Inger Hagerup (1905-1985) debuterte i 1939 med "Jeg gikk meg vill i skogene". Den ble siden fulgt av en rekke fine samlinger, som "Videre" (1945) og "Strofe med vinden" (1958). Hennes dikt for barn er klassikere i vår barnelitteratur. Inger Hagerup har skrevet hørespill og gjendiktet Shakespeare og Goethe. Hennes erindringer "Det kommer en pike gående", "Hva skal du her nede", "Ut og søke tjeneste" ble utgitt i 1960-årene.
Inger Hagerup er framfor alt kjærlighetens poet. Men hun er også dødens dikter, for mange av hennes beste dikt kretser om dette motivet. Et tredje karakteristisk trekk er hennes opprørske engasjement, som har fått brennende intense uttrykk. Barnediktene hører med til den litteratur som alle barn i vårt land har fått et nært forhold til.
Kom ut 1944 och har en avdelning med beredskapsdikter, bl a den kända "De brente våre gårder...". Men även sinnlig kärlekslyrik och denna sak som för tankarna till Elsa Beskows bilderböcker:
Prestekraveland
Nå vil jeg finne meg en mann og dra til Prestekraveland. Der vil jeg be en vennlig fe: Å, gjör os bitte, bitte små, så både han og jeg går an i Prestekraveland.
Og når vi er blitt ganske små, tar jeg en marikåpe på med gule band. Og hånd i hånd går vi i gresset, han og jeg, der kjerringrokk og mauretråkk er kjempetraer og vei.
Der hviler sommerfuglen tört i klokkeblomstens blondeskjört, imens et bi som flyr forbi kan skremme hjertet opp i én. Der er en gul fortrollet fugl med seks uhyre ben.
Og blader svaier mot det blå med svaere, svarte udyr på. En edderkopp har festet opp gardiner i et silkestrå. Den ligger sur og tykk på lur, umettelig og grå.
Ja, farer lurer overalt. Og vi bli kanskje overfalt. Snart sklir vi mot en blomsterfot, snart må vi plaske i en foss fra klöveren den röveren, som heller dugg på oss.
Men vi skal bygge oss et hus i Prestekraveskogens sus, en bungalow av grönne strå, og en allé av lövetann skal vise vei til ham og meg i Prestekraveland.