What do you think?
Rate this book
Elling #5
Ekko av en venn
Endelig er Elling tilbake! Like sår og morsom som alltid. Han har flyttet inn i en sokkelleilighet hos enkefru Annelore Frimann-Clausen på Grefsen i Oslo. Dette er Ingvar Ambjørnsens femte bok om Elling. Den står ikke tilbake for noen av de andre, tvert imot er det en helt nydelig og gripende skildring av et ensomt menneske, som svært mange vil kjenne seg igjen i.
This is a dual ISBN first edition (same physical volume, two ISBNs). This page has the publisher, Cappelen's ISBN. The book club ISBN is 82-525-9007-1 / 978-82-525-9007-4.
This is a dual ISBN first edition (same physical volume, two ISBNs). This page has the publisher, Cappelen's ISBN. The book club ISBN is 82-525-9007-1 / 978-82-525-9007-4.
314 pages, Hardcover
First published June 6, 2019
22 people are currently reading
291 people want to read
About the author
Ingvar Ambjørnsen
96 books260 followersIngvar Even Ambjørnsen-Haefs (1956-2025) was a Norwegian writer. He is best known for his "Elling" tetralogy: Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996), and Elsk meg i morgen (1999).
Brødre i blodet ("Blood brothers") was turned into a successful movie, entitled Elling, which received an Oscar nomination in the Best Foreign Film category in 2001. The English translation of the novel is called Beyond the Great Indoors.
His debut novel was a semi-autobiography called 23-salen ("The 23rd Row"), in which he criticized Norway's efforts to take care of psychically challenged individuals. In all his novels he has spoken the outsiders' cause, as he did in his break-through novel Hvite Niggere ("White Niggers") in 1986. The novel is about a young man who leads a life somewhat on the edges of normal society.
He is also known for the youth's book series "Pelle og Proffen" which circles around two detective teenagers, getting involved in all kinds of mysteries or crimes involving drugs, pollution and neo-Nazism among other things. He started this project after having read some of Franklin W. Dixon's books about The Hardy Boys. The books Døden på Oslo S, Giftige Løgner, and De Blå Ulvene of this series were also turned into successful movies. In 2005 the book Drapene i Barkvik ("The murders in Barkvik") appeared, about the teenager Fillip Moberg attempting to solve an axe murder in a small Norwegian village.
Ambjørnsen has received many prizes for his writing. Among them is the prize for the 80s best book for children and young adults (Pelle and Proffen books), the Tabu prize in 2001, Telenor Culture Award 2002, and the Brage Prize 1995.
His three Samson and Roberto books have become particularly popular in Russia, in part due to the illustrations by Nikolai Vorontsov, which also contribute carefully orchestrated local Russian-related colloquialisms to the stories.
Brødre i blodet ("Blood brothers") was turned into a successful movie, entitled Elling, which received an Oscar nomination in the Best Foreign Film category in 2001. The English translation of the novel is called Beyond the Great Indoors.
His debut novel was a semi-autobiography called 23-salen ("The 23rd Row"), in which he criticized Norway's efforts to take care of psychically challenged individuals. In all his novels he has spoken the outsiders' cause, as he did in his break-through novel Hvite Niggere ("White Niggers") in 1986. The novel is about a young man who leads a life somewhat on the edges of normal society.
He is also known for the youth's book series "Pelle og Proffen" which circles around two detective teenagers, getting involved in all kinds of mysteries or crimes involving drugs, pollution and neo-Nazism among other things. He started this project after having read some of Franklin W. Dixon's books about The Hardy Boys. The books Døden på Oslo S, Giftige Løgner, and De Blå Ulvene of this series were also turned into successful movies. In 2005 the book Drapene i Barkvik ("The murders in Barkvik") appeared, about the teenager Fillip Moberg attempting to solve an axe murder in a small Norwegian village.
Ambjørnsen has received many prizes for his writing. Among them is the prize for the 80s best book for children and young adults (Pelle and Proffen books), the Tabu prize in 2001, Telenor Culture Award 2002, and the Brage Prize 1995.
