Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne. Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake.
Bjerkli skriver virkelig godt om vonde emner. Hun er mesterlig i det å vise sårheten, kraften i mishandlingen og effekten av det å omgås en mishandler. Jeg elsket boken, og synes selv det er merkelig å kunne føle så positivt om en så vond bok. Men det kommer av rytmen i ordene og skjønnheten i beskrivelsene. Selv om boken handler om noe virkelig vondt, så er det en vakker bok.
Stella Polaris anbefales både for krimentusiaster og dem som foretrekker romaner. Den fungerer så godt på begge nivå. Og har du ikke lest Lille Linerle så anbefales den og, men da må du være forberedt på at den kommer til å gjøre vondt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hvor skal jeg begynne? Ikke bare skriver Myriam krimbøker som er superspennende, uten kjedelige og unødvendige momenter, og som dessuten har så mange vendinger at du som leser hele tiden har skuldrene oppe ved ørene (pust...), men de tar opp så sterke temaer at du blir så enormt følelsesmessig engasjert. Selv om man er ferdig med å lese boka, så er man langt ifra ferdig med boka. Den må prosesseres. Dette er bok nummer to i serien om etterforsker Håkon Haakonsen, men på tross av spenningen vil jeg anbefale bøkene til dem som kanskje ikke vanligvis leser så mye krim også. Både denne boka og Lille Linerle, som jeg skrev om tidligere i år anbefales på det varmeste.
Denne boken er enda bedre enn Bjerklis første, synes jeg. Noe av det som engasjerer i begge bøkene hennes, er fremstillingen av sårbare, utsatte barn. Men boken er lettlest og engasjerende og nærmest umulig å legge fra seg. Det er lenge mellom hver gang jeg leser gjennom en bok så raskt! Den passer godt inn blant de andre bestselgerne på Capitana. Gleder meg til Bjerklis neste.
Også denne var , for meg, en litt annerledes krim, med mest fokus på offere/gjerningspersoner. Og også her et vondt sårt tema med barn involvert. Den gjør litt vondt å lese men likevel vil jeg lese...
Stella Polaris är en välskriven krim som berör. Det är den andra boken jag läser av Myriam H Bjerkli, och precis som när jag läste Lille Linerle, så blir jag imponerad över hur hon inte väjer för att beskriva tunga ämnen. Det är skrivet med lyhördhet och får mig som läsare att tänka både en och två gånger. Det är språkligt finstämt, och med små medel får författaren fram både det onda och goda i människorna.
I centrum står en mamma som från samhällets sida på flera sätt är dömd. Stella befinner sig i ett våldsamt förhållande med sonen Marius pappa Aleksander, och myndigheterna griper in. Men vad är hon villig att göra för att sonen ska ha det bra? Vad innebär det att han har det bra? Kan någon annan avgöra om hon är en ”bra mamma”. I de här fallen är det lätt att sätta sig till doms över en mamma som Stella, men Myriam H Bjerkli använder spänningsromanen för att läsaren ska se alla aspekter, att se att det inte är så enkelt som att vara god eller ond. Precis på det sättet som jag gillar när författare av spänningslitteratur gör. Det är ingen enkel läsning, med barn som far illa, men den är samtidigt viktig.
Styrkan i Stella Polaris är karaktärsteckningarna, främst Stella själv, men även Aleksander tycker jag är en intressant karaktär. Alla personerna är komplexa på olika sätt, och även om jag inte gillar dem så känner jag med dem på många sätt.
Det är inte spänningsmomentet som framförallt gör att jag läser vidare i Stella Polaris, det är ingen blandvändare ur den aspekten. Men det finns en psykologisk spänningsfaktor just utifrån att man som läsare bara gradvis får hela historien, och framförallt att karaktärerna kan överraska.
Stella Polaris utspelar sig på samma ställe som Lille Linerle, och det finns beröringspunkter. Nästa bok, Djevelens yngel, gör också det, och jag hoppas få läsa den snart för att knyta ihop säcken.
Bloggat om boken har Tine sin blogg, Artemisisas Verden, Bokblogger och Betraktninger
Eg er ikke helt sikker hvordan eg føler meg om denne boken. Historien var spennende og den var rask/ lett å lese. Alt henger sammen til slutt men… men…
Eg ga to stjerne med ville gjerne har gitt tre eller fire unntatt for min del var det en veldig forstyrrende scene i boken at eg skulle ønsker har hatt en «trigger warning». Det var scenen på stranda og det var så forferdelig eg virkelig hadde lyst å kaste opp…
Eg forstår poenget med scenen men synes det er unødvendig å beskrive sånne ting i så mye detaljer.
Uten det, var det en spennende bok men det var for mye for meg å lese den ene scenen og det ødelagt boken litt for meg.
Forstår godt at andre kanskje ikke er enig i det men det var ekkelt og utrolig trist og voldelig.
**2.5** Veldig treg start og litt kjedelig. Først nærmere slutten som det ble litt spenning.
OG jeg hørte på lydboka og hadde glemt at dette klikket jeg også på I lydboka til bok 1 også. Jeg blir gal av hvordan Kodal blir uttalt. Jeg er fra Sandefjord og INGEN i område eller Kodl uttaler det slik som lydboka. Det er Oslo folk som ikke klarer uttale stedsnavn riktig.