Erlend Loen romaanissa Naisen talloma on päähenkilönä nuori mies, joka hämmennyksekseen huomaa ajautuneensa ihmissuhteeseen. Tyttöystävä muuttaa hänen luokseen juuri mitään kyselemättä, pompottaa suuntaan ja toiseen jättämättä riittävästi tilaa miehen omille ajatuksille ja pohdinnoille. Tilanteeseen nöyrästi sopeutuva päähenkilö antaa periksi, myötäilee, tekee kaikkensa ollakseen naiselle mieliksi ja onnistuakseen rakastumaan päättömästi. Äidin passaamalta pojalta puuttuu se tahdonvoima ja itsevarmuus, jota määrätietoisen naisen kanssa ihmissuhteessa elävä tarvitsisi kyetäkseen pitämään puoliaan.
Erlend Loe kykenee ilmaisemaan ajatuksensa yksinkertaisen ytimekkäästi ja oivaltavasti ja asettamaan oman sukupolvensa ja sukupuolensa ja samalla itsensä toisaalta kriittiseen, toisaalta humoristiseen valoon sortumatta kuitenkaan katkeruuden tai ivallisuuden sävyttämään ironiaan.
Erlend Loe is a Norwegian novelist. He worked at a psychiatric clinic, and was later a freelance journalist for Norwegian newspaper Adresseavisen. Loe now lives and works in Oslo where in 1998 he co-founded Screenwriters Oslo - an office community for screenwriters.
In 1993 he debuted with the book Tatt av kvinnen, and a year later published a children's book, Fisken, about a forklift operator named Kurt. Loe has a distinctive style of writing which is often likened to naïve art. He often uses irony, exaggeration and humor.
Good Norwegian listening practise. The story itself is boring and pretentious. Well, it’s hardly even a story. A young couple travel, meet friends, spend time together and talk and talk and talk. The idea behind the book is obvious. Psychological portrait of youth and relationship. And author nails it. But for me it’s always boring to read about privileged people whose biggest problem are relationship troubles. But, as I said, good listening practise.
Erlend uvek koristi jednostavne reči da iskaže svoje misli i osećanja, a to je nešto što se meni jako dopada. Na prvim stranicama sam prepoznala njegov stil, ali sa blagim nedostacima što mi je odmah ukazalo da se radi o njegovom prvencu. 3.5/5
ay bayılıyorum erlend loe’ye. bu ilk romanıymış ve o kadar belli ki mizahı, neler yazacağı... erkekleri biraz anlamak isteyenler hakkaten loe kitaplarını okuyabilir. ben erkeklikle, onu getirdikleriyle, dümdüz oluşlarıyla ve hafif saflıklarıyla bu kadar dalga geçen başka bir yazar okumadım. hiç büyümeyen ve aslında garip bir biçimde anaç duygular uyandıran erkekler. burada o akıllı hin kadın marianne. bir yandan da aslında norveç’te başlayıp yaşanan bir ilişkinin bizden ne kadar farklı olduğunu görüyor insan. biz mi fazla romantik ve fedakarız, onlar mı fazla bencil ve realist bilmiyorum. loe karakterlerinin her zaman kafası karışık zaten :)) benimkini de karıştırıyor.
Loe'yu okumayı severim. Bu 24 yaşında yazdığı romanı da başarılı buldum. İkili ilişkilerin gelişimi hakkında düşünüyor, düşündürüyor... İskandinavya'nın puslu havası da cabası.
💚
"Başlamak ya da bitirmek iyi olabilir ancak bir şeyleri yapıyor olmak daha iyi."
This was the first book that i've read by Erlend Loe. Intrigued by the cover, i took the book expecting this to be a hard, phylosophycal book about life and love. But, no. This book was a funny, and cynical piece of literature about a man who somehow happened to be in a serious relationship with a girl he is "learning to love". He finds that she controls every aspect of his life and him. Even though she cheats on him, and leaves without a warning, he still takes her back. Actually, more like she won't leave. Through his example readers learn about life and love. This books is written with so much knoweledge and talent, it's really hard to believe that this was Loe's debute.
My favorite part of the book was the trip that the couple took by train. The rode throughout Europe, stopoing where they felt they want to stop.