His three Samson and Roberto books have become particularly popular in Russia, in part due to the illustrations by Nikolai Vorontsov, which also contribute carefully orchestrated local Russian-related colloquialisms to the stories.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 51 reviews
June 14, 2019
Ekko av en venn er en fin tittel, kanskje det fineste med boken. Den har kanskje flere lag enn man umiddelbart skulle tro også. Den første man tenker på er jo Kjell Bjarne, men etter hvert blir det opplagt at det også kan gjelde dikteren Alfons. Men først og fremst føles denne boken som et ekko av Elling selv. Men hvilken Elling er det egentlig? Jeg kjenner ham ikke helt igjen. Kanskje har jeg glemt ham, det kan jo tenkes, det er lenge siden sist. Men kan det samme ha skjedd med Ambjørnsen? Det føles på mystisk vis som om han har skrevet en bok om Per Christian Ellefsens Elling mer enn sin egen. Jeg innbiller meg at jeg liker den andre best, at det er en "egentlig Elling", Ambjørnsens Elling, som har gått tapt. Men kanskje det bare er jeg som er sentimental? Uansett: de fineste partiene i boken er tilbakeblikkene og ekkoene av det som var før. Det er kanskje ikke så rart, det er mye fin melankoli i det som er forbi. Men det gjør samtidig boken litt uinteressant i seg selv. Det virker som om Elling nå går i små, små sirkler, med små mønstre av adferd som repeterer seg: blussende entusiasme, overdreven fantasering (særlig om kjærester og sex), plutselig hysteri når virkeligheten unndrar seg fantasien, anger i ettertid. Det er stort sett alt som skjer, gang på gang, uten at det blir så mye minneverdig ut av det. Det er ingen av de nye skikkelsene Elling møter som fester seg heller. De føles nesten uvirkelige, spøkelsesaktige, eller bare flate. Ellers er det mest noe surr med Elling på Facebook som strengt tatt gjør at Ambjørnsen føles litt forutsigbar og gammelmodig. Likes, liksom. Det er ikke spesielt morsomt og ikke akkurat originalt. Det er ikke engang trist. Det er bare litt irriterende og ganske kjedelig.
October 27, 2024
DNF på 30%🙈 Veldig treg og veeeeeeldig kjedelig. Jeg må holde meg til vampyr/varulvgutter innser jeg…🧛♂️💘
October 6, 2019
Dette var en liten skuffelse. Det er naturligvis gøy å lese om Elling igjen, men dessverre er mye av det som gjorde de fire første Elling-bøkene så bra, nemlig Elling sitt keitete samspill med andre mennesker mer eller mindre helt barbert vekk.
Elling er mer ensom enn noensinne, og som mange andre prøver han å finne et fellesskap på Internett. Det er i og for seg et artig grep å ta en karakter vi kjenner fra en «annen» tid inn i vår tidsalder, men det blir for platt og for stereotypisk for min smak.
Jeg sitter med en følelse av at moren til Elling og Kjell-Bjarne (RIP in peace) var de karakterene som løftet de første Elling-romanene mer enn Elling selv. Som tendensen var i «Elsk meg i morgen» hvor sistnevnte hadde en mye mer perifer rolle, blir Elling-universet veldig tynt når det aller meste dreier seg rundt de skrudde tankene til Elling.
Elling er mer ensom enn noensinne, og som mange andre prøver han å finne et fellesskap på Internett. Det er i og for seg et artig grep å ta en karakter vi kjenner fra en «annen» tid inn i vår tidsalder, men det blir for platt og for stereotypisk for min smak.
Jeg sitter med en følelse av at moren til Elling og Kjell-Bjarne (RIP in peace) var de karakterene som løftet de første Elling-romanene mer enn Elling selv. Som tendensen var i «Elsk meg i morgen» hvor sistnevnte hadde en mye mer perifer rolle, blir Elling-universet veldig tynt når det aller meste dreier seg rundt de skrudde tankene til Elling.
July 28, 2019
Denne boken er et gledelig gjensyn med Ambjørnsens mest kjente karakter. Forfatteren har ikke glemt hvordan han formidler denne figuren med alle sine underfundigheter og særtrekk. Det eneste som trekker litt ned er at det tidvis blir litt mye tankespinn. Det er en stund siden jeg leste de andre bøkene i serien, men kan ikke huske at de var så sentrert inne i Ellings tanker som denne er. Uansett et godt tilskudd til serien og verdt å lese for de som setter pris på de tidligere bøkene.
