morsom historie med et enkelt språk for ungdom. Likte godt de små henvisningene til nåtiden og de små fremtidsforandringene. Men står igjen med litt blanda tanker etter en actionfylt slutt som jeg følte ikke passa inn.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Leste denne for ungen på 9 og han likte godt historien. Jeg lo selv høyt en del ganger. Forfatteren brukte kanskje litt lang tid på å bygge opp karakterene og forklare alle klærne deres men språket flyter fint. Tok litt av på slutten men Jr. syntes det var veldig spennende.)
(Jeg bryr meg ikke om banning men det er en del og det kan du evt hoppe over uten problemer.)