I gode og vonde dagar. Familieliv i Noreg frå reformasjonen til vår tid

by Sølvi Sogner

Etterlengta oversiktsverk over norsk familiehistorie. Boka tek opp både økonomiske, demografiske, kjenslemessige, og sosiale utviklingstrekk ved familien som institusjon fr 1500-talet og fram til i dag. I vår tid er det ei vanleg oppfatning at familien er i oppløysing. Dagens familiesituasjon blir halden opp mot eit bilete av familien i eldre tid, med store og barnerike hushald som heldt saman i tjukt og tynt. Men var det eigentleg slik? Var familiefellesskapet så grunnleggjande forskjellig frå vår tid som vi gjerne ønskjer tru? Dette er spørsmål som vert tekne opp i denne første samla framstillinga av norsk familiehistorie. Sidan 1970- talet har det kome ei rekkje avhandlingar og forskingsarbeid med tema frå familiehistorie og historisk demografi, og i boka oppsummerer forfattarane denne forskinga. Dei økonomiske og demografiske rammene blir behandla, samstundes som ein ser familien frå meir sosiale vinklar, som ein institusjon som tek vare på grunnleggjande kjensler og tilhøyrsle. Mellom anna blir dei klassiske mentalitetshistoriske perspektiva på barndom og familie drfta ut fr norske forhold. Boka er skriven for studentar i historie, kulturfag og sosiologi, men den er også relevant for pedagogikk, lærarutdanninga og helse- og sosialfag. Slvi Sogner er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Beate Homlong er forlagsredaktør i Samlaget. Hilde Sandvik er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Kari Telste er forskar ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo, og Hanne Marie Johansen er førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforsking, Universitetet i Bergen.

271 pages, Paperback

First published March 17, 2003

Reviews

[Evan · Rating 4 out of 5]

Sogner + Co. kommer med godt reflekterte holdepunkter, på tidvis arkaisk nynorsk. Boka dveler ikke ved detaljer, men gir forslag til videre lesning. Enkelte passasjer har vært en ren fryd å lese, blandt annet observasjonen om at bondekonene ikke nødvendigvis var mindre renslige enn byfruene, men at det faktisk ikke er vits i å vaske gulvet når det er lagd av JORD.

En ting som kunne ha gjort boka mer brukbar hadde vært om stikkordregisteret var bedre - og om det var stikkord i margene. Den er også ganske klar for en oppdatering, for det har skjedd VOLDSOMT MYE i løpet av de siste 20 årene på familiefronten. Alle passasjene om skeive folk virka som det var redigert inn av en tredjepart, som en ettertanke. Men det er igjen ganske standard for norsk historie.

Spesielt interessant var kapittelet om barnestell før 1950, selv om tittelen "om mor og mjølk" er nasty som faen