Stefan Zweig blir rekna som den store meister i novellekunsten. Saman med Thomas Mann blir austerrikaren rekna som den mest lesne tyskspråklege forfattaren i mellomkrigstida. På 1920-talet var Zweig den mest omsette forfattaren i verda.
Zweig reiste sjølv mykje, og verka hans er lagt til mange ulike stader i verda. Handlinga går ofte føre seg på reiser, på hotell, på skip, i tog, og forfattaren rører seg tilsynelatande uanstrengt rundt blant ulike personar, skjebnar og stader.
I novellene sette den stadig reisande forfattaren ord på kjensla av å vere undervegs. Kombinasjonen av øm psykologisk innsikt og fengslande, scenisk forteljarkraft gjer at tekstane hans verkar like levande i dag som då dei blei skrivne. Mange av dei har blitt filmatiserte. Den populære filmen The Grand Budapest Hotel (2014) smeltar saman inspirasjon frå fleire av Zweigs verk.
Etter nazistane si maktovertaking i 1933 blei Zweig tvungen ut i eit omflakkande eksil. Via England, USA, Paraquay og Argentina hamna han til slutt i Brasil. Etterkvart miste han fotfestet i det tyske riket. Han måtte gi opp samarbeidet med sin gode venn og forleggar Anton Kippenberg frå Insel Verlag i Leipzig, verka hans blei forbodne og brende på bokbåla.
Den mest kjende av dei skjønnlitterære tekstane hans er Sjakknovelle, der han makta å kombinere forteljarevna si med den såre krigserfaringa. Denne la han siste hand på dagen før han tok livet sitt saman med kona, Lotte, i den vesle byen Petrópolis utanfor Rio i 1942.
Utvalet i denne samlinga består av Måneskinssmauet (1922), Brev frå ei ukjend kvinne (1922), Den usynlege samlinga (1927), Uventa innføring i eit handverk (1931) og Sjakknovelle (1942). Av desse har berre Sjakknovelle tidlegare kome ut på norsk.
Stefan Zweig was one of the world's most famous writers during the 1920s and 1930s, especially in the U.S., South America, and Europe. He produced novels, plays, biographies, and journalist pieces. Among his most famous works are Beware of Pity, Letter from an Unknown Woman, and Mary, Queen of Scotland and the Isles. He and his second wife committed suicide in 1942. Zweig studied in Austria, France, and Germany before settling in Salzburg in 1913. In 1934, driven into exile by the Nazis, he emigrated to England and then, in 1940, to Brazil by way of New York. Finding only growing loneliness and disillusionment in their new surroundings, he and his second wife committed suicide. Zweig's interest in psychology and the teachings of Sigmund Freud led to his most characteristic work, the subtle portrayal of character. Zweig's essays include studies of Honoré de Balzac, Charles Dickens, and Fyodor Dostoevsky (Drei Meister, 1920; Three Masters) and of Friedrich Hölderlin, Heinrich von Kleist, and Friedrich Nietzsche (Der Kampf mit dem Dämon, 1925; Master Builders). He achieved popularity with Sternstunden der Menschheit (1928; The Tide of Fortune), five historical portraits in miniature. He wrote full-scale, intuitive rather than objective, biographies of the French statesman Joseph Fouché (1929), Mary Stuart (1935), and others. His stories include those in Verwirrung der Gefühle (1925; Conflicts). He also wrote a psychological novel, Ungeduld des Herzens (1938; Beware of Pity), and translated works of Charles Baudelaire, Paul Verlaine, and Emile Verhaeren. Most recently, his works provided the inspiration for 2014 film The Grand Budapest Hotel.
Nå tror jeg at jeg kanskje har fått meg en ny favorittforfatter! For en skrivekunst! Det må også nevnes at Øystein Vidnes' oversettelse til nynorsk er fantastisk!
Utan tvil den beste novellesamlinga eg har lese. Kvar einaste av dei var ei forteljing som eg kjem til å hugse lenge. Zweig hadde ei makelaus psykologisk innsikt.
This edition contains 5 novellas, including «Letter from an Unknown Woman» and «Chess», and these last two were especially outstanding! There’s no way you can read these, and not be affected by them. What an author!
Skam å lese Zweig på nynorsk og ikke i originalform. Jeg synes fremdeles ingen oversettelser jeg har lest klarer å formidle skjønnheten i språket hans. Når det kommer til Sjakknovelle er jeg også litt underveldet, for å bruke et annet uoversettelig ord. Hadde den blitt stående igjen som så sentral om ikke Zweig hadde skrevet den ferdig kun timer før sitt eget selvmord i eksil?