Bisettelsen

Beatles-trilogien #3

by Lars Saabye Christensen

Bisettelsen er avslutningen på trilogien som startet med Beatles og fortsatte med Bly. Kim, Gunnar, Ola og Sebastian er blitt voksne. Romanen åpner med at 50-årige Kim befinner seg på et hotellrom med hukommelsestap. Han forsøker å finne ut av hvem han er, og herfra rulles handlingen i gang med en reise i Kims fortid. Gunnar, Ola og Sebastian kommer etter hvert inn i fortellingen idet de mottar beskjeden om et dødsfall per telefon.

Genres: Fiction, Novels, Roman, 21st Century, Drama, Scandinavian Literature

413 pages, Hardcover

First published January 1, 2008

About the author

Lars Saabye Christensen is a gifted storyteller, a narrator who is imaginative, but equally down to earth. His realism alternates between poetic image and ingenious incident, conveyed in supple metropolitan language and slang that never smacks of the artificial or forced. His heroes possess a good deal of self-irony. Indeed, critics have drawn parallels with the black humour of Woody Allen. But beneath the liveliness of his portrayal melancholy always lurks in the books.
Since his début in 1976 Saabye Christensen has written ten collections of poetry, five collections of short stories and twelve novels. His great break through came with the novel Beatles in 1984. The book store sale of over 200,000 copies of the Norwegian edition has made this one of the greatest commercial successes in Norway, and it was voted the best novel of the last 25 years by Dagbladet's readers in 2006.

Reviews

[Fredrik · Rating 4 out of 5]

I begynnelsen var romanen veldig fremmed, og føltes helt annerledes ut enn de foregående bøkene. Jeg presset meg derimot gjennom de første hundre sidene, og da falt puslespillbitene raskt på plass.
Her startet trådene endelig å samle seg for meg.

Begynnelsen er treg, men så fort man har lest seg forbi denne delen av romanen, så kommer den gamle følelsen raskt tilbake. Jeg ble helt trukket inn, og føler absolutt at siste halvdel gjør opp for den litt tøffe inngangsbarrieren.

Bisettelsen er i mine øyne en flott avslutning på trilogien, selv om det er litt sårt å nå være ferdig med Kim Karlsen og resten av gjengen.

[Ani Artinyan · Rating 4 out of 5]

Искам да я прочета на норвежки, но едва ли ще ми стигне животът. Муден старт, постепенно раздвижване и прекрасен край. А всъщност смъртта е главен герой. Но от тези главни герои, които някак не са на място, затова и любимците са други. Толкова са други, че могат да я забравят. Или поне игнорират.

Замислих се дали някой играе толкова важна роля, че да е все едно дали е жив или мъртъв.

[Halvor Harnæs · Rating 4 out of 5]

En merkelig bok. De første 200 sidene er pur David Lynch plassert på Sortland med noen av de flotteste og rareste språlige bildene LSC har lagd. Deretter er vi tilbake i noe mer kjent terreng, men likevel annerledes enn Bly og Beatles. Ikke for alle, men enkelte partier er blant det beste LSC har skrevet.

[Gjermund Hauge]

Enten er jeg en sau som ikke forsto denne, eller så var dette tøys og vas.

[Merete Bratsberg Aae]

Hvordan gikk det med Kim Karlsen og de tre vennene hans? Det får vi svaret på i denne romanen, som avslutter det som starta i Beatles.
Livet er hardt, men det er også rock and roll. Sangtekster og musikk er viktig i denne boka, som det var i de andre. Vi med Kim nordover til Sortland, og det er mange tragiske, bisarre og ikke minst humoristiske episoder. En Sound of music-plakat for eksempel. Fortellerteknikken er annerledes enn i Beatles og Bly, bok 1 og 2. I denne tredje stopper tida nesten opp, man får noen tråder her og der og etter hvert kommer mønsteret fram.
Jeg trur det er fortellerevnen til Lars Saabye Christensen jeg kommer til å huske best fra disse bøkene. Hvordan han fletter sammen ulike deler, og hvordan det er morsomt og trist på samme tid. Som for eksempel når Kim har mista hukommelsen og ringer hjem til sitt eget nummer og får telefonsvareren med sin egen innspilling som svar.
Som med de andre bøkene i trilogien, har jeg bytta på å lese og lytte til Kim Haugens flotte innspilling.
Jeg gleder meg til å høre Lars Saabye Christensen på Bjørnsonfestivalen i Molde om noen få uker.

