What do you think?
Rate this book
Generasjon prestasjon
Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på digitale medier som Snapchat, Instagram og Facebook.
For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press.
Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes A-B-C, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne.
Boken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre.
Ole Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press.
Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes A-B-C, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne.
Boken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre.
Ole Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
240 pages
Published October 22, 2018
11 people are currently reading
91 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 5 of 5 reviews
January 30, 2023
Årets viktigste bok? Tror det.
January 6, 2019
Boken gjorde om på mange av mine ideer om hva som kjennetegner den oppvoksende slekt. Take home message: La dem være i fred. La dem finne ut av ting selv.
August 23, 2021
Glad for at jeg endelig tok meg tid til å lese denne. Det er lett å tenke at dekningen av unges psykiske (u)helse utelukkende er positiv, og at det alltid hjelper å «snakke om det.»
I denne boken forklarer Madsen om de potensielle negative konsekvensene denne samtalen kan føre med seg, i form av at begrepet «generasjon prestasjon» fort kan bli en selvoppfyllende profeti der stressmestring, individualisme og terapeutiske tilnærminger brukes som løsning på problemet, istedenfor at vi tar tak i de faktiske årsakene i samfunnet som gjør at så mange unge sliter i dag.
Han eksemplifiserer blant annet med kvinner som sliter med å balansere jobb- og familieliv. Kvinner bes om å «ta vare på seg selv» eller gå på stressmestringskurs, og får enda en arena å prestere på, istedenfor at vi gjør noe med grunnen til at så mange damer går på veggen.
I denne boken forklarer Madsen om de potensielle negative konsekvensene denne samtalen kan føre med seg, i form av at begrepet «generasjon prestasjon» fort kan bli en selvoppfyllende profeti der stressmestring, individualisme og terapeutiske tilnærminger brukes som løsning på problemet, istedenfor at vi tar tak i de faktiske årsakene i samfunnet som gjør at så mange unge sliter i dag.
Han eksemplifiserer blant annet med kvinner som sliter med å balansere jobb- og familieliv. Kvinner bes om å «ta vare på seg selv» eller gå på stressmestringskurs, og får enda en arena å prestere på, istedenfor at vi gjør noe med grunnen til at så mange damer går på veggen.
November 25, 2024
Det litt avskrekkende teite omslaget til tross: en velformulert gjennomgang av den klassiske modernitetskritikken, en nyansert fremstilling av diagnosespråkets inntog i samtidskulturen, samt en nødvendig problematisering av (til dels medieskapte) generasjonsnarrativer.
September 7, 2020
Hvorfor øker (tilsynelatende) hyppigheten av psykiske problemer som stress og depresjon, når befolkningen er rikere, friere, har flere muligheter og større sosialt sikkerhetsnett enn noen generasjon før?
— "Som Pascal Bruckner treffende har poengtert: Vi er trolig det første samfunnet der menneskene føler seg ulykkelige fordi de ikke føler seg fullstendig lykkelige."
Når levestandarden og mulighetene øker, ser det ut til at forventningene til livet skal øke enda mer.
— «Tidligere gikk man på skolen for å bli noe, et visst yrke, men i dag går man på skolen for å bli fremgangsrik.»
Det kan skyldes at vi er flinkere til å snakke om det?
— "Er vi sykere nå enn før, eller er vi bare blitt flinkere til å snakke om det, spørres det stadig."
Det nærmest forventes at ungdommer skal tynges av stressfølelse. Madsen bruker en artikkel i Bergens Tidende som typisk eksempel:
—"«BT lot seks skoleelever fortelle om hva som stresser dem i hverdagen.» Antagelsen ser ut til å være at å snakke om det på alle nivåer vil gi et etterlengtet katarsis der det vanskelige presset eller skammen unge føler på, bringes til overflaten og ut i det åpne og dermed gir en renselse. Denne terapeutiske forestillingen har tilsynelatende materialisert seg i den norske offentligheten under visjonen om den nye åpenheten, som utelukkende hyller kjendiser, bloggere og andre som står frem med sine psykiske plager. (...) Et spørsmål som melder seg, er derfor om samfunnets iver etter å snakke om det like gjerne kan ha en intensiverende, som en dempende effekt"
Men kan ikke stresset skyldes at folk sosialt læres opp til tolke problemer som stress?
