Eit vintereventyr

by Jan Roar Leikvoll

Eit vintereventyr utspelar seg i ein arbeidsleir. I eit brutalt og rått kvardagsliv lengtar hovudpersonen etter å bli elska. Håpet om at kjærleiken finst der det finst menneske, same kor forferdelege ting som skjer, tar all plass i tankane hans.


Det er ei historie om galskap og avgrunn, men også om kjærleik og lengsel. Uansett kven ein er, må ein vere i det ein er, for å få lov til å vere ei tid på jorda. Dette skaper ein spenstig dynamikk i denne mørke romanen.

Hardcover

First published August 1, 2008

About the author

Jan Roar Leikvoll var en norsk forfatter.

Han var fra Frekhaug i Nordhordland. Leikvoll var i 2002/2003 elev ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Han debuterte på Det Norske Samlaget i 2008 med romanen Eit vintereventyr. I 2010 ble hans andre roman, Fiolinane, utgitt. Denne ble nominert til Kritikerprisen og tildelt Nynorsk litteraturpris. Forfatteren har dessuten mottatt Bjørnsonstipendet og Sigmund Skard-stipendet.

Bøkene er kjennetegnet av et brutalt, rått, men samtidig vakkert og følsomt språk, der yttergrensene av menneskelig erfaring blir portrettert med nådeløs realisme. Begge bøkene har fått svært gode kritikker i dagsavisene.

Reviews

[Håkon Remøy · Rating 4 out of 5]

Dette er den mørkaste og mest dystopiske romanen eg nokon gong har lese. Det er kanskje just det som gjer boka so god. Skildringane er til tider kvalmande, og ordet "tarm" går mykje att.

Boka handlar om ein eg-person som er i ein slags arbeidsleir eller utrydjingsleir, han lengtar slik etter nokon, og han er mykje fiksert på romkameraten, som heiter Hans, og vel er det einaste namnet me får høyra om i heile boka. Han prøvde ogso å få nærleik til ein liten gut, som han tok frå ei kvinne på veg inn i leiren. Denne guten døyr, og fører til at hovudpersonen vert galnare. Hans hintar om at dersom eg-personen ikkje skjerpar seg, so vil han enda opp i forbrenningsomnane.

Boka kan godt lesast, men ho er ikkje særleg lystig lesnad. Forfattaren var open om at han hadde svulst på hjernen, kan henda det kan vera ei medverkande årsak til at han klarer å skriva so mørkt.

[Terje · Rating 3 out of 5]

[3.5/5.0]
En sterk, beksvart, makaber, blodig, marerittaktig og rystende historie som utspiller seg i noe jeg antar er en konsentrasjonsleir. Den navnløse hovedpersonen prøver å rømme fra de begredelige omgivelsene han er fanga i og fra sin egen perversitet ved å dagdrømme og dikte opp alternative virkeligheter. Leikvold klarer på guffent vis å gjøre alt det grusomme vakkert med et nydelig og poetisk språk. Han får leseren til vekselvis å føle avsky og medlidenhet for den naive og lettere tilbakestående jeg-personen.

Boka gjorde et sterkt inntrykk på meg, men jeg kom allikevel ikke helt inn i dette universet. Det blei litt for vagt og surrealistisk for meg, med for mye fokus på form og språklige virkemidler og bilder enn på en egentlig historie.

[Harald Nordbø · Rating 5 out of 5]

Ikke la deg lure av den sukkersøte tittelen. Denne boka knuser hjertet ditt og gjør deg glad for at det ble knust. Read it, and despair!

[Torill Revheim · Rating 3 out of 5]

Mørk, rå, alvorlig og ganske opprørende bok med handling fra en dyster arbeidsleir eller konsentrasjonsleir. Konsentrasjonsleiren har ikke noe navn, men da jeg har besøkt Auschwitz to ganger selv, ble likheten åpenbar. Jeg hadde en en sterk reaksjon da jeg var i Auschwitz og med egne øyne så alt håret, skolene og klærne som ligger der sortert i store hauger. Derfor ble det rått og trykkende å lese hvordan hovedpersonen i denne roman sorterte sko og lekte med håret til ofrene i konsentrasjonsleiren. Det opplevdes som helligbrøde. Helvete skildret med skjønnhet, skriver Aftenposten om Leikvolls litteratur, og jeg kan se hva de mener med det. Leikvoll har sterke, rå skildringer, og her får vi komme inn i sjelen på en følsom og nokså ynkelig person.

Jeg leste denne fordi den ble valgt ut i en lesesirkel jeg er med i på Litteraturhuset. Jeg hadde nok ikke valgt denne boken selv. Nå har jeg lest den og er på en måte opprørt. Nesten mot min egen vilje begynte jeg å få sympati for denne ynkelige og naive hovedpersonen, men kan ikke la være å tenke på hvordan i all verden man kan være så likegyldig til utryddelse og fornedrelse.
Aftenpostens anmelder kommenterer
"Det er noe dypt menneskelig med hans vilje til å stenge ondskapen ute".
Dette spørsmålet stilte jeg meg selv da jeg gikk rundt i Auschwitz for et par år siden.
"Hvordan kunne dette foregå?".
Kanskje det er noe av det Leikvoll prøver å problematisere. Det er litt vanskelig å gripe denne romanen.

Leikvoll døde ung. Han ble bare førti år, men forfatterskapet vil bli stående som noe av det særeste, råeste og vakreste i nyere norsk litteratur (Aftenposten 2014)