Ytringsfrihet annotert: En kranglete bok om krangling

by Bjørn Stærk

Hvor mye ytringsrom bør vi gi til ideer som kan være farlige? Sprekker trollene i sola eller får de næring? Hva skal vi tenke om scenenekt, polarisering og ekstremisme på nettet?

I 2013 la Bjørn Stærk fram argumenter for og mot ytringsfrihet og ytringsvennlighet i boka Ytringsfrihet: Pro et contra, og landet selv på den ytringsliberale siden. I denne håndannoterte utgaven har han skiftet mening. I del 1 er originalteksten bevart, men margen er full av kritiske kommentarer. Del 2 forklarer hva som manglet i originalen.

En bok som så to sider av saken ser nå tre.

252 pages, Paperback

Published June 1, 2019

About the author

Bjørn Stærk (født 1978) er en norsk programmerer, blogger, samfunnsdebattant og forfatter. Han har bakgrunn fra miljøet rundt det konservative tidsskriftet Minerva, og har fra 2013 vært Aftenposten-spaltist.

http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8...

Reviews

[Bjørnar Tuftin · Rating 5 out of 5]

Jeg har fulgt med på Bjørn Stærk i noen år, antagelig siden han ble spaltist i Aftenposten, og funnet tekstene hans å være veloverveide og godt formulert. Jeg fikk også tidlig inntrykk av at han hadde genuint respekt for at andre kan ha andre meninger og oppfatninger, noe som ofte kan være mangelvare hos de som roper høyt om at det viktigste idealet er personlig frihet. Så selv om jeg ikke alltid har vært enig i det han skriver er han en av de få stemmene i Aftenposten jeg har valgt å følge på sosiale medier. Jeg har derfor vært klar over ymse bokutgivelser, men ikke somlet meg til å lese noen av dem før nå.

Men denne boka ga mersmak. Som tittelen sier er det en bok om ytringsfrihet. Førsteutgaven hadde, ikke overraskende basert på forfatterens liberalistiske utgangspunkt, et klart ståsted for mest mulig fri offentlig debatt og mot den tendensen til sosial og mediestyrt sensur som mange har ønsket seg helt siden Utøya-debatten viste at en del mørke meninger var mer utbredte oppfatninger enn vi kunne ønske oss og at de var et genuint problem. Men den var likevel ikke bastant på at dette var den eneste mulig konklusjonen. Argumenter for og i mot ble presentert og veid, og selv om forfatteren landet på at "debatten bør tas" og mente det var den riktige konklusjonen var boka genuint åpen for at leseren kunne være uenig.

Konsensus hos dem som har makt over norske debattarenaer var stort sett enige med Stærk, men etter noen års observasjon av hva dette idealet har gitt oss av debatt og samfunnsutvikling er Stærk noe uenig med seg selv og begynte å lese sin egen bok kritisk. Etter å ha "gitt ut" håndannoterte utgaver med kritiske marginalia en tid har han så skrevet en del to som sammen med den endelige annoterte versjonen av førsteutgaven gjør dette til en veldig interessant bok om ytringsfrihet, ytringsrom og debattklima og om hvordan vi kan være blinde for viktige perspektiver når vi setter rammer for dette. Og også litt en bok om det å ha meninger og pleie dem på en god måte.

Det er ganske mange samfunnsdebattanter jeg gjerne skulle sett tok lærdom av denne boka. De trenger ikke lande på at de er enige i konklusjonene, men det er mye å hente bare på å forstå forskjellene mellom de ytringsideologiene man måtte sitte inne med og de premissene som virkelig styrer offentlig debatt.

Stærk er ikke "folk flest". Han er en aktiv samfunnsdebattant med tilgang til og erfaring med viktige arenaer og skriveevner til å få utgitt flere bøker, også uten å starte eget forlag som for denne boka. Men han er en rett fram skribent som ikke gjør ting vanskeligere enn de er, som bør gjøre denne boka tilgjengelig for "folk flest". Derfor anbefaler jeg denne til alle som liker å ha meninger og foretrekker at de er veloverveide.