— "Troen på at individene kan forbedre sine sjanser i livet ved å forbedre sin selvfølelse, er en doktrine som feirer forestillingen om individets uendelige muligheter. På den ene siden får den enkelte tilskrevet en formidabel makt til å endre sin skjebne, men på den andre siden innebærer myten om selvfølelse at enkeltmennesket tilkjennes et stort ansvar, det er kun individet som kan være ansvarlig for hans eller hennes situasjon."
— "Du er ikke et offer fordi du føler du må sitte flere timer på sosiale medier å sammenligne deg selv med andre. Du er ikke et offer fordi du må droppe bestevenninnens bursdag til fordel for fotballtrening og kiropraktortime. Du er vel egentlig bare selvopptatt."
Motebegrepet "flink pike" får hard medfart:
— "Nettstedet Kilden kjønnsforskning.no spurte selvkritisk i 2016 «Hvorfor er vi så besatt av flinke piker?», der kjønnsforskeren Harriet Bjerrum Nielsen anbefaler at man slutter å bruke begrepet siden det langt på vei gjør jenters prestasjoner til en sykdom."
— "Generasjon Prestasjons definisjon av prestasjonspress ser ut til å være psykologene Edward Deci og Richard Ryans innflytelsesrike selvbestemmelsesteori, der de vektlegger at indrestyrt motivasjon har en beskyttende effekt mot stress. Mens ytrestyrt motivasjon er mer forbundet med negativt stress."
— "Som Pascal Bruckner treffende har poengtert: Vi er trolig det første samfunnet der menneskene føler seg ulykkelige fordi de ikke føler seg fullstendig lykkelige."
Når levestandarden og mulighetene øker, ser det ut til at forventningene til livet skal øke enda mer.
— «Tidligere gikk man på skolen for å bli noe, et visst yrke, men i dag går man på skolen for å bli fremgangsrik.»
Det kan skyldes at vi er flinkere til å snakke om det?
— "Er vi sykere nå enn før, eller er vi bare blitt flinkere til å snakke om det, spørres det stadig."
Det nærmest forventes at ungdommer skal tynges av stressfølelse. Madsen bruker en artikkel i Bergens Tidende som typisk eksempel:
—"«BT lot seks skoleelever fortelle om hva som stresser dem i hverdagen.» Antagelsen ser ut til å være at å snakke om det på alle nivåer vil gi et etterlengtet katarsis der det vanskelige presset eller skammen unge føler på, bringes til overflaten og ut i det åpne og dermed gir en renselse. Denne terapeutiske forestillingen har tilsynelatende materialisert seg i den norske offentligheten under visjonen om den nye åpenheten, som utelukkende hyller kjendiser, bloggere og andre som står frem med sine psykiske plager. (...) Et spørsmål som melder seg, er derfor om samfunnets iver etter å snakke om det like gjerne kan ha en intensiverende, som en dempende effekt"
Men kan ikke stresset skyldes at folk sosialt læres opp til tolke problemer som stress?
— "Troen på at individene kan forbedre sine sjanser i livet ved å forbedre sin selvfølelse, er en doktrine som feirer forestillingen om individets uendelige muligheter. På den ene siden får den enkelte tilskrevet en formidabel makt til å endre sin skjebne, men på den andre siden innebærer myten om selvfølelse at enkeltmennesket tilkjennes et stort ansvar, det er kun individet som kan være ansvarlig for hans eller hennes situasjon."
— "Du er ikke et offer fordi du føler du må sitte flere timer på sosiale medier å sammenligne deg selv med andre. Du er ikke et offer fordi du må droppe bestevenninnens bursdag til fordel for fotballtrening og kiropraktortime. Du er vel egentlig bare selvopptatt."
Motebegrepet "flink pike" får hard medfart:
— "Nettstedet Kilden kjønnsforskning.no spurte selvkritisk i 2016 «Hvorfor er vi så besatt av flinke piker?», der kjønnsforskeren Harriet Bjerrum Nielsen anbefaler at man slutter å bruke begrepet siden det langt på vei gjør jenters prestasjoner til en sykdom."
— "Generasjon Prestasjons definisjon av prestasjonspress ser ut til å være psykologene Edward Deci og Richard Ryans innflytelsesrike selvbestemmelsesteori, der de vektlegger at indrestyrt motivasjon har en beskyttende effekt mot stress. Mens ytrestyrt motivasjon er mer forbundet med negativt stress."
Displaying 1 - 5 of 5 reviews