Brørne Eilert og Anton Edvard sender brev til kvarandre over Atlanteren eit par gonger i året. Dei arbeider hardt for å bli gjeldfrie. Ute i verda rasar den første verdskrigen, og titusenvis døyr i skyttargravene på vestfronten. I Romsdal driv Anton Edvard ein gard som er for liten til å dekke utgiftene hans. Om vinteren er han med på fisket frå fiskeværet Bjørnsund, det er eit nådelaust slit som kan gi stor forteneste. På Alberta-prærien blir Eilert tvinga til å dyrke opp eit stadig større område for å auke kveiteproduksjonen da prisane fell ved krigens slutt. Den etter kvart store familien til Eilert blir råka av ei ulykke som snur opp ned på alt. Den opprørske Gjertine kjem til eit vegskilje i livet og legg ut på si siste store reise til Ravenscrag i Saskatchewan. I Molde blir systera Serianna eit anna menneske på grunn av sorga som mannens død påfører henne. Ho snakkar med slåttekaren som om han framleis var i live. «Land ingen har sett» er den tredje romanen i den store krøniken om Knut Hansen Nesje og slekta hans. Med poetisk kraft levandegjer Edvard Hoem historia om dei eventyrlystne menneska som reiste over Atlanteren for å bygge eit nytt samfunn, og dei hardt arbeidande menneska som valde å bli heime for å skapa framgang og betre tider på Norges jord.
Edvard Hoem (f. 1949) debuterte i 1969 og har sidan vore svært produktiv som romanforfattar, dramatikar, salmediktar og Shakespeare-gjendiktar. For Kjærleikens ferjereiser (1974), Prøvetid (1984), Ave Eva (1987) og Mors og fars historie (2005) vart han innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. For Mors og fars historie mottok han Melsomprisen og Petter Dass-prisen, og han vart òg innstilt til Kritikerprisen. Frå 2009-2013 gav Hoem ut biografien om Bjørnstjerne Bjørnson i fire band. I 2011 vart Hoem tildelt statsstipend og i 2013 fekk han Språkprisen. I 2014 gav Hoem ut Slåttekar i himmelen, første band i den bestseljande romanserien om slekta frå Romsdal. Dei fem bøkene, Slåttekar i himmelen (2014), Bror din på prærien (2015), Land ingen har sett (2016), Liv andre har levd (2017) og Jordmor på jorda (2018) har eit opplag på over 400.000. Sjette bok, Felemakaren, kom ut høsten 2020.
I 2019 vart Edvard Hoem tildelt Brages hederspris, og i 2020 vart han utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden for sin framragande innsats for norsk litteratur og kulturarv.
Nok en spennende bok i serien om Edvard Hoems forfedre. Personlig synes jeg denne er den beste hittil, fordi en kommer enda litt tettere på livet til karakterene. Det er fantastisk å lære mer om livet til vanlige folk i nærheten av Molde og på prærien i Canada, før første verdenskrig og i mellomkrigstiden. Anbefales på det sterkeste.
Solid oppfølger til de to første bøkene i serien om dem som utvandret og dem som ble igjen i Moldetraktene. Velskrevet og engasjerende om slitsomme liv.
Dette er tredje boka i serien om Eilert Knudtson og familien hans, der hovudpersonen utvandra til USA og Canada i 1893. Handlinga finn stad før og etter første verdskrigen, og vekslar mellom slekta i Noreg og dei som vandra ut. Framstillinga er prega av Hoem sin hang til vestlandsk kristendom og forkynning, og dette blir etter kvart nokså påtrengande. Som utvandrarroman er boka likevel interessant nok, og kan gjerne lesast med kartet ved sida av. Utvandringa til Canada har gjerne kome i bakgrunnen av utvandringa til USA, men her vert den belyst på ein kunnskapsrik måte. Hoem held spenninga oppe nok til at ein får lyst å få med seg siste bok i serien, når den tid kjem.
3 i 2024 (lydbok): Mer av de gode historiene om utvandrerne. Edvard Hoem leser selv, og det er et stort pluss! (og ekstra gøy at det er hans egne forfedre han skriver om). Mange skjebner her, og overraskende mye humor. Særlig en episode om tannverk og hvordan dette ble løst hos smeden var festlig. Det er rett fram - ikke noe "dilldall", men fokus på den gode historien og beskrivelser av nybrottsarbeidet i Canada.
Hoem skriv framleis med varme og respekt om forfedrane sine, det er ei fryd å følgje dei, både her heime og i Amerika. I denne boka forsvinn den fyrste generasjonen, og den tredje entrar scena. Slekt fylgjer slekters gang. Eg gler meg til framhaldet.
Dette er 3. boken i serien, og det går litt trått. Jeg synes boka blir en hybrid mellom oppramsing av dagboknotater, fakta fra kirkebøker og et forsøk på å gi liv til slekta langt tilbake i tid.
Jeg vet ikke om det nå er nostalgi som binder meg til bøkene, og en stadig lengsel til å vite hva som skjer med karakterene jeg har blitt kjent med gjennom bokserien, men jeg føler en inderlig fryd av å høre om tidlig 1900-talls dagligliv med jakt, jordbruk, ekteskap og sorger. Nok en gang.
Jeg må imidlertid trekke noe for en stadig mer langdryg fortelling hvor jeg ikke lenger har samme tilknytning til karakterene som da vi først ble kjent med Slåttekaren.
Jeg vil også trekke frem at man tidvis kan undre seg om det er kristen skjønnlitteratur man leser. Dette må imidlertid aksepteres - og nærmest applauderes. Menneskene er historiske personer, og religion var en sterk føring for livet deres, noe som gjør det uunnverdig i en roman som tar sikte på å dra inspirasjon fra ekte personer i en ekte tid. Uten dette aspektet ville jeg garantert ha forblitt uviten over hvilken rolle religionen holdt I enkelte deler av samfunnet, bare tre generasjoner før meg.
Tung, lang, trist. Dette er nok ei god bok for mange, men ikkje for meg. Litt for intetsigende og uten ein tydelig retning. Slik er nå ofte livet til dei som må gi opp sine draumer og ta til takke med det dei får, men det var ikkje ei slik historie eg ville ha nå. Som med forrige bok føles det dumt at fokuset på familie faller litt bort, sammenlignet med Slåttekar i Himmelen.
Herlig gjensyn med Slåttekar familien og deres kamp mot tilværelsen. Gleder meg til siste boka i serien som jeg heldigvis har liggende klar som lydbok. Hoem har, i tillegg til sin fantastiske penn, en svært behagelig stemme, så jeg er veldig glad i å lytte til hans bøker lest av ham selv.
Nok en god historie; denne gang fra første del av nittenhundretallet. Historiegrunnlaget er som vanlig svært godt og i denne boka veves det bedre inn i det fiktive. Føles som den mest personlige av fortellingene og man kommer under huden på mange av karakterene.
Svært god bok. Hoem skriv om menneske som opplever både oppturar og nedturar i livet. Me får eit innblikk i liva til vanlege menneske i Noreg tidleg på 1900-talet og ser korleis oppgang og nedgang i økonomien påverkar livet deira. Me ser mellom anna korleis bankkrisa tidleg på 20-talet tok sparepengane frå folk. Me ser og korleis konfliktar i samlivet mellom dei som hadde utvandra (Eilert og Martha og Ola og Gjertine) påverkar liva deira og korleis særleg Eilert har eit ønske om å treffa igjen slektningane sine i Noreg. Hoem har teikna eit truverdig portrett både av menneske og miljø.