What do you think?
Rate this book
Et fritt liv : om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land
Simen Tveitereid flyttet til småbruket der han har tilbragt alle ferier. Han ville ha mer tid med familien, få med seg heggens blomstring om våren og ta en fisketur en klar høstmorgen. Han ville gjøre mer kroppsarbeid ute, ikke sitte foran en skjerm hele dagen.
Men et slikt liv er et brudd med normen i vårt samfunn. I Norge er velstanden tredoblet siden 1970-tallet. Likevel vil vi ha økt lønn hvert år, og vi jobber stadig like hardt. Og nesten alle politikere sier at nordmenn i fremtiden må jobbe mer om vi skal redde velferdsstaten. Dermed skal vi også tjene mer penger og forbruke mer.
Er dette i tråd med de verdiene vi setter høyest i livet? I Et fritt liv forteller Simen Tveitereid om store og små hendelser på småbruket. Boken er også et essay om arbeidets rolle i livet velstandens dilemma: Gleden over nye ting og opplevelser, strevet med å skaffe seg dem og å klare å sette pris på alt sammen.
Men et slikt liv er et brudd med normen i vårt samfunn. I Norge er velstanden tredoblet siden 1970-tallet. Likevel vil vi ha økt lønn hvert år, og vi jobber stadig like hardt. Og nesten alle politikere sier at nordmenn i fremtiden må jobbe mer om vi skal redde velferdsstaten. Dermed skal vi også tjene mer penger og forbruke mer.
Er dette i tråd med de verdiene vi setter høyest i livet? I Et fritt liv forteller Simen Tveitereid om store og små hendelser på småbruket. Boken er også et essay om arbeidets rolle i livet velstandens dilemma: Gleden over nye ting og opplevelser, strevet med å skaffe seg dem og å klare å sette pris på alt sammen.
- GenresNonfiction
296 pages, Hardcover
Published January 1, 2018
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 6 of 6 reviews
December 1, 2022
Hva er det enkle liv? Og er det i det hele tatt mulig?
Simen og familien tok et valg. I slutten av 30-årene dukket muligheten opp til å kjøpe farmorens lille gårdsbruk i Kragerø. Familien flyttet fra et stabilt og moderne liv i Oslo. Kunne det finnes en annen måte å leve livet sitt på? Ikke fordi det i og for seg er noe galt med livet i byen, men fordi det også finnes en del andre meningsfulle ting å drive på med utover å jobbe - og jobben legger mange av premissene for livet i byen. For eksempel tempoet. Og den evige kampen om finere leiligheter og bedre plass. Må vi alle jobbe fulltid? Går det i det hele tatt an å stille spørsmålet?
Strukturen fungerer fint: forfatteren veksler mellom levende beskrivelser av livet ved gården gjennom de ulike årstidene og refleksjoner rundt det moderne livet. Han er særlig opptatt av vår tids voldsomme vektlegging av arbeidets viktighet. Det er i vår tid at arbeidet har blitt mer enn en nødvendighet; det lønnede arbeidet har både tatt over som arenaen hvor vi finner mening og glede, samt måten vi oppfyller vår del av samfunnskontrakten (skattbar lønnsinntekt er grunnlaget for velferdsstaten etc.). Det er moralsk viktig at vi jobber mye. Eller er det det? Simen tar oss med på en rask gjennomgang av arbeidets historie for å besvare spørsmålet om hvorfor vi er så opptatt av den lønnede fulltidsjobben.
En underliggende utfordring i boken er vår besettelse med vekst. Det er kontinuerlig vekst som er nøkkelen til vår lykkelige fremtid. Vekst er medisinen mot arbeidsledighet, sosial uro og forutsetningen for et stadig mer utbygd velferdssamfunn. Og da må vi bare stå på, alle mann og lengre enn våre foreldre. Men til hvilken pris? Naturen har begynt å si kraftig ifra. Unge menneskers psyke har begynt å si i fra. Når skal vi si: «Takk, det har vært fint å få alle godene den økonomiske veksten har gitt oss, men nå holder det faktisk. Vi klarer oss nå»?
Det kunne vært lett å se en bok som dette som en romantisering av livet på landet. Det er det virkelig ikke. Ja, livet som småbonde gir noen friheter og mange gleder. Men det er likevel ambivalens å spore. Da forfatteren ble spurt av et ungt par om de burde gjøre det samme som hans familie nøler han. Det er et stort valg og kanskje ikke riktig for alle? Det er ihvertfall vanskelig å skulle gi råd om så store beslutninger til noen man ikke kjenner.
Dette er en bok som er skrevet for sånne som meg. De av oss som til tider føler oss en smule utilpass i det moderne spesialiserte arbeidslivet. Den traff ordentlig. Det er Thoreau, dog mer sympatisk, i moderne drakt. Eneste trekk er at den idéhistoriske fremstillingen gaper over mye og dermed til tider blir en smule lettvinn + at forsidebildet i utgaven på GR med fordel kunne vært litt mindre klisjeaktig.