June 12, 2019
Underfundig og tidvis morsom oppfølger. Men sannsynligvis raskt glemt.
September 8, 2019
Dies ist der fünfte Teil der Elling-Reihe. Er spielt einige Zeit nach den Ereignissen des letzten Bandes. Elling ist mittlerweile 58 Jahre alt und wird aus der vorherigen betreuten Wohnsituation entlassen. Er ist fest entschlossen es alleine zu schaffen und kehrt nach Oslo zurück, wo er die Einliegerwohnung einer älteren Dame bezieht.
Ich habe die Vorgänger nicht gelesen, was vielleicht besser gewesen wäre. So war ich doch relativ verwirrt, wenn Elling über die Vergangenheit oder seine beiden besten Freunde gesprochen hat, die beide bereits verstorben sind. Da half mir auch das Nachwort der Übersetzerin nicht wirklich weiter.
Elling ist ein sehr spezieller Charakter. Er spekuliert aus der Ferne über die Persönlichkeit und das Leben der Menschen in seinem Umfeld. Besonders betroffen von diesen Phantasien sind die Frauen, bei denen er sich fragt, ob sie an ihm interessiert sein könnten und wie es wäre eine Beziehung mit ihnen zu führen. Er ist eine Gestalt der Gegensätze: obwohl er eher introvertiert ist, wünscht er sich Kontakt, Freunde, Anerkennung und eine feste Beziehung. Er schwankt immer zwischen himmelhochjauchzend und zu Tode betrübt, wirkt schon fast manisch-depressiv. Außerdem ist er ziemlich launenhaft. Im einen Moment ist er freundlich, zuvorkommend und charmant, nur um sich plötzlich aufbrausend, zornig und unberechenbar zu verhalten. Klar ist, dass er hauptsächlich in seiner Gedankenwelt lebt, analysiert, spekuliert und phantasiert und dabei manchmal vielleicht selber gar nicht mehr weiß, was jetzt Realität oder Phantasie ist.
Der Schreibstil ist interessant und bringt seine verworrene Psyche sehr gut rüber. Teilweise ist er auch humorvoll, obwohl Elling als Person gar nicht witzig sein will. Seine Vorstellungen, Spekulationen und seine Gedankenwelt kommen einfach so absurd und skurril rüber. Generell muss man aber sagen, dass nicht übermäßig viel passiert und das Buch auch eher langatmig ist. Der Leser begleitet Elling während seines Alltags und wird Zeuge der Irrungen und Wirrungen seines Geistes.
Ich habe die Vorgänger nicht gelesen, was vielleicht besser gewesen wäre. So war ich doch relativ verwirrt, wenn Elling über die Vergangenheit oder seine beiden besten Freunde gesprochen hat, die beide bereits verstorben sind. Da half mir auch das Nachwort der Übersetzerin nicht wirklich weiter.
Elling ist ein sehr spezieller Charakter. Er spekuliert aus der Ferne über die Persönlichkeit und das Leben der Menschen in seinem Umfeld. Besonders betroffen von diesen Phantasien sind die Frauen, bei denen er sich fragt, ob sie an ihm interessiert sein könnten und wie es wäre eine Beziehung mit ihnen zu führen. Er ist eine Gestalt der Gegensätze: obwohl er eher introvertiert ist, wünscht er sich Kontakt, Freunde, Anerkennung und eine feste Beziehung. Er schwankt immer zwischen himmelhochjauchzend und zu Tode betrübt, wirkt schon fast manisch-depressiv. Außerdem ist er ziemlich launenhaft. Im einen Moment ist er freundlich, zuvorkommend und charmant, nur um sich plötzlich aufbrausend, zornig und unberechenbar zu verhalten. Klar ist, dass er hauptsächlich in seiner Gedankenwelt lebt, analysiert, spekuliert und phantasiert und dabei manchmal vielleicht selber gar nicht mehr weiß, was jetzt Realität oder Phantasie ist.
Der Schreibstil ist interessant und bringt seine verworrene Psyche sehr gut rüber. Teilweise ist er auch humorvoll, obwohl Elling als Person gar nicht witzig sein will. Seine Vorstellungen, Spekulationen und seine Gedankenwelt kommen einfach so absurd und skurril rüber. Generell muss man aber sagen, dass nicht übermäßig viel passiert und das Buch auch eher langatmig ist. Der Leser begleitet Elling während seines Alltags und wird Zeuge der Irrungen und Wirrungen seines Geistes.
