Historier om drømmer, virkelighet og norsk boligpolitikk
Kåre har bodd i den samme leiligheten i 78 år. Han lengter tilbake til tiden da kong Haakon regjerte.
Warsame er bare 11 år, men har allerede god oversikt over strømpriser og hva slags mat som er på tilbud hvor.
Magne drømmer om å gi kjæresten et «ordentlig hjem». Men hva er egentlig det?
I Bygården tar Mirjam Sorge Folkvord og Brian Cliff Olguin oss med inn bak gardinene i en bygård på Torshov i Oslo.
I møte med menneskene som bor der, forteller de historien om norsk boligpolitikk og en bygård som i nesten hundre år har vært i kommunens eie, men som nå står overfor et tidsskille.
Det er en historie om fortid og nåtid, om marked og velferdsstat, om de som er innenfor og de som faller utenfor. Det er også en historie om hvordan boligpolitikken påvirker oss alle, og hva vi gjør for å sikre de mest sårbare blant oss et godt sted å bo.
«Bygården» skildrer boligpolitikken i Norge i praksis. Vi møter ulike beboere i en tidligere kommunal bygård som er på vei ut i det private markedet. Hverdagen i Portalgården og problemene som oppstår i beboernes liv blir fremstilt på en personlig måte der en får innblikk i de ulike skjebnene. Ved å inkludere fotografier blir fortellingene mer virkelighetsnære og en føler større kjennskap til beboerne.
En god bok som synliggjør effektene til samtidens og fortidens boligpolitikk i hovedstaden.
«Boligmarkedet er en ulikhetsmaskin der ingen sitter i førersetet.»
This entire review has been hidden because of spoilers.
Denne boka gjorde meg både rørt (over dei ulike sjebnene og historiane), og sint (på systemet, bolighaiane, urettferdigheten). Eg lærte kjempemasse, både om historie og boligpolitikk, men også om mangfoldet i ei gruppe eg tidlegare såg på som ganske homogen: Dei som bur i kommunale boligar.
Denne boka om boligmarkedet liker jeg skikkelig godt.
Den er så velskrevet og den blander forfatter/fotograf-parets egen vei inn i boligmarkedet med nære eksempler fra Søndre Åsen på Torshov, en bygård med mange kommunale leiligheter.
De har snakket med folk over tid, møtt dem flere ganger. Det merkes både på tekst og bilder, og gjennom de små portrettene er det lettere å forstå konsekvensene av boligpolitikken.
Og så er det små biter med mer fakta, om hvordan OBOS forandret seg for eksempel, og boligmarkedet generelt, fra da prisreguleringens mål var at boutgiftene ikke skulle utgjøre mer enn 20 prosent av ei industriarbeiderlønn.
Denne formen passer meg godt, for selv om jeg er interessert i konsekvenser av boligpolitikk i byen min, er jeg ikke en rev etter å lese rapporter.
For en vakker, trist og engasjerende bok. Her får du historien om norsk boligpolitikk, og mangelen på sådan, i hovedsak gjennom konkrete fortellinger som dokumenterer hvordan den griper inn i folk sine liv. Det er er særdeles vellykket grep - man får et bilde av hele samfunnet gjennom et dypdykk i et mikrokosmos. Svært velskrevet, og svært uttrykksfulle fotografier. Det finnes ingen god grunn til ikke å lese denne boken.
Fint portrett av beboerne i en kommunal bygård, flettet inn i en boligpolitisk analyse. Hvordan har boligpolitikken gått fra å være et sosialt prosjekt til å bli styrt av det frie markedet? Og hva blir konsekvensene for de aller mest sårbare av oss som da ikke har mulighet til å komme seg inn på dette markedet?
Fin bok som gir en lettfattelig innføring i den gjeldende boligpolitikken og dens konsekvenser. Dessverre litt for løst komponert, og alt for mange tall.
En utrolig god dokumentar, som balanserer fakta, historie, metaperspektiv og et nært portrett av alle folka som bor i bygården på Torshov. Boligpolitikk servert i passe porsjoner.