What do you think?
Rate this book
Berge
An einem Augusttag 2008 werden der Abgeordnete der Arbeiterpartei, Arve Storefjeld, und vier weitere Mitglieder seiner Familie tot in einer Hütte am Blankvann-See aufgefunden. Allen fünf Opfern wurden die Kehlen durchgeschnitten. Ganz Norwegen steht still. Alle glauben, Terroristen würden hinter der Gräueltat stecken. Auch die übrige Welt blickt in der Zeit danach auf das Land im Norden. Das, wovon niemand geglaubt hätte, dass es im idyllischen Norwegen geschehen könnte – jetzt ist es geschehen.
Erzählt wird die Geschichte aus drei unterschiedlichen Blickwinkeln. Die Journalistin Ine Wang hat sich lange Zeit wie auf dem Abstellgleis gefühlt, doch die Morde an der Familie Storefjeld ändern alles. Amtsrichter Peter Malm zieht ein anonymes Leben vor, mit Spaziergängen durch die Stadt und ruhigen Stunden in der Bar des Grand Hotel. Aufgrund dieser schrecklichen Untat sieht er sich gezwungen, ins Licht der Öffentlichkeit zu treten.
Zuletzt kommt Nicolai Berge zu Wort. Er war lange in einer Beziehung mit Gry, der Tochter Arve Storefjelds. Es kam zur Trennung. Jetzt ist sie tot, und Berge wird von Ine Wang um ein Interview gebeten. Eine Journalistin, ein Richter, ein ehemaliger Geliebter – alle mit ihrer Geschichte.
Nach einer schrecklichen Mordserie erfährt die Karriere der Journalistin Ine Wang einen plötzlichen Aufschwung. Ihre Biografie über Arve Storefjeld, eine zentrale Figur der norwegischen Arbeiterpartei, steht in den Startlöchern, doch nun wurde der bekannte und bei der Bevölkerung beliebte Politiker, zusammen mit vier Familienmitgliedern, tot in einer Hütte im Wald aufgefunden. Schockiert über die Ereignisse, gelingt es Ine Wang dennoch nicht ganz, ein gewisses Hochgefühl über ihr unvermutetes Comeback zu verleugnen. Eine ähnliche Stimmung macht sich auch im Verlag breit, es herrscht Betroffenheit über die "Terror-Anschläge", genau wie im ganzen Land, doch währenddessen werden bereits Pläne geschmiedet, wie sich das Buch am besten vermarkten lässt.
Selbst im medialen Rampenlicht stehend, beschließt die Journalistin, ein Porträt für ein Zeitungsmagazin zu schreiben: über Nicolai Berge, einen gescheiterten Schriftsteller und Blogger, ehemaliges Mitglied der Jugendorganisation der Arbeiterpartei und früherer Geliebter eines der Opfer. Nach den Interviews, die sie mit Berge führt, wird sich Ine Wang der Tatsache bewusst, dass dieser Mann mehr ist als nur ein Ex-Geliebter und dass er definitiv mehr über die Vorfälle weiß, als er zu erzählen bereit ist.
Erzählt wird die Geschichte aus drei unterschiedlichen Blickwinkeln. Die Journalistin Ine Wang hat sich lange Zeit wie auf dem Abstellgleis gefühlt, doch die Morde an der Familie Storefjeld ändern alles. Amtsrichter Peter Malm zieht ein anonymes Leben vor, mit Spaziergängen durch die Stadt und ruhigen Stunden in der Bar des Grand Hotel. Aufgrund dieser schrecklichen Untat sieht er sich gezwungen, ins Licht der Öffentlichkeit zu treten.
Zuletzt kommt Nicolai Berge zu Wort. Er war lange in einer Beziehung mit Gry, der Tochter Arve Storefjelds. Es kam zur Trennung. Jetzt ist sie tot, und Berge wird von Ine Wang um ein Interview gebeten. Eine Journalistin, ein Richter, ein ehemaliger Geliebter – alle mit ihrer Geschichte.