Read
June 25, 2020For en gave til oss alle. En ny Elling-bok. Gammel kjærlighet ruster ikke. Like sårt, alvorlig og humoristisk. Gjenkjennelig. Og JA, det bor en Elling i oss alle. Og alle disse indre monologene til Elling! Helt ubetalelige. Assosiasjonsrekkene hans som henger seg opp i den minste detalj og gir han de store visjonene, for eksempel da han går inn på butikken på Spar: «Jeg beveger meg tvers gjennom mitt speilbilde, og inn på Spar. Glassdøren lukker seg. Og igjen kommer denne følelsen av ærefrykt over meg. Erkjennelsen av det hellige i det hverdagslige. Det å vite at det er her, i nabolagets felles matbod, at den egentlige samhørigheten er å finne- ikke i de ulike gudshusene rundt om.» (s 242)
Hans egen tankestrøm kaster han både langt ut i fremtid og fortid og ikke minst inn i en fiksjonstid; hvordan det KUNNE vært. En perle av en bok som aldri skal ut av huset her igjen. Gled dere, alle dere som ikke har lest den ennå. «Jo, det er så mange slags leker å leke. Man går en gate ned, og så en til. Ens egne føtter fører en gjennom parker og langs vann, og så siger enda en grå dag en i møte over byens tak og kirkespir. Det er en velsignelse, men man forstår det bare i korte glimt. Som nå. En uendelig ømhet faller inn over meg. En overbærenhet med alt og alle. Vinden som leker seg med sjokoladepapir i Birkelunden. Trærne som hviler i sin vintersøvn. Velsignet være grevlingen som løper fresende over gaten, og den narkomane som står og roter i søppelkassen. Jeg ber Gud om nåde og fritt leide for avisbudet, og for syklisten som skjener nedover på fortauet uten hjelm.»
Hans egen tankestrøm kaster han både langt ut i fremtid og fortid og ikke minst inn i en fiksjonstid; hvordan det KUNNE vært. En perle av en bok som aldri skal ut av huset her igjen. Gled dere, alle dere som ikke har lest den ennå. «Jo, det er så mange slags leker å leke. Man går en gate ned, og så en til. Ens egne føtter fører en gjennom parker og langs vann, og så siger enda en grå dag en i møte over byens tak og kirkespir. Det er en velsignelse, men man forstår det bare i korte glimt. Som nå. En uendelig ømhet faller inn over meg. En overbærenhet med alt og alle. Vinden som leker seg med sjokoladepapir i Birkelunden. Trærne som hviler i sin vintersøvn. Velsignet være grevlingen som løper fresende over gaten, og den narkomane som står og roter i søppelkassen. Jeg ber Gud om nåde og fritt leide for avisbudet, og for syklisten som skjener nedover på fortauet uten hjelm.»
March 5, 2023
«Viser det seg at han er en ungkalv, vil jeg rett og slett bare si at jeg stakk innom for en latte. Eller er det lættis? Plutselig er jeg litt usikker.»
«Jeg er gammel nok til å få et infarkt, og hun kan gå overende av et øyeblikks gjennomtrekk.»
«Brått står tårene meg i øynene, […] mens jeg forbanner det selvpåførte regelverket som forbyr meg en eneste dråpe vann før jeg har lest bokens første ti sider minst to ganger»
Elling er tilbake! Boka er søt og uskyldig, akkurat som han selv. Den er noe pinlig i perioder, og den er morsom. Innsikten i hvordan livet kan oppleves fra et slikt ståsted, er fascinerende. Likevel syns jeg at de siste hundre sidene blir litt halvveis. Det stagnerer på et vis, og vi kommer tilbake til de samme situasjonene gang på gang. Jeg er klar over at det til en viss grad er en del av Ellings personlighet, men jeg ble mettet underveis der.
«Jeg er gammel nok til å få et infarkt, og hun kan gå overende av et øyeblikks gjennomtrekk.»
