Fie og hennes lille familie flytter til en spansk fjellandsby for at de skal finne ro etter noen mørke år. Mens ektemannen Simon jobber som sjømann i Nordsjøen, skal Fie og sønnen Lucas etablere en ny tilværelse i det «ekte» Spania, en times kjøretur unna turistene på Solkysten. Huset de flytter inn i, bærer på en historie. En gravid kvinne hørte truende stemmer gjennom hele svangerskapet. Sakte gikk hun fra forstanden, og på selve termindagen tok hun sitt eget liv. Fie blir som besatt av å finne ut mer om kvinnens skjebne, men blir møtt med illevarslende taushet fra omgivelsene, også fra den tette venninnegruppen hun har blitt en del av. Den som elsker deg høyt er en uhyggelig psykologisk thriller fra et lite, avsondret samfunn der alle vet alt om alle. Og der alle har mørke hemmeligheter.
Psykologiske thrillere har aldri vært min favorittsjanger, men jeg har noen favoritter som jeg elsker, som for eksempel Stephen King og Gillian Flynn. Kristine Storli Henningsens «Den som elsker deg høyt» er ikke der oppe, men jeg kan ikke annet enn å applaudere. Dette er en thriller som har mange av ingrediensene som skal til for å få leseren til å krype inn i fosterstilling. Kravlende uhygge som klorer deg på ryggen, et hint av det okkulte, et isolert miljø med karakterer som har mange lag og som fremstår som tidvis ganske creepy. Jeg får assosiasjoner til flere av de store mestrene i scener der Storli Henningsen lar disse odde landsbybeboerne få slå ut i full blomst. Scenen der hovedpersonen kommer inn til en ensom kvinne som manisk sitter og glatter håret sitt så det ryker og lukter svidd, mens huskatten ligger blodig og sterkt skadet i hjørnet, er et av mange eksempler som fikk meg til å grøsse.
Som sagt, boka har åpenbare kvaliteter, og jeg kan forstå at Fredrik Wanderup lot seg begeistre til en femmer i Dagbladet. Når jeg likevel holder igjen litt så er det fordi det virker litt som om hun ikke har våget å gripe mulighetene som ligger i sjangeren. Hovedpersonens alkoholisme kunne med enkle grep skapt større uhygge dersom skildring av ustanselig vindrikking hadde blitt erstattet med små tegn til lidelsen, samtidig som paranoia og hallusinasjoner hadde fått større plass. Da ville vi lesere undret på hva som var fakta og fiksjon. Okkultisme er mye mer skummelt når gjennomsyret ondskap får slå ut i blomst i karakterene, enn når ritualer og symboler får hovedrollen. Vennskapet mellom Fie og Stella er litt for hysterisk overstrømmende og de siste 20 sidene virker også påklistret og unaturlig på leseren. Men ... Dette er absolutt lovende takter i den desidert vanskeligste sjangeren en kan velge seg. Bravo!
Boka var spennende den, men jeg hørte den på lydbok. Handlingen foregår i Spania og da er det naturlig at flere spanske ord er med. Det har vært fryktelig frustrerende å høre på at innleseren nesten uttaler alle de spanske ordene konsekvent galt og ikke har giddet å lære seg hvordan ord og stedsnavn skal uttales. Etter 7 timer og 20 minutter begynte hun å uttale ordet finca riktig, og det er mye finca-prat der. Det at boka ikke er kvalitetssjekket er kjempesynd for forfatteren og gjør at jeg har irritert meg gjennom boka og ikke fått den leseropplevelsen som forfatteren har jobbet for.
Digger bøkene til denne forfatteren, hun skriver lett og flytende og det er lett å leve seg inn i handlingen enten det er humoristisk feelgood eller krim. Håper på flere bøker! 😊