Koden på bankkortet til femten år gamle Kristine er 6220. Tallene representerer vers 20 i Galaterbrevets andre kapittel i Det nye testamente. «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg», skriver apostelen Paulus. Det er en ordlyd hun tar helt bokstavelig. Tjue år senere står journalist og musiker Kristine Hovda på stranden ved Brusand, der hun ble døpt som tenåring, og lurer på om hun i det hele tatt kan bruke noe av det hun en gang lærte om Gud. Eller om hun må lære seg å leve selv.
Jente Vokser i Opp Konservativt Kristent Miljø, Blir Voksen, Tar Avstand. En av mine favorittgreier innen non-fiction.
Delt i 3. Del 1 tar for seg barndom/ungdom og er intens, velskrevet og (overraskende) nyansert.
Del 2 og 3 tar for seg voksenlivet/nåtiden og er egentlig mer et slags forsøk på å tilnærme seg (sin egen) troskrise filosofisk. Funker sånn halvveis, men blir både repeterende og litt snevert.
Dette er også min verden! Eit unikt, velskrive prosjekt. Gud som røsker tak i barnet, gjer det modent og radikalt, før spørsmåla melder seg... Er det eg som skal ordna opp i alt, for å vera ein åndsfylt kristen? Eg kjenner viben frå teltmøter og frelsesbønner. Kor bra det er! Koss det river i meg. Og så kjenner eg att mykje av undringa.
Del 2 og 3 er mykje av ei filosofisk avhandling, ganske inneslutta og mørkt, men med fine lyspunkter, og kime til eit nytt liv i tvil, tru og vantru.
For en modig bok Kristine Hovda har skrevet! Om tro og tvil. Om å ønske å frelse verden, og føle et så dypt ansvar at det fører til angst. En ungdomstid viet pinsemenigheter, Jesus revolution, misjonsturer. For så å ønske å bryte med alt. Finner hun en måte å tro på som det går an å leve med? Gleder meg til hun kommer til kapittelfestivalen på Sølvberget
Utrolig sterk og gjenkjennelig - for meg, den fikk meg til å nynne på sanger jeg ikke har sunget på årevis og tenke på steder jeg har slengt igjen døra. Men tror den egner seg også hvis den verdenen er fremmed for deg.
Om et sterkt religiøst miljø, tro og tvil, men like mye om tilhørighet, ensomhet, om å redde verden og om relasjoner og kjærlighet. Om å være barn og å være voksen i et strengt kristent miljø (det kunne like gjerne vært beskrivelsen av strengt politiske, idealistiske eller miljøer med en streng og ensidig oppfatning av rett og galt, slik jeg leser den).
Jeg tenkte litt på Tante Ulrikkes vei da jeg leste denne boka. Den boka gav meg innsikt i miljøer som var ganske ukjente for meg. Boka til Hovda derimot, var om noe jeg selv visste ganske mye om, å være frelst og oppleve gleden og tyngden ved å være en Jesu soldat. For dem som har et ikkeforhold til karismatisk kristendom, er kanskje denne boka noe som gir innblikk i en annen verden. Anbefales!
Den var på sin helt egen måde ekstremt relaterbar uden at jeg nogensinde har været nær et missionerende miljø. Desuden fik jeg afkræftet en masse fordomme. Hovda beskriver tvivlen og dilemmaet mellem hvad der er følelser og hvad der er realitet. Og om der mon er en forskel. Kæmpe anbefaling!