«Brått står tårene meg i øynene, […] mens jeg forbanner det selvpåførte regelverket som forbyr meg en eneste dråpe vann før jeg har lest bokens første ti sider minst to ganger»
Elling er tilbake! Boka er søt og uskyldig, akkurat som han selv. Den er noe pinlig i perioder, og den er morsom. Innsikten i hvordan livet kan oppleves fra et slikt ståsted, er fascinerende. Likevel syns jeg at de siste hundre sidene blir litt halvveis. Det stagnerer på et vis, og vi kommer tilbake til de samme situasjonene gang på gang. Jeg er klar over at det til en viss grad er en del av Ellings personlighet, men jeg ble mettet underveis der.
July 15, 2019
Jeg hadde glemt hvor fascinerende det er å få være inne i hodet til Elling. Det har gått ca 20 år siden sist og Elling er blitt en eldre mann. Han flytter inn i en kjellerleilighet på Grefsen og kort tid senere oppretter han Facebook-konto. Dette skaper en del særdeles flaue pute-bok-øyeblikk, særlig etter hvert som han begynner å utvide omgangskretsen, som f.eks kassadamene på Spar og bokhipsterne på Svanen.
July 28, 2019
Jeg skulle ønske boka var enda vondere, at ekkoet av vennene lød enda høyere og at vi fikk et større innblikk i hvordan Elling hadde det rett etter Kjell-Bjarnes død. Hvis du er en blodfan av Elling-bøkene, antar jeg du har lest denne allerede. Hvis du er passe glad i bøkene, anbefaler jeg å vente på lydboka og høre Sven Nordins opplesning. Det hever nok også denne boka, akkurat som de forrige.
This entire review has been hidden because of spoilers.
August 12, 2019
Jeg synes, som med alle bøkene i Elling-serien, at det var veldig bra skrevet. Tittelen på boken synes jeg er vakker. Innholdsmessig ble jeg skuffet da jeg til tider syntes boken var kjedelig og ofte ventet på at neste kapittel skulle komme. Jeg savnet Kjell-Bjarne. Om han hadde bodd med Elling, tror jeg leseopplevelsen hadde fått et helt annet utfall.
July 22, 2019
Skuffende.
October 28, 2019
Så sår og trist, og likevel varm og underfundig. Heia Elling!
December 2, 2019
Har lest meg gjennom alle Elling-bøkene! Mye morsomt, fint, og litt trist! ❤️
August 30, 2020
For en bok! Fantastiske innblikk i et enkelt men likevel så komplisert liv. Jeg synes forfatteren midler fint at det står også ting i mellom linjene. Må si at jeg syntes boken var såpass bra at jeg helt ærlig har mest lyst å starte forfra igjen. Lett å gi de vel fortjente 5 stjernene.
October 13, 2020
Njæ. Joda, men næh.
November 23, 2024
A lot funnier than the first one! Less depressing. I see my self in it a lot as i live sort of the same lifestyle which is ssd to admit, but it is what it is.
February 18, 2021
"Når ble panten økt til 2 kroner? Hvor lenge er det siden panteflasker ikke ble gjenbrukt, men knust i maskinen? Hvorfor kjøper han 500g kjøttdeig når 400g er normalen?" Slike spørsmål stiller jeg meg selv mens jeg leser. Det er en Elling i oss alle.
Boken er et fint gjensyn med Elling, og knytter seg fint sammen med de fire forløperne. Der Elling i Utsikt til Paradiset anskaffer seg kikkert for å få et innblikk i Rigmor Jølsens liv har teknologien her åpnet for at han kan bruke sosiale medier til lignende. I likhet med den første boken er Elling igjen alene i verden.
En ensom Elling er dog ikke like engasjerende lesing som Elling i samspill med Kjell Bjarne, ihvertfall ikke om man har lest Utsikt til Paradiset og fått ens kvote der. Det skjer mye i boken som kunne utviklet seg til noe spennende, men det ebber ut. På et vis står dette som en realistisk kontrast til Ellings svevende fantasering, men jeg klarer ikke helt å bli engasjert av det.
Elling har ikke utviklet seg særlig mye som karakter, men dette føler jeg ikke er en svakhet med boken, heller et fundamentalt trekk ved Elling. Verden går videre, men Elling består. Hans stadige filosoferinger nærmer seg logiske åpenbaringer og muligens innsikt i "normaltilstanden", men blir alltid avbrutt av følelsesutbrudd eller kvasi-rasjonaliseringer. Og slik har han hatt det hele livet, et konstant indre kaos.