Normalde Erlend Loe'nin kitaplarını çok severim ama bu kitabı bana pek tat vermedi. Bir yerden sonra sıkıldığımı hissettim ki kitap pek uzun değildi. Ama yine de yer yer tebessüm ettiren tatlı yerleri olan bir kitaptı.
«Siden ingen sa noe mer ble jeg nødt til å fortelle at jeg har begynt å drikke store mengder Kefir»
Sitter igjen med skikkelig mange tanker egentlig. Skulle gi boken to stjerner midt i fordi jeg synes det var en helt meningsløs historie (som om noe i livet ikke er meningsløst) også plutselig innså jeg at jeg digga den. Var så lite og mye på samme tid, humor var det og!
Wow den var bra!! Ler høyt av den innimellom, mens andre ganger får jeg eksistensiell angst og frykt for å kaste bort livet mitt på ulykkelig kjærlighet. Anbefaler den på det varmeste!
Već u prvih 10ak strana oseća se da je ovo prva Lu-ova knjiga, Sveža i poletna. Kakvo osveženje za čitanje nakon sušnih Mirnih dana u Miksing Partu! Lu ovim delom započinje tradiciju uživanja i istraživanja naizgled banalnih situacija i razgovora. Tok misli je prirodan, sveprožimajući, potpuni brainstorming u svađi sa svim postojećim pravilima interpunkcije ( donekle i logike). Duhovito i beskrajno šarmantno. Antijunak je po dobrom starom običaju u potrazi za smislom, neostvareni flegmatik bez ambicija. Bez vlasti nad sopstvenom egzistencijom. Sve oko njega se jednostavno dešava sa njim kao pasivnim posmatračem pa tako i njegova ljubavna veza sa dominantnom Marijane. Razvoj jedne ljubavne veze iz muškog ugla.
Ako bih morala izdvojiti omiljene momente, morala bi to biti scena degustacije vina sa početka knjige, kao i celokupni opis puta vozom kroz Evropu.
Ne, ovo nije dubokoumna analiza ljubavi. Ovo je laka ,duhovita knjiga koja se čita u jednom danu. Zaplet nije inovativan. A ako Vam Luov stil ne laska, ne valja ni započinjati knjigu jer se ovde zapravo sve vrti oko stila i prenosa svakodnevnih situacija. Ja s druge strane ne mogu da suzdržim oduševljenje Luovim stilom, tako pasivnim, naivnim i luckastim. Istina je da Lu piše onako kako bih ja volela. Vrlo često i onako kako i sama sebe hvatam da mislim. Šta više reći.
"aşk ne kadar çok şey olabilirdi, bunu anladım," diyor kitabın arka kapağı. ama bana kalırsa bu kitapta anlatılan ilişki, aşktan başka birçok şey olabilir ama aşk değil. bir kez daha loe'nun "eksantrik" ve aykırı karakterlerini tanıyoruz. aralarında en hafif tabirle bunaltıcı, daha ağır bir tabirle yaralayıcı bir ilişki olan bu çiftimiz, ilişkilerinde birçok iniş çıkış yaşıyor. bir ilişkinin doğma-büyüme-yapraklarının dökülme sürecine tanıklık etsek bile çoğu zaman sadece karakterlerin (ve ilişkilerinin) ne kadar tahammül edilemez olduğunu düşündüm. ama tıpkı gerçek hayatta olduğu gibi, çoğu zaman insanların ilişkileri sadece onlar için özel ve güzeldir. loe'nun anlatımı başarılı, net, sürükleyici. bize bir ilişkiyi gerçekleri ve kusurlarıyla anlatıyor.
Da boken begynte følte jeg at Marianne åpenbart ikke var bra for jeg-personen og at det ikke var noe god grunn til at det forholdet skulle vare, og det tenkte jeg egentlig helt til Marianne var utro og det ble slutt. Men da føltes det av en eller annen grunn veldig feil og "lite tilfredsstillende" at de ikke var sammen. Og jo mer Marianne begynte å komme tilbake, jo mer fikk jeg tilbake den samme følelsen jeg begynte med.
En klassisk kjærlighetsromanmotkonjunkturfølelse der, altså.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Morsom og lettlest. Jeg nøt denne boken meget. Bruk av skjellsord på side 73 kan hende ikke får så god respons i dag, men den ble jo tross alt skrevet for lenge siden. Likte denne boken så godt at jeg vurderer å bli medlem i en svømmehall, og skaffe meg ordentlige svømmebriller. Kanskje også ta en togtur til Frankrike. Kommer til å huske denne boken.
