Tankevekkende bok jeg ikke klarte å legge fra meg, men som jeg egentlig ikke likte og allikevel kanskje ville anbefalt som en interessant bok om vår tid. Jeg er sett den har blitt kalt "en dyster idéroman om Vestens undergang" av en anmelder, "en roman der makroøkonomien og sjelemørket får plass side om side" av en annen.
Og dette er veldig dystert. Om bla. veien inn i politisk islam og ekstremisme, om finansverdenen og jakten på suksess der, om å befinne seg nederst - ja strengt talt på utsiden av - det britiske samfunnet, om kunstnerambisjoner, unge menneskers søken etter mening - ja, egentlige en ambisiøs bok om vår tid på tvers av kontinenter.
Siden jeg selv en kort periode har jobbet som økonomijournalist i London og er interessert i finans, har bodd mange år i London, ofte liker idéromaner og har lest veldig mye idé- og filosofihistorie var det mye som resonnerte for meg i denne boken.
Men jeg likte egentlig ingen av hovedpersonene, til det var de kanskje for karikerte, og jeg likte heller ikke livsfølelsen eller noe annet jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Men den ga meg mye å tenke på om tiden vi lever i, og som en slipesten for tanker rundt det er den verdt en anbefaling.