Denne norgeshistorien ble utgitt første gang på latin i 1711. I dette bindet skildres Harald Hårfagres ættebakgrunn, med vekt på faren Halvdan Svarte og den unge kong Haralds forsøk på å samle Norge til et rike fram til og med de første norske bosetterne på Island. Den tar også for seg Gange-Rolv og gir ei framstilling av sagamaterialet omkring Harald Hårfagre.
Omtale fra forlaget
I 1711 ga Tormod Torfæus ut den aller første norgeshistorien. Verket var skrevet på tidens lærde språk, latin, og kommer nå for første gang på norsk. Det er en litterær skattkiste som åpnes for første gang på nesten tre hundre år! I bind 2 skildrer Torfæus Harald Hårfagres ættebakgrunn på fars- og morssiden med vekt på faren, Halvdan Svarte og den unge kong Haralds forsøk på å samle Norge til et rike fram til og med de første norske bosetterne på Island. Han vier også stor plass til Gange-Rolv fra Møre og forteller om den dramatiske konflikten mellom kong Harald og Torolv Kveldulvsson i Hålogaland. Denne boka gir en unik sammenstilling av sagamaterialet omkring Harald Hårfagre. Vi får også en rekke fascinerende glimt inn i våre nabolands historie og hører om Danmarks innflytelse i Norges tidlige historie. Tormod Torfæus (1636-1719) ble født på Island, tok sin utdanning ved Universitetet i København og tilbrakte mesteparten av livet på Karmøy i Norge. I sin samtid og lenge etterpå var han betraktet som en stor autoritet, også utenfor Skandinavia. I dag leser vi hans verk med nye øyne, og mange av teoriene er forlatt. Men hans levende fremstilling og åpne forskersinn åpner veien inn til en del av norsk historie og mytologi som til nå har vært utilgjengelig for de fleste.
Thormodus Torfæus (Thormodr Torfason, Thormod Torfæus, or Þormóður Torfason) (1636—1719) was an Icelandic historian, born 27 May 1636 at Engey, Iceland and educated at the University of Copenhagen. He lived and worked for most of his life in Kopervik, Karmøy, Norway. In 1667 he was appointed royal antiquary of Iceland, and in 1682 King Christian V of Denmark appointed him Royal Historian of the Kingdom of Denmark-Norway. He translated several Icelandic works into the Danish language and was the author of Historia Vinlandiæ Antiquæ (1705); Grœnlandia Antiqua (1706); and Historia Rerum Norvegicarum (four volumes, 1711).
Mye detaljer. Mye er usikkert og selv Snorres saga er ikke sannheten. Før 1100 tallet var det i Norge kun muntlig overlevering. Alt man leser om den gamle norske historien må man ta med «en klype salt»