I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt etthundre og femtien seksuelle overgrepssaker, de fleste sakene med tilknytning til det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Dette er beretningen om hvordan samfunnet sviktet formidlet gjennom et av ofrenes historie - en historie om voksnes ansvar for barn og den klassiske konflikten mellom storsamfunnet og små, lukkete miljøer.
For en vond, men utrolig viktig bok. Jeg sitter igjen både sint, opprørt og trist. Historien som fortelles er helt forferdelig, men Anne Britt Harsem formidler den med respekt og presisjon. en imponerende kombinasjon av presisjon, varme og respekt.
Det er grufull lesing, men samtidig helt nødvendig. Uansett hvor vondt det er å lese, kan det aldri måle seg med det Liv og de andre ofrene faktisk har opplevd. At Liv våger å fortelle sin historie, er både modig og avgjørende. Det betyr mye for andre som står i lignende situasjoner, og det gir oss som samfunn en mulighet til å forstå mer, se mer, og ikke minst reagere når noe er galt. At systemet har sviktet så grovt, er det ingen tvil om.
Sjekk trigger warnings før du begynner. Dette er tung og krevende lesing, men nettopp derfor så viktig.
Tysfjord municipality is located in the Arctic Circle and divided by 900m-deep fjord. Most of its inhabitants are Sami, the indigenous population of Norway, Sweden, Finland and Russia. Drag and Kjopsvik, the two cities on each side of the fjord, are now infamous for what is known as 'the dark secret of Tysfjord'.
In 2016, Norway was stunned with disbelief as, one by one, 151 cases of sex abuse (mainly against children) surfaced thanks to the bravery of 11 members of the community who spoke about the crimes in Norwegian newspaper VG.
It is hard to express the range of emotions I felt while reading the book - rage at the perpetrators, disappointment over people who knew and did little to stop the violence, sadness and admiration for the brave people who shared their stories in order to protect others. The main hero of the story, , shows resilience that, to me, is extraordinary. Still, the fact that it happened is infuriating.
It tells the story of one of the 11 victims to sexual assualt in Tysfjord, Norway. A child who has had a horrific childhood where no one was there to protect her. The book shifts between the present and past a bit too much adnt here are gaps where I would like to know more. Such as, did she ever have a conversation with her mother at all? And also, what relationship she has with her siblings today? However, the story is true and brutal, and I am amazed by her strength to tell her story and not to keep her mouth shut. If you are studying or working with child welfare, I definitely recommend the book. It is also an important book to remind ourselves that we need to open our eyes to see and help others in our communities.
Det här är en alldeles förfärlig bok och då pratar jag om innehållet. Jag klarar inte av att lyssna särskilt länge. Måste pausa. Lyssnar jag på kvällen sover jag dåligt. Den misshandel och de sexuella övergrepp riktade mot barn som beskrivs är så systematiska att det blir svårt att hantera. Jag minns vagt att jag för några år sedan hörde talas om Tysfjord och de stora problem som funnits i den nordnorska kommunen, men jag måste säga att jag ändå var oförberedd när jag började lyssna. Det är svårt att förstå hur detta kunde få pågå.
Dette er den jævligste boken jeg har lest. For et samfunn å leve i. Boken burde komme med en advarsel. Likevel: å lese den kan ikke være i nærheten av så vondt som å leve midt oppi det. Jeg får lyst til å beklage på vegne av Norge, verden og menneskeheten. Ingen skal leve sånn.
For en jævlig bok. Den personlige historien er så konkret og fæl at den var utmattende å komme seg igjennom. Da kan man knapt tenke seg hvordan dette har vært for alle overgrepsofrene i nabokommunen.