Simen og familien tok et valg. I slutten av 30-årene dukket muligheten opp til å kjøpe farmorens lille gårdsbruk i Kragerø. Familien flyttet fra et stabilt og moderne liv i Oslo. Kunne det finnes en annen måte å leve livet sitt på? Ikke fordi det i og for seg er noe galt med livet i byen, men fordi det også finnes en del andre meningsfulle ting å drive på med utover å jobbe - og jobben legger mange av premissene for livet i byen. For eksempel tempoet. Og den evige kampen om finere leiligheter og bedre plass. Må vi alle jobbe fulltid? Går det i det hele tatt an å stille spørsmålet?
Strukturen fungerer fint: forfatteren veksler mellom levende beskrivelser av livet ved gården gjennom de ulike årstidene og refleksjoner rundt det moderne livet. Han er særlig opptatt av vår tids voldsomme vektlegging av arbeidets viktighet. Det er i vår tid at arbeidet har blitt mer enn en nødvendighet; det lønnede arbeidet har både tatt over som arenaen hvor vi finner mening og glede, samt måten vi oppfyller vår del av samfunnskontrakten (skattbar lønnsinntekt er grunnlaget for velferdsstaten etc.). Det er moralsk viktig at vi jobber mye. Eller er det det? Simen tar oss med på en rask gjennomgang av arbeidets historie for å besvare spørsmålet om hvorfor vi er så opptatt av den lønnede fulltidsjobben.
En underliggende utfordring i boken er vår besettelse med vekst. Det er kontinuerlig vekst som er nøkkelen til vår lykkelige fremtid. Vekst er medisinen mot arbeidsledighet, sosial uro og forutsetningen for et stadig mer utbygd velferdssamfunn. Og da må vi bare stå på, alle mann og lengre enn våre foreldre. Men til hvilken pris? Naturen har begynt å si kraftig ifra. Unge menneskers psyke har begynt å si i fra. Når skal vi si: «Takk, det har vært fint å få alle godene den økonomiske veksten har gitt oss, men nå holder det faktisk. Vi klarer oss nå»?
Det kunne vært lett å se en bok som dette som en romantisering av livet på landet. Det er det virkelig ikke. Ja, livet som småbonde gir noen friheter og mange gleder. Men det er likevel ambivalens å spore. Da forfatteren ble spurt av et ungt par om de burde gjøre det samme som hans familie nøler han. Det er et stort valg og kanskje ikke riktig for alle? Det er ihvertfall vanskelig å skulle gi råd om så store beslutninger til noen man ikke kjenner.
Dette er en bok som er skrevet for sånne som meg. De av oss som til tider føler oss en smule utilpass i det moderne spesialiserte arbeidslivet. Den traff ordentlig. Det er Thoreau, dog mer sympatisk, i moderne drakt. Eneste trekk er at den idéhistoriske fremstillingen gaper over mye og dermed til tider blir en smule lettvinn + at forsidebildet i utgaven på GR med fordel kunne vært litt mindre klisjeaktig.
May 16, 2021
Veldig fin bok om frihet! Tveitereid beskriver hvordan han og familien flyttet fra Oslo til et småbruk i nærheten av Kragerø da han var i slutten av 30-årene. De tok et aktivt valg om å velge et annet liv enn suksessjaget og stresset i byen.
Tveitereid forfekter primært to ting: redusert arbeidstid og primitivisme. Det første støtter jeg helhjertet, men det andre kjøper jeg ikke helt. Kanskje fordi jeg er bygutt, kanskje fordi jeg er teknologioptimist.
Tveitereid skriver delvis misjonerende, delvis filosoferende. Han setter spørsmål ved anerkjente sannheter: Må vi jobbe 100 %, må vi ha høyere lønn hvert år, må vi bruke mobilen dagen lang, må vi i det hele tatt være tilgjengelige og effektive hvert våkne sekund?
Jeg liker boka veldig godt, den viser hvordan man kan ta egne valg i livet, uten å gi etter for gruppetenkning. Dette kan fort være en budbringer om fremtidens tenkemåte. Anbefales!
Tveitereid forfekter primært to ting: redusert arbeidstid og primitivisme. Det første støtter jeg helhjertet, men det andre kjøper jeg ikke helt. Kanskje fordi jeg er bygutt, kanskje fordi jeg er teknologioptimist.
Tveitereid skriver delvis misjonerende, delvis filosoferende. Han setter spørsmål ved anerkjente sannheter: Må vi jobbe 100 %, må vi ha høyere lønn hvert år, må vi bruke mobilen dagen lang, må vi i det hele tatt være tilgjengelige og effektive hvert våkne sekund?
Jeg liker boka veldig godt, den viser hvordan man kan ta egne valg i livet, uten å gi etter for gruppetenkning. Dette kan fort være en budbringer om fremtidens tenkemåte. Anbefales!