[Ken Jensen · Rating 1 out of 5]

Kim Karlsen er jeg-personen i de to første bøkene i Beatles-trilogien. I Bisettelsen, som er den tredje boken, er han tredjeperson etter at han mistet hukommelsen. Isteden er det en slags allvitende forfatterstemme som dukker opp, en stemme som er typisk for den senere tids Lars Saabye Christensen, der han hengir seg til en ordonani av en annen verden. Ikke bare er det ufattelig kjedelig, det er en sann pine å lese dette tanketomme fjaset han lirer av seg over en lav sko. Boken er på 430 sider, men kunne lett vært barbert ned med minst 150 sider. Språket vingler til alle kanter, med konservativt og radikalt språk i en salig umusikalsk blanding. Forfatteren er ikke konsekvent på noen som helst måte. Forfatteren kan skrive ting som dette: “Han står bak døren, eller foran døren, alt avhengig av hvordan man ser på det, men han står altså bak døren, eller foran.” Og slik holder han på, side opp og side ned, eventuelt side ned og side opp, eller forlengs og baklengs, kanskje begge deler samtidig. Det er som om han forsøker å skrive en tvangsinnleggelse på leseren.

Denne boken står dessverre til strykkarakter.

[Sandra Marquardt · Rating 4 out of 5]

Fantastisch, traumhaft und surrealistisch. So beginnt das Buch und als Leser fällt es schwer anfangs durch dieses Chaos durchzublicken, dass sich ehe man es sich versieht zu einem großen Ganzen entfaltet und durch die Sicht mehrerer Figuren ein Gesamtbild ergibt.
Kim Karlsen kommt eines Tages in einem Hotelzimmer zu sich ohne zu wissen wer er ist und selbst die einfachsten Dinge sind für ihn anfangs nur schwer durchzuführen oder zu verstehen. Der Leser begleitet ihn und eine erzählende unbekannte Person auf seiner Reise zu sich selbst. Wie eingangs erwähnt sind die ersten etwa 200 Seiten sehr traumhaft und surrealistisch dargestellt und erst nach und nach versteht man den Sinn dahinter. Ich finde der Autor hat hier eine sehr interessante und bewegende Geschichte über eine Figur geschrieben, die sympathisch wirkt und die man gerne auf ihrer abenteuerlichen Reise begleitet. Von einer Busfahrt mit den Dirty Fingers, einem Besuch beim Friseur, einem Ritt mit einem Walross und vielen weiteren wundersamen Begegnungen erzählt die Handlung und über allem schwebt der Tod von John Lennon, denn kein Wunder, Kim Karlsen ist ein großer Beatles-Fan. Warum der Autor Lennons Tod so oft erwähnt hat ist mir allerdings schleierhaft, da die Handlung im Jahr 2001 spielt und Lennon in den 80ern starb. Die Dirty Fingers scheinen auch eine Art Anspielung auf die Beatles zu sein, da es auch hier kleine Ähnlichkeiten gab.
Lars Saabye Christensen hat einen tollen Schreibstil. Trotz des kleinen Textes lesen sich die Seiten weg wie nichts. Er ändert seinen Stil hin und wieder, so dass sich Dialoge und Bandwurmsätze, mit kurzen prägnanten Sätzen bis hin zu seitenlangen Texten die nur durch Kommata unterbrochen werden abwechseln. Mit letzterem hatte ich Anfangs meine Schwierigkeiten, aber wenn man einige Seiten hinter sich hat, gewöhnt man sich schnell dran und allzu oft verwendet er diesen Schreibstil auch nicht im Buch.
Die Nebenfiguren sind nicht blass geblieben. Man lernt Familie und Freunde von Kim Karlsen kennen und sogar sehr viel aus ihrem Leben. Beim Lesen merkt man schnell, dass auch in Kims Familie nicht alles eitel Sonnenschein gewesen ist und auch die anderen Figuren so ihre Marotten und Eigenarten haben. Das Ganze liest sich zu Anfang wie eine Art Roadtrip zurück nach Hause um am Ende bei anderen Figuren anzusetzen. Das Ende verrate ich an dieser Stelle natürlich nicht, aber zumindest eine Entwarnung kann ich geben. Taschentücher werden bei diesem Buch nicht benötigt.
Das Ende hat mir gut gefallen. Im Grunde genommen hat Kim Karlsen irgendwie alle Figuren noch einmal mehr zusammengebracht, vor allem Personen, die seit Jahren keinerlei Kontakt mehr zueinander gehabt haben. Das fand ich sehr schön.

Ein unterhaltsames und tiefgründiges Buch, das ich sehr gern gelesen habe. Trotz des Titels ist es nicht ganz so traurig, wie man vielleicht denken mag. Ich habe mich gut unterhalten lassen, vor allem der Aufbau der Geschichte ist schon eine Kunst für sich und bin äußerst gespannt auf die nächsten Werke des Autors.

