Om det man ikke kan tale, må man tie. Med denne forunderlige setningen avsluttet Ludwig Wittgenstein sitt tidlige verk Tractatus Logico-Philosophicus. Få filosofer i det 20. århundre har som Wittgenstein klart å inspirere ikke bare fagfilosofer, men også forfattere og kunstnere. Han var fremfor alt en språkets filosof, som gjennom, og i språket ønsket å trekke grenser for tenkningen. Denne boken er et forsøk på å skrive et portrett av både mennesket og filosofen Wittgenstein. På en medopplevende måte og med utgangspunkt i hva stedene Wien, Cambridge og Skjolden betød for ham, rettes blikket mot filosofens tenkning omkring språk, kunst, etikk og religion. I tillegg byr boken på flere korte reiseskildringer og litterære møter med filosofen, både fra Østerrike, England og Norge.
Fra en som ikke har lest eller vet lite om Wittgenstein fra før av, fikk jeg veldig lyst til å lese han i etterkant av denne lille inspirerende boken! For en døråpner🌟