Forfatteren levendegjør med denne romanen gruvesamfunnet på Rørosvidda i begynnelsen av forrige århundre, et spennende tidsrom i vår historie. De historiske hendelser utgjør likevel ikke annet enn rammen om den tragedien som utspiller seg. Boka er først og fremst en psykologisk roman. Den knytter sitt kristne budskap til en tidløs kjærlighetsfortelling.
Johan Falkberget (1879-1967) kom fra Rugedalen ved Røros og arbeidet i gruvene fra han var guttunge og fram til han fikk antatt sin første roman Svarte fjelde, som utkom i 1907. Hans litterære gjennombrudd kom med Den fjerde nattevakt (1923), og hans posisjon i norsk litteratur er befestet med roman trilogien Christianus sextus (1927-1935) og de fire romanene om Ann-Magritt, Nattens brød (1940-1959).Den fjerde nattevakt var Falkbergets gjennombrudd som forfatter, og romanen er blitt en av våre mest leste og beundrede. Den er også kjent gjennom film og dramatisering. Vi befinner oss på Røros i de harde nødsårene på begynnelsen av 1800-tallet. Her skildres kreftene i menneskesinnet, allmenngyldig og tidløst. Den vakre Gunnhild, bergmannen David Finnes hustru, og den begavede, dypt religiøse presten Benjamin Sigismund settes på prøve gjennom sitt lidenskapelige og tragiske kjærlighetsforhold.
Denne har, som så mange andre, ligget lenge i bunken. Er vel egentlig sånt man skal ha blitt tvunget til å lese på videregående eller ungdomsskolen, og siden hatet i noen år, før den plutselig, etter lang tids modning, blir et kjært minne. Fikk den anbefalt av bror, som mener den er den beste norske romanen noensinne. Hadde selvfølgelig hørt om den, men altså ikke lest den. Det har jeg nå. Det er en historie fra Røros på begynnelsen av 1800-tallet. Benjamin Sigismund er ny prest i bygda, og han faller. Han er gift med den noe svakelige Katrine, men faller for Gunhild. Dette blir en destruktiv kjærlighetshistorie som ender med død og fordervelse. Gjennom disse tre, i tillegg til klokkeren, Ol-Kanelesa, får vi et innblikk i menneskelighet på godt og vondt. Og det blir det jo gode romaner av.
This book isn’t for everyone, but for me, it is priceless. The author, Johan Falkberget, grew up in the area around Roeros, Norway, the same area my ancestors came from just a few decades after the timeframe of the novel. As a result, the insights into what the lives of my ancestors were like are what make the novel so meaningful for me. The church in Roeros is the largest building in town, so it is fitting that the pastor of the church is the main character. While there are minor conflicts between characters, most of the conflict is within the characters, typical of Scandinavian literature of the time. I recommend the novel to anyone with ancestors from the Roeros or Selbu areas with an interest in learning more about life in that part of Norway around the time of emigration from Norway to North America.
Para el sacerdote, que no crece ni deja atrás su vanidad, es un amor prohibido lo que muestra todo aquello bueno y malo de lo cada ser humano es capaz. Un hombre muere feliz, convencido de haber sido perdonado, sin remordimientos, cuando todo lo que ha causado es daño: Aunque no todo, pues por poco que fuese, hasta el vanidoso hizo de este mundo un lugar agradable para alguien. Y sin embargo, murió igual que vivió: Enfrascado en su propia mentira.
A dark, brooding Norse novel set in early 19th century Rørøs, Norway. Well worth the effort. A longer review is up at: www.cloquetriverpress.com. Peace. Mark
Falkberget skriver en tragisk historie om hvordan sterk kjærlighet mellom to mennesker kan skade dem selv og deres nærmeste. Likevel har boken også mange lyse øyeblikk, som talene til Sigismund som får tilhørerne til å se like inn i Paradis og den milde, gode Ol-Kanelesa som kanskje er bokens helt. Boken har mye dyp symbolikk, men en bør være belest i kristendoms/bibelkunnskap for å forstå en del av symbolikken.