Dreng Drabløs. 35 år. Tidligere lærer på ungdomstrinnet. Nå privatetterforsker med høy timepris og uforklarlig dametekke. Drabløs påtar seg en rekke saker som kan minne om nyhetene vi kjenner: Politimannen som kanskje har gått over til den andre sida. En sex-melding sendt fra guttegjengen på hyttetur. Lakseoppdrettet som truer norske fjorder. Forfatteren som har utlevert sin egen familie. Ulv, ulovlig gambling, bloggere, reality-tv og syriafarere. I tillegg kommer en avvisende eks, en insisterende mor og en gutt som bare vil ha tilbake ballen sin. Men kan det hende at alt henger sammen på en måte som ingen - og aller minst Dreng selv - ser for seg?
Jeg hadde mine reservasjoner om Døden går på ski. Voodoo på vestkanten likte jeg bedre, men i denne synes jeg Knut Nærum har løftet seg vesentlig som krim-parodiker. En herlig samling noveller med humor og satire som må få et par generasjoner med norske krimforfattere (fra Gunnar Staalesen til Jo Nesbø) til å rødme dypt. Her blir alle klisjeer utnyttet til fulle, og en god del nærumsk originalitet blandes inn.
He really went all out with the noir detective genre satire, with some reasonably timely (but entirely generic) current event-satire. For me the vignettes are a bit too “simple” from the detective story point of view, the humour too silly and the satire too ... toothless. I’m disappointed.
Veldig festlig. Absurd og tørr, lo flere ganger. Dog ble noen av vitsene for opplagte, men en koselig leseopplevelse. Tempoet er fint, og det er en klassisk historie på Nærum-måten!