[Eirik Jonas Lunde · Rating 3 out of 5]

meh, denne trilogien ble bare dårligere og dårligere utover. Anbefaler og kun lese Beatles(som er veldig bra), og ikke hele trilogien ! :D

[Herdis Marie · Rating 3 out of 5]

Dette var en interessant avslutning på trilogien. Boken er i grunn vanskelig å skrive om, siden den er ganske vond å beskrive.

De første 200 sidene er svært merkelige, og det tok meg en stund før jeg kom ordentlig inn i det som foregikk. De 200 påfølgende sidene var betydelig greiere å lese. Det er greit for potensielle lesere å vite at denne boken ligner lite på sine forgjengere. Begynnelsen er som sagt underlig utsvevende og later til å mangle fast grunn under føttene. Dette gir god mening etter noen sider, men det gjør også boken noe vanskelig å komme raskt inn i.

På mange måter er "Bisettelsen" en slags oppsummering. Den runder av en del kapitler, knytter sammen og klipper av en del tråder, og lar andre henge løst.

Boken er på et litt underlig vis spennende, men den er også sår. Kim er en karakter leseren har blitt glad i, men også en karakter som aldri har fått det helt til, og som til tider har hatt det ganske vondt. Hans reise i denne siste boken, midt i et både metaforisk og bokstavelig hav av forvirring og, som han selv beskriver det, "forlegenhet", er både trist, underlig, frustrerende og vakker.

Hverken "Bly" eller "Bisettelsen" klarer å nå opp til "Beatles" hva min personlige entusiasme angår, men jeg vil likevel anbefale enhver som falt pladask for Kim, Seb, Gunnar og Ola å få med seg den siste delen av trilogien.

[Marian · Rating 3 out of 5]

Jeg er lei meg for at boka er ferdig lest! Dette var en stor opplevelse. Sår og morsom og god og til ettertanke. Jeg er en av dem som har lest Beatles mer enn 5 ganger, så det var herlig å nøste opp trådene til Kim Karlsen og kompisene nå som 50-åringer. Fulstendig surrealistisk start, men dette er god litteratur! Hold ut gjennom den merkelige starten så vil boka foldes seg ut og bli en nydelig opplevelse. Saabye Christensen er en stor forfatter! Jeg tror han appellerer særlig sterkt til meg fordi jeg er glad i poesi, og språket i "Bisettelsen" kan nesten sies å bestå av en samling vakre dikt, strofer og lette filosofiske betraktninger.

[Росен Григоров · Rating 3 out of 5]

Първата половина на книгата е трагично написана. Купих си я в кофти за мен момент, когато имах огромна нужда от някой любим автор, за да ме спаси, но всъщност, четейки началото, ми стана още по-зле.

Ала във втората част на романа любимият ми Кристенсен отново се появи. Таралежовото слънце, което засади в мен при първата ни среща преди две години, отново изгря и ме усмихна, и ме стопли. Жал ми е, че всичко с Ким Карлсен приключи. Ала всъщност знам, че това не може да е причина да ми е жал, защото и аз като него "помня най-добре всичко, което никога не се е случило".

[Ingvild · Rating 4 out of 5]

This book I didn't know what to think of. It was something totally different compared to "Beatles". Even though it was a bit strange written, and the story was kind of sad, it was a good book to read.

[David Bachmann · Rating 3 out of 5]

Könnte ein großes Buch sein.
Beginnt sehr verheissungsvoll, springt zwischen Zeiten, handelnden Personen. Man erwartet, dass sich alles irgendwann zu einem großen ganzen zusammentut. Im Stile eines Clemens Setz.
Leider fehlen Puzzlesteine und vieles bleibt unklar.
Schade

[Pål H. · Rating 5 out of 5]

I wasn't too happy about the "Half brother", but here I think Saabye Christensen is back on track. Well done, Lars!

[Frode Skjold · Rating 1 out of 5]

Veldig skuffende. Mista tråden etter 120 sider.

[Pia · Rating 5 out of 5]

This one was difficult. Hated it at first, because nothing made sense. It is very surreal and has a lot of somblism form the two other books. Definitly my favorite. Love his writing.

[Arild · Rating 3 out of 5]

Rar.

