ARVID ENGEN ‒ møbelhandleren fra Jessheim som plutselig spilte hovedrollen i årets storpolitiske thriller. Hvem er denne ukjente mangemillionæren med kontakter helt til topps i Ap og LO? Hva vil han? Hvilke metoder bruker han? Opererer han på egen hånd eller står det mektigere folk bak ham?
I denne boken avdekkes et hittil uant intrigespill i kampen om makt og posisjoner innen arbeiderbevegelsen ‒ og i politiet. Her tegnes et helt annet bilde av virkeligheten enn det politikerne selv har prøvd å skape i sine selvbiografier.
Ideen om å skrive en bok om den beryktede møbelselgeren fra Jessheim, Arvid Engen, er i utgangspunktet veldig god. Engen spilte på 70- og 80-tallet en sentral rolle som en slags gossip-konge i Arbeiderpartiet fra sin residens på Romerike, og en bok om ham blir nødvendigvis også en bok om maktkampene i Arbeiderpartiet. Det var dermed med en viss nerdete spenning at jeg startet å lese «Edderkoppen – Historien om en møbelsnekker».
Dessverre blir det mye armer og bein i denne korte boken av journalistene Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen. Boken skjemmes av en nærmest barnslig beundring fra forfatternes side overfor den mystiske skikkelsen som i Ap-kretser bare gikk under «edderkoppen». Det er leit at forfatterne lar en så god mulighet til å skrive en grundig bok om den utvilsomme makten en person helt uten tillitsverv i datidens suverent største parti hadde over organisasjonen gå til spille. Prosaen er også tung og omstendelig, men akkurat dén skylden kan man like gjerne legge på at det er gode 30 år siden boken ble skrevet.
Blant de få høydepunktene finner vi transkripsjoner av samtaler mellom Engen og sentrale aktører i Ap i tiden rundt da Gro Harlem Brundtland ble leder for Arbeiderpartiet og senere statsminister. At en akademiker som attpåtil var kvinne skulle ta over partiet satt tydeligvis så langt inne for en del i Ap at de gikk langt i planleggingen av et kupp internt i partiet, skal vi tro kildene til forfatterne. Heldigvis vant ikke kuppforsøket frem.