Nå skal det sies at jeg leste de fire tidligere bøkene om Elling for under et halv år siden, og har ikke hatt tiden til å kjenne på det savnet andre lesere muligens har bygd opp, etter 20 års venting. Det er kanskje en svakhet hos meg som leser, da savn er et av de sentrale temaene i boken.
Boken er et fint gjensyn med Elling, og knytter seg fint sammen med de fire forløperne. Der Elling i Utsikt til Paradiset anskaffer seg kikkert for å få et innblikk i Rigmor Jølsens liv har teknologien her åpnet for at han kan bruke sosiale medier til lignende. I likhet med den første boken er Elling igjen alene i verden.
En ensom Elling er dog ikke like engasjerende lesing som Elling i samspill med Kjell Bjarne, ihvertfall ikke om man har lest Utsikt til Paradiset og fått ens kvote der. Det skjer mye i boken som kunne utviklet seg til noe spennende, men det ebber ut. På et vis står dette som en realistisk kontrast til Ellings svevende fantasering, men jeg klarer ikke helt å bli engasjert av det.
Elling har ikke utviklet seg særlig mye som karakter, men dette føler jeg ikke er en svakhet med boken, heller et fundamentalt trekk ved Elling. Verden går videre, men Elling består. Hans stadige filosoferinger nærmer seg logiske åpenbaringer og muligens innsikt i "normaltilstanden", men blir alltid avbrutt av følelsesutbrudd eller kvasi-rasjonaliseringer. Og slik har han hatt det hele livet, et konstant indre kaos.
Nå skal det sies at jeg leste de fire tidligere bøkene om Elling for under et halv år siden, og har ikke hatt tiden til å kjenne på det savnet andre lesere muligens har bygd opp, etter 20 års venting. Det er kanskje en svakhet hos meg som leser, da savn er et av de sentrale temaene i boken.
July 14, 2025
Fint og morsomt gjensyn med Elling, men stor romankunst er det ikke. Og ikke på nivå med de fire første bøkene.
Ambjørnsen har nok mistet litt grepet på samtiden etterhvert , og dette er ikke like relevant som kommentar lenger. Det fremstår nokså usannsynlig at en tross alt intellektuelt oppegående type som Elling ikke har utviklet seg overhodet på 20 år, og at han fortsatt henger igjen i Flesk og Duppe-romantikk.
Mitt hovedankepunkt mot Elling-figuren er at det blir ganske slitsomt og repeterende med at han stadig vekk har en utvikling mot reelle og meningsfylte relasjoner med andre mennesker, men så krasjlander han fatalt hver eneste gang. Som om det skal være en slags fatalitisk nødvendighet at han mislykkes. Det minner litt om Donald Duck som kommer i gang med et nytt spenstig foretak, som til slutt ender i katastrofe.
En liten detalj som irriterer er at Elling bor hos en eldre kvinne ved navn Hannelore. Det er et tysk navn, men Ambjørnsen mener åpenbart at hun skal være rotnorsk. Han har tydeligvis mistet litt grepet på norsk navnetradisjon etter en mannsalder i Hamburg. Dette burde forlaget luket ut.
Ambjørnsen har nok mistet litt grepet på samtiden etterhvert , og dette er ikke like relevant som kommentar lenger. Det fremstår nokså usannsynlig at en tross alt intellektuelt oppegående type som Elling ikke har utviklet seg overhodet på 20 år, og at han fortsatt henger igjen i Flesk og Duppe-romantikk.
Mitt hovedankepunkt mot Elling-figuren er at det blir ganske slitsomt og repeterende med at han stadig vekk har en utvikling mot reelle og meningsfylte relasjoner med andre mennesker, men så krasjlander han fatalt hver eneste gang. Som om det skal være en slags fatalitisk nødvendighet at han mislykkes. Det minner litt om Donald Duck som kommer i gang med et nytt spenstig foretak, som til slutt ender i katastrofe.
En liten detalj som irriterer er at Elling bor hos en eldre kvinne ved navn Hannelore. Det er et tysk navn, men Ambjørnsen mener åpenbart at hun skal være rotnorsk. Han har tydeligvis mistet litt grepet på norsk navnetradisjon etter en mannsalder i Hamburg. Dette burde forlaget luket ut.
