Denne norgeshistorien ble utgitt første gang på latin i 1711. I dette bindet skildres Norge under Olav den hellige Haraldsson, Svein Alfivason, Magneus den gode Olavsson, og Harald Hardråde Sigurdsson inntil 1066. Har person- og stedsregister.
Omtale fra forlaget
I 1711 gav Tormod Torfæus ut den aller første norgeshistorien. Verket var skrevet på latin og kommer nå på norsk. I bind 5 skildrer Torfæus Norge under herredømmet til kong Olav den hellige, Svein Alfivason, Magnus den gode og Harald Hardråde - fra 1015 til 1066, en periode på vel 50 år. Kristningen av Norge og kampen om politisk makt over tingene står i fokus. Ved hjelp av tidligere ikke-oversatte kilder belyser Torfæus denne spennende maktkampen. Torfæus setter sammen flere kilders fremstilling av kong Olavs fall ved slaget på Stiklestad i 1030 og Harald Hardrådes død ved Stamford bro i 1066. Han gir også innsikt i den politiske opposisjonen mot Harald Hardråde og et fascinerende portrett av ham og hans kamp mot pavemakten. I dette bindet briljerer han som historiker - også med kritikk av de norrøne sagaskriverne. Tormod Torfæus (1636-1719) ble født på Island, tok sin utdanning ved Universitetet i København og tilbrakte mesteparten av livet på Karmøy i Norge. I sin samtid og lenge etterpå var han betraktet som en stor autoritet, også utenfor Skandinavia. I dag leser vi hans verk med nye øyne, og noen av teoriene er forlatt. Men hans levende fremstilling og åpne forskersinn åpner veien inn til en del av norsk historie og mytologi som lenge har vært utilgjengelig.
Thormodus Torfæus (Thormodr Torfason, Thormod Torfæus, or Þormóður Torfason) (1636—1719) was an Icelandic historian, born 27 May 1636 at Engey, Iceland and educated at the University of Copenhagen. He lived and worked for most of his life in Kopervik, Karmøy, Norway. In 1667 he was appointed royal antiquary of Iceland, and in 1682 King Christian V of Denmark appointed him Royal Historian of the Kingdom of Denmark-Norway. He translated several Icelandic works into the Danish language and was the author of Historia Vinlandiæ Antiquæ (1705); Grœnlandia Antiqua (1706); and Historia Rerum Norvegicarum (four volumes, 1711).