December 30, 2018
En god og betimelig bok som undersøker våre holdninger til tid, arbeid og forbruk, hvor disse kan komme fra, og hvilke konsekvenser disse holdningene får. Tveitereid drøfter utfordringene både på individ- og samfunnsnivå. Som individ kan man trene seg på hvilke forventninger man har til livet, og være bevisst hva man velger og velger bort. På samfunnsnivå skal løsningen være i politikken, en politikk som i dag virker å være fullstendig maktesløs opp mot de store utfordringene verden står ovenfor. Globalisert konkurranse gjør at alle forsøk på regulering kun dreper konkurransekraften, og at all privat skattlegging kun flytter pengene over grensen.
Det beste jeg kan si om min generasjons politiske engasjement er at vi har blitt apatiske som et resultat av at ingenting lenger virker å nytte. Skal det skje endring innen klima, ulikhet eller atomkraft må det skje teknologisk og etter markedsprinsippene. Det igjen gjør meg apatisk. Kanskje flytter jeg bare ut på et småbruk, tilbake til en tid da alt var tungvint men likevel så mye enklere.
Det beste jeg kan si om min generasjons politiske engasjement er at vi har blitt apatiske som et resultat av at ingenting lenger virker å nytte. Skal det skje endring innen klima, ulikhet eller atomkraft må det skje teknologisk og etter markedsprinsippene. Det igjen gjør meg apatisk. Kanskje flytter jeg bare ut på et småbruk, tilbake til en tid da alt var tungvint men likevel så mye enklere.
June 22, 2021
Selvfølgelig er denne boka skrevet for sånn som meg. Mangler kanskje litt sosiologiske forklaringer på kjønnsforventninger mtp sysselsetting heltid vs deltid, meeeen det virkelig er det eneste jeg kommer på.
Er så glad for at denne boka ble skrevet!
Er så glad for at denne boka ble skrevet!
March 29, 2026
Simen forteller om å flytte fra storbyen til et småbruk på landet. Gjennom egne refleksjoner og erfaringer, samt å trekke inn ulike filosofer, sosiologer og økonomer, ser han på dagens samfunn og samfunnets utvikling.
Jeg synes Simen skriver veldig godt. Han har en fin skrivestil og forklarer de ulike teoriene på en enkel måte. Personlig føler jeg ofte litt for enkelt, og selv om det kanskje passer sjangeren essay, noe ukritisk. Det blir presentert som fakta, ikke en teori eller analyse. Synes ofte det blir litt for ukritisk. Han peker ofte på enkeltindivider, mens jeg som en Marxist kanskje mener vi må se på strukturer.
La oss ta hans holdninger til arbeid. Han mener at vi velger å jobbe fulltid, men flere kanskje burde jobbe mindre. Han trekker inn gjennomsnittsknntent som han mener er høy. Men, et gjennomsnitt sier at like mange er under som over. Det betyr at mange ikke har den muligheten. Når han til tider tar en pekende rolle kjenner jeg nesten jeg blir irritert, for hva med resten?
I tillegg stiller jeg spørsmål ved om han ser som egen blindhet. Han sier at flow er viktig, det å bare kunne jobbe etter sesongen, men så er han stresset over alt som må gjøres på gården. Avslutningsvis får vi høre hvor mye han jobber med boken. Er ikke han da en del av systemet han klager, noen som ønsker økonomisk vekst ved å selge en bok, velger å leve utenfor flowen?
Men jeg velger å gjenta meg selv, Simen skriver godt. Jeg likte boken. Så godt at jeg faktisk slukte.
Jeg synes Simen skriver veldig godt. Han har en fin skrivestil og forklarer de ulike teoriene på en enkel måte. Personlig føler jeg ofte litt for enkelt, og selv om det kanskje passer sjangeren essay, noe ukritisk. Det blir presentert som fakta, ikke en teori eller analyse. Synes ofte det blir litt for ukritisk. Han peker ofte på enkeltindivider, mens jeg som en Marxist kanskje mener vi må se på strukturer.
La oss ta hans holdninger til arbeid. Han mener at vi velger å jobbe fulltid, men flere kanskje burde jobbe mindre. Han trekker inn gjennomsnittsknntent som han mener er høy. Men, et gjennomsnitt sier at like mange er under som over. Det betyr at mange ikke har den muligheten. Når han til tider tar en pekende rolle kjenner jeg nesten jeg blir irritert, for hva med resten?
I tillegg stiller jeg spørsmål ved om han ser som egen blindhet. Han sier at flow er viktig, det å bare kunne jobbe etter sesongen, men så er han stresset over alt som må gjøres på gården. Avslutningsvis får vi høre hvor mye han jobber med boken. Er ikke han da en del av systemet han klager, noen som ønsker økonomisk vekst ved å selge en bok, velger å leve utenfor flowen?
Men jeg velger å gjenta meg selv, Simen skriver godt. Jeg likte boken. Så godt at jeg faktisk slukte.
February 1, 2020
Good stuff
Displaying 1 - 6 of 6 reviews