Romerrikets historie: Keisertida

by Jon W. Iddeng

Med Keisertida fullfører Jon W. Iddeng historien om Romerriket. I første bind fortalte han om Romas grunnleggelse, kongetida og republikkens vekst og fall. Keisertida begynner der forrige bok sluttet, og forteller om Romerriket fra innføringen av keiserdømmet under Augustus til vestrikets fall i seinantikken. I dette tidsrommet hersket en lang rekke keisere. Noen av dem huskes fordi de var spesielt dyktige og gjorde noe skjellsettende, andre huskes for sin grusomhet. I denne boka presenteres de alle, og leseren får fakta, anekdoter og historiske vurderinger av regimene.

Romerriket i keisertida var et militærdiktatur, som var i stand til å erobre og ødelegge land og byer, undertrykke og drepe folk, og overutnytte naturressursene. Iddeng beskriver også romerfreden, det vanskelige begrepet «romanisering», provinsbestyrelsen, byene og romerretten, dagliglivet, handel og næringsveier, samt grensepolitikk og den fundamentale betydningen romerhæren fikk for organiseringen av hele riket og for kampen om makten.

Arven fra Romerriket er i dag allestedsnærværende i Europa og verden for øvrig, i vårt vokabular, vårt tankegods og vår materielle kultur. Med Keisertida har vi endelig en samlet, allmenn framstilling av hele Romerrikets historie på norsk.

Genres: History, Nonfiction

571 pages, Hardcover

First published November 1, 2018

Reviews

[Erik Nielsen · Rating 5 out of 5]

Med Keisertida avslutter Iddeng sin lange beretning om Romerrikets historie. Dette er nok den beste samlede verk om hele historien som er skrevet på et nordisk språk. Iddeng skildrer keiserne kronologisk, men har også kapitler om dagliglivet hvor Iddeng ikke baresom alle andre omtaler teatrene og badene, men også bibliotekene i augustinsk tid, om jordbruket osv. F.eks. ble Romerrikets produksjon av landbruksprodukter som korn, vin og olivenolje først overgått av Europa i 1800-tallet! Amatørhistorikerne anser ofte "store" personer som drivere av historiens gang, mens profesjonelle historiekere ser historiens utvikling som et resultat av samfunnsstrukturer I tilfellet keiser Konstantin gir Iddeng amatørerne et poeng: hvis ikke Konstantin i praksis hadde gjort kristendommen til rikets statsreligion var det slett ikke sikkert at Europa var blitt kristent. Som sammenligning nevner han Perserriket, hvor det var flere kristne enn i Romerriket, men her holdt kongen fast i den gamle religion og det er som kjent ingen kristne igjen i dagens Iran. Iddeng drøfter også årsakene til Romerrikets fall. Han mener ikke at innvandringen av bare 400.000 barbarer (hovedsakelig germanere) kan få et rike med 60 mill. innbyggere til å falle og beskriver også at det hele tiden var innvandrere til Romerriket, men han nevner også de nye flyktninger fra hunernes hergen ikke lot seg romanisere i samme grad som tidligere. Iddeng slut ter sin beretning med Romas fall i 400-tallet, men nevner at den Østlige del av riket forsatte å eksistere i tusen år til før det ble erobret av tyrkerne. Billedmessig er boken holdt i mange toner i grått så det kan av og til være vanskelig å lese kartene, men det er bl.a. en grå gjengivelse av en siciliansk mosaikk av to bikinikledte kvinner. På billedfronten kan Hugo Flatens "Roma - keisernes by" være et godt supplement

[Jarmo Larsen · Rating 3.25 out of 5]

I denne oppfølgeren til "Republikkens vekst og fall" går Jon Iddeng inn i keisertiden og tar for seg historien helt til romerriketes fall. Den første boken var en stort sett kjedelig affære, denne er noe bedre, kanskje fordi den tar opp keisertiden som jeg er noe mer kjent med fra før, mer relevant og mer interessant for min del med tanke på at den også har med kristendommens vekst å gjøre.

Iddeng er også innom noen av mine interesseområder som romernes angrep på Jerusalem i år 70. Dessverre går han ikke veldig i dybden av dette, men greit nok. Andre interessante aspekter med boken er kristendommens betydning i romersk keisertid, alt fra forfølgelser til Konstantins regjerningstid. Andre områder som fattet min interesse var også vanlig folks liv i dette keiserdømmet, hvordan de vasket seg, hvordan de gikk på do og lignende. Artig lesing det.

Ellers fortsetter jo den noe vanskelige og til tider tørre skrivemåten til Iddeng, og det blir mye uinteressant også, detaljer og mange personer som man ikke rekker å få et leseforhold til og mange personer å holde styr på. Men, for all del, slik som med den forrige boken, virker det som Iddeng har gjort grundig research, noe jeg synes fortjener ros. I det store og hele, litt bedre enn den forrige.