ene | skissen

Ene #1

by Ida Hegazi Høyer

Tre kvinner bor sammen. Selv om de er svært forskjellige, fungerer samlivet på et vis. Så flytter en fjerde kvinne inn, og alle reglene endrer seg. Det er som om den nye kvinnen er en negativ katalysator for de mest ekstreme egenskapene hos hver av dem, og kollektivet trekkes inn i en nedadgående spiral.

280 pages

Published January 1, 2018

About the author

Ida Hegazi Høyer er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi, men nå skriver og bor hun i Oslomarka.

Reviews

[Elin · Rating 3 out of 5]

Jeg er så utrolig glad i Ida Hegazi Høyer og kan varmt anbefale alle andre bøker hun har skrevet så jeg ville virkelig like denne men den er i min mening rotete og mangler det som jeg liker så godt med de andre bøkene.

[Ida]

Man gjentar seg. Noe annet er unngåelig. Våkne, måtte skrive noe ned. Ta et bilde, insistere på verdien av det. Reduksjonen og forsterkingen i frykten for å glemme.

I landet for de lengtende er stillheten kanskje for ærlig til å gjøre seg fortrolig med.

Hvem som helst kan når som helst si hva som helst til hvem de vil. Hvem som helst kan også gjøre hva som helst, men personlig synes jeg dette med besnakkelse er verst.

I virkeligheten er alle grenser konstruert, alle konstruksjoner grenseløse. Slik vi har det med å si, med å se, skille mellom våkne opp og legge seg, utvilt, trøtt, og på samme måte snill og slem, hengivenhet, forræderi.

Vi har sikkert alle vært på mange steder der folk har dødd uten at vi vet det. Veien vi kjører på. Hus vi har vært i. Senger vi har sovet i. Etter en liten stund kan ingen merke at noen har dødd der. Tenk på hele jorda. Alle som har dødd. Du kan ikke merke det.

Se på oss. En multimilliard stor gruppe dyr som forflytter seg i selvlagde fremkomstmidler. Alle menneskene beltet fast inni sine stålharde motordrevne karosserier, alle de ansvarsbevisste sjåførene med under og bikkjer og bestemødre i bilen, alle skal hjem, alle som skal reise bort – det faller et regn over meg – alle som inngår i alle, båndene som flettes og strekkes og brytes, alle de overlappende relasjonene, rekkene av avskjeder og introverte kjærtegn, alle som har , har hatt, vil komme til å ha noe hverandre å gjøre – jeg og, et sted inni der – hvor uoverskuelig inderlig det hele er, det molekylære spinneriet.

[Jacqueline · Rating 4 out of 5]

This is a strange story, difficult to understand but captivating at the same time. For who are these three friends, so different, who have known each other since the childhood and who now live together in a collective? Elena is beautiful, charming and caring. Malene is depressed and spends most time in her room. The narrator drinks beer and otherwise does little. In the evening, she goes out to drink with Elena. When A moves in, the balance in the collective gets spoiled. A is a writer and struggles with writing. She gradually takes control over the lives of the three friends. The friends fade away. Are these three women "real"? Are they the result of the writer's imagination? Is Ida Hegazi Høyer writing about her own writing crisis?
This is a challenging book that I probably wouldn't have been able to finish reading. As an audiobook I just get caught up in the rhythm. Ida Hegazi Høyer's writing is fantastic.

[Malin · Rating 4 out of 5]

«Og stadig dette ustanselige trykket. Enten lyset er av tanke eller kjøtt. Enten ordet stjeles eller skapes. Alltid et driv som er større enn tomrommet. Jeg er alene. Hele verden finnes i meg.»

jeg ga opp denne boka tre ganger, men likevel plukka jeg den opp igjen og fortsatte å lese med et par ukers mellomrom. jeg har aldri følt meg så manipulert som jeg gjorde da jeg fortsatte å lese, og fortelleren er så fæl at man både hater men også føler med henne. jeg aner ikke hvordan jeg skal vurdere denne boka, men jeg tror jeg likte den.

[Amanda · Rating 2 out of 5]

Denne var rotete og skuffende og jeg skjønner ikke helt hva forfatteren har prøvd å oppnå her. Slitsom lesing. Ville heller lest en av hennes andre bøker og latt denne forbigå i stillhet.

[Hanne · Rating 4 out of 5]

Aldri har det vært så vanskelig å bedømme ei bok. Det eneste jeg vet for sikkert er at jeg har sterke følelser for denne. Det nærmeste jeg kommer en beskrivelse av min leseopplevelse er å sammenligne den med sinnstilstanden min etter jeg har vunnet seks timer med evig liv i mobilspill, og ikke har klart å legge fra meg telefonen i seks timer i strekk.

Jeg leste og leste og leste og følte meg manipulert hele veien. Høyer er et litterært geni, av typen ondt. Det er som at hun vet at hun kødder med hodet mitt, og liksom godter seg over min frustrasjon.

Jeg vet ikke om jeg syns historien fortjener 1 stjerne eller 5.
Kan noen forklare meg boka?