Broene brenner

by Kaj Skagen

Broene brenner vant delt førstepris i Gyldendal Norsk Forlags store romankonkurranse 1982. Om boken uttalte juryen: "Broene brenner er en roman om var samtid. Hovedperson og katalysator er en ung mann som kommer i drift etter et strandet ekteskap. Han og de fleste av personene er vandrere på leting i rykende branntomter. Boken er et generøst og ambisiøst forsøk på å favne en verden der fyrlys er sluknet og verdisystemer falt i grus. Geografisk beveger vi oss med bokens personer fra Norge til steder som Berlin, Praha og Kreta. Også i form og tema spenner boken vidt, fra realistiske skildringer av ungdom og ungdoms fortvilelse og desperasjon, over skarpsindige diskusjoner om samfunn og nihilisme til prosalyriske visjoner av et liv i frihet og kjærlighet. Det er en bok om politikk, men også om metafysikk, om hva vi har på denne jorden å gjøre.
Og som renning i veven løper en menneskelig grunnholdning som nekter å la seg sette på en enkel formel, fordi den samtidig skal ha plass for utbrudd, eldgammel myte og ny, søkende religiøsitet. I beste forstand en europeisk roman med høy temperatur og på et høyt refleksjonsnivå."

Genres: Roman

303 pages, Hardcover

First published January 1, 1982

Reviews

[Halvor (Raknes) · Rating 4 out of 5]

Første tredjedel av boka gjorde meg temmelig frustrert, og jeg var klar for å legge den fra meg og gi laveste karakter. Men så valgte jeg heldigvis å fortsette lesninga. Og med andre del ble det straks fart i sakene.

Svakhetene er etter min mening at personene ikke er tilstrekkelig organiske. Men dette gjelder så mye av norsk skjønnlitteratur at jeg i grunnen har sluttet å forvente meg noe annet av noen norske forfattere. Det er en mangel på troverdig psykologisk typetegning og isteden er det uttenkte handlings- og tankemønstre vi får presentert. Og første dels ordrike utmaling av nevroser og psykoser ble altså svært slitsom.

Men Skagen har en befriende grunnholdning til mennesket som åndsvesen som er total mangelvare i norsk samtidslitteratur, og hovedpersonenes personlige selvutvikling blir derfor interessant og gledelig. Her ser vi hvordan to mennesker finner ut at de er pokka nødt til å finne seg sjæl før de skal ha noen som helst forhåpninger om å lykkes i samliv med et menneske de elsker. Slik selvutvikling er jo totalt fraværende ellers i norsk litteratur der alt handler om å understreke tilværelsens meningsløshet og vilkårlighet.

Så denne boka kan trygt anbefales til kritiske norske boklesere!