July 14, 2019
Boken er en studie i ensomhet. Den er trist, men samtidig full av håp. Språket i boken er fantastisk, og Ambjørnsen klarer virkelig å gjøre historien levende for meg. Man blir veldig opphengt i Elling og hans verden, og jeg brukte flere dager på å lese boken. For jeg leste sakte for å få med meg alt. Og jeg lo, og jeg gråt (nesten) ✨
July 13, 2019
Har savnet Elling. Fikk raskt den følelsen jeg hadde når jeg leste de andre bøkene i serien, humring, tristhet og latter i fin blanding.
September 10, 2019
Elling har det så dårlig i denne boken at den blir for stillestående. Kan hende jeg kan ta den frem igjen senere, men for denne gangen avsluttet jeg boken etter å ha lest ca. 40%.
September 28, 2019
Dette var tamt, uinspirert og innholdsfattig. Dette virker som en sånn bok som skrives, ikke fordi forfatteren fryktelig gjerne vil skrive den men mer fordi han ligger etter med regningene…
August 15, 2025
Hvilket herlig nytt møte med Elling, i en litt mer ensom utgave, men likevel slik vi kjenner ham. Nå også på Facebook. På en måte.
December 18, 2019
For et kunstverk! En solid oppfølger til bøkene om Elling.
December 20, 2019
Link til omtale på bloggen min:
https://bjornebok.bloggnorge.com/2019...
https://bjornebok.bloggnorge.com/2019...
July 24, 2020
Glimter til inne imellom av gamel Elling genialitet, men er også mye som er veldig forutsigbart.
May 23, 2020
When this sequel to the Elling series was released out of the blue 20 years after the previous book was released, I was a little nervous. Would it feel forced? Would Elling as a character still work in modern day?
I needn’t have worried. It works. It works absolutely wonderfully. This book turned out to be everything I could possibly want from it — and a bit more.
In this book Elling has grown into a man in his mid-fifties, and moves into a basement-flat in Oslo. It’s not made entirely clear to the reader what happened to him in the last 20 years, but that doesn’t matter. He’s here, he’s now, and he’s very much still the same Elling.
The style of this book is entirely consistent with the previous books in the series, and all the things that make this series of books so special are still there. We still follow the inner monologue of Elling, a character who lives very much inside his own head, and who, due to various conditions such as anxiety attacks and forced thoughts, sometimes struggles to interact with the world around him. He constantly makes assumptions and makes up stories about everything that goes on around him. Through partaking in his inner monologue we see how everything makes sense to him, except when it doesn’t, and get his thoughts, reasoning, and sometimes justifications for things that must seem extremely strange to everyone around him. Elling is a reliably unreliable narrator of his own life. Occasionally, often when there is some input of any kind from the world around him, the reader is given a reason to doubt whether Elling has grossly misunderstood something that has happened, or left something important out. This adds a veil of uncertainty and tension that gives a slightly creepy edge to this mostly feel-good book. Most of the time it seems like everything is fine. Strange, but fine. However, now and then the reader is given reasons to second-guess whether everything is as fine as it seems, and there is no way of knowing the real answer.
Everything about this book seems natural and real. Everything about this book feels completely true to the character of Elling. Among other things, Elling is introduced to Facebook, in a way which is unexpected, but, knowing this character, also completely predictable. Combining the partial, constructed, “truths” of Facebook with a man like Elling, who not only fills in the gaps but then goes on to build a house of narratives on top of them, makes for a wonderful indirect commentary on social media in a way that also feels entirely original, as no one can see these things quite as Elling can.
This book is also much less sad than the previous couple of books. Everything isn’t rosy, but this book farm from delivers the kind of emotional gut-punches that occasionally appeared in the last couple of books. I don’t think this makes the book better or worse, but it certainly makes it a little more relaxing to read.
For anyone who reads Norwegian, I would highly recommend reading the Elling books from the start. I’m sure Elling wouldn’t be everyone’s cup of tea, but for anyone who has read the original Elling books, and liked them, this is absolutely a must-read. This is the first time in a long time that I’ve read a book in practically one sitting. The book doesn’t even feel like it’s written — it feels like you’re just there when things happen.