[John G. Engedal · Rating 5 out of 5]

Fem stjerner er for lite

[Terje · Rating 3 out of 5]

Beatles, og Bly noen år seinere, var to av de viktigste bøkene i ungdommen min. Det var Beatles som fikk meg til å skjønne at det er lov til å skrive et talenært, radikalt bokmål! Bøkene var for meg i mange år den ypperste målestokken for god litteratur. «Joda, det var en god bok, men ikke akkurat Beatles». Derfor var jeg veldig spent på hvordan Saabye Christensen ville behandle Kim & Co i det etterlengta siste bindet i trilogien. Bisettelsen er mer enn 200 sider vidunderlig historiefortelling, fullt på høyde med de to legendariske førstebøkene. Terningkast 6. Og 200+ sider med ulidelig kjedelig, intetsigende, uinteressant, surrealistisk, absurd, LSD- og fleinsopprusinspirert sludder og vås, som sikkert inneholder noen litterære kvaliteter, men de gikk jeg nok glipp av mens jeg duppa av. Terningkast iberiasnegle. Så da blir det 3 stjerner for hele boka.

[Borislav Nanovski · Rating 5 out of 5]

Страхотен завършек на трилогията! С всяко изречение (въпреки множеството грешки и в това издание) се потапях все повече в кварталите на Осло и в тази преходна епоха, характерна за цяла Европа, която не подминава и скандинавските страни. Макар да сме свикнали там животът да е "добре" и "всичко да е наред", виждаме през очите на едно момче, юноша, мъж, че хората са хора независимо къде са родени. Страдат, боли ги, обичат, търсят, лутат се - страхуват се - да не останат сами, да не бъдат забравени, да не умрат.

Докато четях, през цялото време бях вътре в повествованието. Какво по-хубаво за един автор от това да погълне читателите си!

[Åsmund Ådnøy · Rating 3 out of 5]

Har noen norsk roman blitt utgitt til større forventninger enn Bisettelsen (2008), tredje bok om Gunnar, Seb, Ola og Kim? Tror ikke det. Etter 16 og et halvt år i bokhylla leste jeg den i helga.

Avslutningen av trilogien som begynte med Beatles (1984) gir ikke ved dørene. Begynnelsen av boka føles som en David Lynch-film, som kanskje får sin forklaring i siste del. Bisettelsen er like sorgtung som tittelen hinter om. Her sleper alle personene seg mot femtiårsmerket, men er allerede herjet av livet som om de var oldinger.

Tung lesning. Mange fine formuleringer. Ikke les denne boka i november, januar eller februar.

[Arild Nygaard · Rating 3 out of 5]

To be honest, the first 150 pages of this book felt almost provocative—like words strung together in pure gibberish. In hindsight, they gain some context later, but still. The story improves in the second half, offering Kim Karlsen and the other three boys a sense of closure. While the two first book focused on growing up and carried a sense of lightness and optimism, this one is darker and tinged with sadness.

[Eyolf Østrem · Rating 4 out of 5]

Ja, hva skal man si? Jeg er ikke sikker på om jeg synes grepet holder, med den ukjente fortelleren, det speilvendte perspektivet, der vi endelig får vite noe om de andre hovedpersonene (og egentlig ingenting om Kim), men jeg sitter her rødøyd og klokere etter siste side enn jeg var før første, så noe har den klart.

[Anna B. · Rating 4 out of 5]

Det er jo omtrent umulig å ikke sammenligne denne med Beatles, men det går i grunnen greit fordi den kommer bra ut. Som flere har skrevet begynner den litt tregt, men når den først kommer i gang er den ganske gripende. Beholder sjarmen, nostalgien og den subtile galskapen Christensen er så god på å fremstille.

[lesetjommi · Rating 4 out of 5]

Første halvdel av boka var treig og lignet ikke de to første bøkene i trilogien. Andre halvdel gjorde opp for det.
Det var en fin avslutning på triologien og et fint farvel til Kim og gutta vi har fulgt siden barndommen.

[Magnus Meling · Rating 4 out of 5]

Veldig absurd og rett og slett skækk bok. Hvordan kan noen lese denne boka utenom å huske nøyaktig alle karakterene fra Beatles og Bly? Sykt! Utrolig morsom og absurd som vanlig, og i tillegg litt tilfeldig at jeg akkurat var i Sortland selv. Pussig!

[Rebekka Strøm · Rating 3 out of 5]

Likte den bedre enn nr 2, men mest forid jeg likte slutten.

Selv om det føltes litt ut som et forsøk fra forfatterens side på å forklare hvorfor de to andre bøkene er like bra som nr 1, det er de ikke. De måler ikke opp.

Kan hende dette er urettferdig kritikk, men jeg mener det.

[Elise Gjester · Rating 4 out of 5]

Ekte fin slutt

[Tom Rojahn · Rating 1 out of 5]

Jeg er en stor fan av Lars Saabye Christensen og likte Beatles veldig godt, men denne til dels tøvete historien kunne han ha spart oss.

[Ingrid · Rating 4 out of 5]

Svært forvirrende første 150 sider, men halvveis i boken tar den seg opp og triologien avsluttes godt.