Med Keisertida avslutter Iddeng sin lange beretning om Romerrikets historie. Dette er nok den beste samlede verk om hele historien som er skrevet på et nordisk språk. Iddeng skildrer keiserne kronologisk, men har også kapitler om dagliglivet hvor Iddeng ikke baresom alle andre omtaler teatrene og badene, men også bibliotekene i augustinsk tid, om jordbruket osv. F.eks. ble Romerrikets produksjon av landbruksprodukter som korn, vin og olivenolje først overgått av Europa i 1800-tallet! Amatørhistorikerne anser ofte "store" personer som drivere av historiens gang, mens profesjonelle historiekere ser historiens utvikling som et resultat av samfunnsstrukturer I tilfellet keiser Konstantin gir Iddeng amatørerne et poeng: hvis ikke Konstantin i praksis hadde gjort kristendommen til rikets statsreligion var det slett ikke sikkert at Europa var blitt kristent. Som sammenligning nevner han Perserriket, hvor det var flere kristne enn i Romerriket, men her holdt kongen fast i den gamle religion og det er som kjent ingen kristne igjen i dagens Iran. Iddeng drøfter også årsakene til Romerrikets fall. Han mener ikke at innvandringen av bare 400.000 barbarer (hovedsakelig germanere) kan få et rike med 60 mill. innbyggere til å falle og beskriver også at det hele tiden var innvandrere til Romerriket, men han nevner også de nye flyktninger fra hunernes hergen ikke lot seg romanisere i samme grad som tidligere. Iddeng slut ter sin beretning med Romas fall i 400-tallet, men nevner at den Østlige del av riket forsatte å eksistere i tusen år til før det ble erobret av tyrkerne. Billedmessig er boken holdt i mange toner i grått så det kan av og til være vanskelig å lese kartene, men det er bl.a. en grå gjengivelse av en siciliansk mosaikk av to bikinikledte kvinner. På billedfronten kan Hugo Flatens "Roma - keisernes by" være et godt supplement