I needn’t have worried. It works. It works absolutely wonderfully. This book turned out to be everything I could possibly want from it — and a bit more.
In this book Elling has grown into a man in his mid-fifties, and moves into a basement-flat in Oslo. It’s not made entirely clear to the reader what happened to him in the last 20 years, but that doesn’t matter. He’s here, he’s now, and he’s very much still the same Elling.
The style of this book is entirely consistent with the previous books in the series, and all the things that make this series of books so special are still there. We still follow the inner monologue of Elling, a character who lives very much inside his own head, and who, due to various conditions such as anxiety attacks and forced thoughts, sometimes struggles to interact with the world around him. He constantly makes assumptions and makes up stories about everything that goes on around him. Through partaking in his inner monologue we see how everything makes sense to him, except when it doesn’t, and get his thoughts, reasoning, and sometimes justifications for things that must seem extremely strange to everyone around him. Elling is a reliably unreliable narrator of his own life. Occasionally, often when there is some input of any kind from the world around him, the reader is given a reason to doubt whether Elling has grossly misunderstood something that has happened, or left something important out. This adds a veil of uncertainty and tension that gives a slightly creepy edge to this mostly feel-good book. Most of the time it seems like everything is fine. Strange, but fine. However, now and then the reader is given reasons to second-guess whether everything is as fine as it seems, and there is no way of knowing the real answer.
Everything about this book seems natural and real. Everything about this book feels completely true to the character of Elling. Among other things, Elling is introduced to Facebook, in a way which is unexpected, but, knowing this character, also completely predictable. Combining the partial, constructed, “truths” of Facebook with a man like Elling, who not only fills in the gaps but then goes on to build a house of narratives on top of them, makes for a wonderful indirect commentary on social media in a way that also feels entirely original, as no one can see these things quite as Elling can.
This book is also much less sad than the previous couple of books. Everything isn’t rosy, but this book farm from delivers the kind of emotional gut-punches that occasionally appeared in the last couple of books. I don’t think this makes the book better or worse, but it certainly makes it a little more relaxing to read.
For anyone who reads Norwegian, I would highly recommend reading the Elling books from the start. I’m sure Elling wouldn’t be everyone’s cup of tea, but for anyone who has read the original Elling books, and liked them, this is absolutely a must-read. This is the first time in a long time that I’ve read a book in practically one sitting. The book doesn’t even feel like it’s written — it feels like you’re just there when things happen.
July 3, 2020
Nettopp lest ut boka. Ambjørnsen skriver strålende, som alltid. Men jeg sitter her og griner. Over min venn Elling. Som er så begavet og interessant, men så ensom, så ensom og utrolig, utrolig syk. For det er det han er. Ikke "en artig liten kar som vi alle kan kjenne oss litt igjen i". Nei! Elling er syk. Hadde vi alle kunnet kjenne oss igjen i ham, hadde Norge hatt flere psykiatriske institusjoner enn boligblokker. Hva Ambjørnsen vil, tenker jeg? Det er å få oss lesere til å leve oss inn i hvordan det er å ha en alvorlig psykisk sykdom. At det er levende, begavete, men bunnløst plagete mennesker. Ikke sirkusklovner. Ambjørnsen vil få oss til å le, joda. Men også å grine. Og ta stilling. Til å innlemme mennesker i nød, ta dem i vår favn, klappe dem mykt på hodet og si: Jeg liker deg akkurat sånn som du er. Kom inn i varmen, da vel! Det er plass til deg her.
November 25, 2019
Elling er tilbake, like selvhøytidelig og engstelig som før. Premisset i denne boken er at han skal flytte inn i en kjellerleilighet på Grefsen i Oslo. Det leder ham inn i hverdagslige ting som turer på butikken, middager med husverten, intervju i Dagbladet og sist men ikke minst: Debut på Facebook! Alt selvfølgelig vakkert akkompagnert av hans strabasiøse indre tankeliv. For det er det denne boken i stor grad består av; Ellings ustoppelige tankemaskineri som aldri slutter å spinne på full maskin. Her skal hver detalj endevendes, vurderes og analyseres! Og det fungerer veldig bra! Vel verdt en gjennomlesning!
This entire review has been hidden because of spoilers.
Displaying 1 - 30 of 51 reviews