Mari, som er i tenårene, får høre: "Hva slags mor har du egentlig?" Det er nettopp det hun prøver å finne et svar på. Gjennom dette morsportrettet blir vi konfrontert med spørsmålet om hvilket ansvar vi har for oss selv, og for hverandre.
Vigdis Hjorth (born 1959) is a Norwegian novelist. She grew up in Oslo, and has studied philosophy, literature and political science.
In 1983, she published her first novel, the children's book "Pelle-Ragnar i den gule gården" for which she received Norsk kulturråd's debut award. Her first book for an adult audience was "Drama med Hilde" (1987). "Om bare" from 2001 is considered her most important novel, and a roman à clef.
En intens roman om en utradisjonell, mangefasettert og alkoholisert mor. Datteren beskriver et hverdagsliv i kunst og kaos, der hun havner i skyggen av sin egen mor. Detaljert og reflektert formidles blandingen av å beundre og forakte. Størst er frykten for å miste henne.
Interessant portrett av en eksentrisk mor gjennom datterens øyne. Beskriver godt et barns idealisering av sin forelder. Viser også hvordan barnet ikke får rommet til å bli kjent med seg selv i skyggen av moren.
Fanget min oppmerksomhet i starten, har aldri lest en bok før hvor man får komme så tett innpå en alkoholisert mamma, fra datter perspektiv. Veldig ^ærlig^ bok. Følte noen ganger at ting ble skrevet på en litt for edgy måte, så kanskje jeg bare misset alle de bra tingene... Skulle liksom alltid vært skrevet på en metaforisk måte, sånns ett passet det veldig bra m en kunsterisk mamma. Ellers, en veldig seig og treig bok. Det ble så repetativt etterhvert uten noe nytt å fylle inn, og beskrivelsene som utgjorde de resterende 60 sidene av boka, ga ingen dybde og serverte null mening.
Denne bør oppleves på lydbok! Det er forfatteren selv som leser, med fantastisk innlevelse og detaljer som løfter det allerede gode språket. Hun synger, etterligner dialekter, og legger trykk på rare steder for å få frem det bisarre i den egentlige hovedpersonens (dvs. morens) atferd. Dette er virkelig fortellerkunst. Sterkt og intenst, men kanskje enda viktigere treffsikkert, om alkoholismen, hva den kommer av og hva den gjør med den avhengige og de som er nær henne.
Boken blir dessverre ensformig ganske ofte, i blant kjennes den ut som den skulle vært, eller var, en novelle, og som siden har blitt strukket på pinebenken til romanlengde. Historien har i bunn og grunn bare én sterk tråd å rutte med og det er ikke nok. Jeg tror opplevelsen hadde rukket til tre stjerner hvis jeg hadde lest den på papir, men lydbokversjonen løfter den til fire.
Utgangspunktet for boken er god, blurben på baksiden gjorde meg interessert i å få vite mer om. Mari og moren hennes.
men leveransen og hva jeg ble servert levde ikke opp til forventningene. Det føles som en ganske lang rekke med tanker. Noen mer sammenhengende enn andre.
Spennende problemstilling i boken med en alkoholisert mor, sett fra tenåringsdatterens perspektiv. Det er interessant hvordan hun blir påvirket av moren, og hvordan hun observerer moren ifht verden rundt. Jeg syntes at boka var litt stillestående, for min del skjedde det for lite.
«Det er sant som du alltid har sagt, at jeg er barnet og du er moren, at det er ditt. Men det er mitt også. Nå kan du være barnet for meg.»
Denne boka gjorde sterkt inntrykk på meg. I byrjinga syntest eg den var litt rotete og krevande å lese (eg var nok litt trøytt òg), men slutten var mesterlig. Skildringa av alt ein føler ein burde gjort i møte med sjukdom i nær familie var svært gjenkjenneleg og godt skriven.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Første bok av Vigdis Hjort jeg har lest. Hvis denne er en indikasjon på kvaliteten blir ikke dette siste bok jeg leser av henne. En underholdende og innsiktsfull roman om foreldre og barn og forholdet til en mor som både er fantastisk og forferdelig på samme tid. Godt skrevet og ikke minst godt lest av forfatteren selv (og det er etter min erfaring svært sjelden)
Det er nesten en skam hvor lite Vigdis Hjorth jeg har lest i mitt liv. Det begynte med Anne + Jørgen = sant, som jeg til og med på et tidspunkt lagde min egen lydbok av på kassett. Det var tider, det! Videre har jeg selvfølgelig lest Arv og miljø og nå Hva er det med mor.
Mari vokser opp med en alkoholisert mor. Dette kunne utelukkende vært tragisk lesning, men på sett og vis fungerer mor til tross for sitt alkohol(mis)bruk. Det Mari stadig blir spurt om, er hva slags mor hun egentlig har. Hvordan skal man svare på noe sånt? Forholdet mellom barn og foreldre er komplekst, og selv om mor kanskje til tider kunne hatt godt av å skjerpe seg noe, er det ikke så enkelt å bare avvise eller forkaste. Som barn føler man et ansvar for sine foreldre og til tross for mange feil, så bryr man seg jo om dem også. Men et sted går grensen og det er nettopp dét Mari grubler på, og som leseren også grubler på underveis. Hvor stopper ansvaret? Og hvem har egentlig mest ansvar for hvem? Ikke vet jeg, men nok en fin bok av Hjorth.