Dette ble en påskebok jeg suste meg igjennom på ferie (liggende i solen på terrassen) Godt nok noe av det bedre jeg har lest på en stund! En utrolig god debut roman jeg anbefaler alle å lese.
Hayatın akışı gerçekten böyle mi? Burada aşırı aktif bir kadın ve hayatına müdahale edemeyen bir erkek gördüm ve bu böyle mi gerçekten diyerek ve rahatsız olarak okudum kitabı. Belki de tam tersi de oluyor ve burada bu şekilde işlenmiş ya da zaten milyon versiyonu yaşanıyor ancak beni rahatsız eden şey neydi diye düşünüyorum. Belki de erkeğin bu kadar karışık olması ve başkasının rüzgarında savrulması, bu kendim için de olmasından korktuğum bir şey galiba. Gerçekten aşk ne, sevgi ne, ilişki nasıl bir şey? Hayatında netlik isteyen birileri için her şey daha karmaşıklaşıyor sanırım. Belki de Marianne’nin de dediği gibi çok fazla düşünmemek, akışa bırakmak lazım.
Erlend Loe'nun ilk kitaplarından biri olduğuna hala inanamıyorum, Naif. Süper'de olduğu gibi. Kendi yazdıklarımı düşünüyorum sonra 24 yaşındayken, sonra düşünmemeye çalışıyorum :)
Kitabın o güzel bitişini de buraya bırakıyorum; "Gece yarısı uyandım. Hayatımı yaşayacak olanın sadece ben olduğum düşüncesiyle dumura uğramıştım."
Kitap, yazarın ilk kitabı fakat böyle olmasına rağmen kadın-erkek ilişkilerine, dominant kadın özelliklerine iyi bir gözlem hakim.
Marienne, isimsiz erkek karakterimizin hayatına öyle bir girer ki işler o dakikadan sonra hızla değişir. Absürt, bolca klor kokulu, oldukça akıcı bu kitabı muhakkak okuyun diyemem, ama elinizde mevcutsa bir göz atmanızı öneririm.
Erlend Loe'nin tarzını seviyorum ama bu kitapla bir bağ kurabildiğimi söyleyemem. Ilk kitabı olduğu için 3 veriyorum, yoksa 2 yeterli olurdu. Loe'yi diğer kitaplarıyla anıp bunu yok sayma hakkımı kullanmak istiyorum.
Denna bokå har eg har lyst te å lesa lenge, også dukka an plutselig opp i "up for grabs" området på printerrommet ved lesesalen min. Fantastisk når livet bare diske opp.
Som debutroman ska eg vær så dristig å påstå at detta e Erlend Loe sin Pulp Fiction. (Håpe noen på imdb har skreve at Pulp Fiction e Tarantinos "Tatt av Kvinnen"). Den typiske skrivestilen e på plass, men oppleves noe mindre raffinert/konsekvent enn i seinere bøker.
Historien e veldig søt og eg blei overraskende engasjert i historien. Ganske lik stemning som naiv super. Oppleve deler av bokå som ein av de mest realistiske skildringene eg har lest av kjærlighetsforhold.
Gang på gang slår det meg kor godt eg like Erlend Loe. Anbefales!
Vet at jeg kommer til å huske denne boka. Det var kanskje ikke sånn veldig mye dramatisk som skjedde (selv om det var noe da) men denne boka får meg bare til å tenke på ting på en annen måte. Får liksom et nytt perspektiv på ting, og det er det jeg liker veldig veldig godt med Erlend Loe.
Elsker måten han setter ord på små følelser og tanker man ikke tenker er sånn alt for viktig, men som kanskje er det alikevel (ellerno😛😝😜🤪😋)
< Erlend Loe, 90-tallet, interrail 3 og relasjoner som får meg til å ville rive meg godt i håret, og til å alltid ha en viss skepsis til personlig bruk av svømmebriller (haha neida)
Tatt av kvinnen var en gledelig leseopplevelse, som fikk meg til å humre (ja humre) på bussen, og samtidig vri meg av lett frustrasjon (heldigvis har jeg hele bakerste rad for meg selv)
Hmm en 3+, en middels pluss rett og slett! Samleie med svømmebriller av ypperste kvalitet og knusing av epler med kun hendene er jo artig. Slitsom hu Marianne…