Nach einer schrecklichen Mordserie erfährt die Karriere der Journalistin Ine Wang einen plötzlichen Aufschwung. Ihre Biografie über Arve Storefjeld, eine zentrale Figur der norwegischen Arbeiterpartei, steht in den Startlöchern, doch nun wurde der bekannte und bei der Bevölkerung beliebte Politiker, zusammen mit vier Familienmitgliedern, tot in einer Hütte im Wald aufgefunden. Schockiert über die Ereignisse, gelingt es Ine Wang dennoch nicht ganz, ein gewisses Hochgefühl über ihr unvermutetes Comeback zu verleugnen. Eine ähnliche Stimmung macht sich auch im Verlag breit, es herrscht Betroffenheit über die "Terror-Anschläge", genau wie im ganzen Land, doch währenddessen werden bereits Pläne geschmiedet, wie sich das Buch am besten vermarkten lässt.
Selbst im medialen Rampenlicht stehend, beschließt die Journalistin, ein Porträt für ein Zeitungsmagazin zu schreiben: über Nicolai Berge, einen gescheiterten Schriftsteller und Blogger, ehemaliges Mitglied der Jugendorganisation der Arbeiterpartei und früherer Geliebter eines der Opfer. Nach den Interviews, die sie mit Berge führt, wird sich Ine Wang der Tatsache bewusst, dass dieser Mann mehr ist als nur ein Ex-Geliebter und dass er definitiv mehr über die Vorfälle weiß, als er zu erzählen bereit ist.
910 pages, Kindle Edition
First published August 1, 2017
20 people are currently reading
341 people want to read
About the author
Jan Kjærstad
42 books136 followersJan Kjærstad is a Norwegian author. Kjærstad is a theology graduate from MF Norwegian School of Theology and the University of Oslo.
He has written a string of novels, short stories and essays and was editor of the literary magazine Vinduet ("The Window"). He has received a number of prizes, the most important being the Nordic Council Literature Prize, which he received for the perspectivist trilogy about the TV personality Jonas Wergeland (The Seducer, The Conqueror and The Discoverer).
Kjærstad's books are complex and humorous, showing an outstanding ability to visualize modern life and its many interdependencies, reminiscent of a less computer-focused Neal Stephenson. His books have been translated to English, French, German, Danish, Swedish, and Hungarian, among others.
He has written a string of novels, short stories and essays and was editor of the literary magazine Vinduet ("The Window"). He has received a number of prizes, the most important being the Nordic Council Literature Prize, which he received for the perspectivist trilogy about the TV personality Jonas Wergeland (The Seducer, The Conqueror and The Discoverer).
Kjærstad's books are complex and humorous, showing an outstanding ability to visualize modern life and its many interdependencies, reminiscent of a less computer-focused Neal Stephenson. His books have been translated to English, French, German, Danish, Swedish, and Hungarian, among others.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 61 reviews
March 2, 2018
Kirkebanning!
2,5. Kunne gitt 3, men følte for å make a stand.
Satt hele boka og ventet på at den skulle bli bedre, alle sa det, det blir bedre, men jeg tror det de egentlig mente var at de 2 siste delene var bedre enn den første, som var skikkelig dårlig.
Påstand: Jeg tror Kjærstad må være Norges mest forutsigelige forfatter..
2,5. Kunne gitt 3, men følte for å make a stand.
Satt hele boka og ventet på at den skulle bli bedre, alle sa det, det blir bedre, men jeg tror det de egentlig mente var at de 2 siste delene var bedre enn den første, som var skikkelig dårlig.
Påstand: Jeg tror Kjærstad må være Norges mest forutsigelige forfatter..
May 14, 2018
Vurderte flere ganger å legge denne bort. Tenkte den var for skarp, for politisk, for dyp, for intellektuell... For noe... For komplisert eller noe annet som gjorde st jeg ikke klarte å leve meg inn i boka og ikke ble engasjert... Men så kom del to av boka og Peter Malm fanget interessen ganske kjapt og jeg ble nysgjerrig på hans karakterer. Og derfra gikk det bare en vei og jeg slukte plutselig hele boka på ei helg. Og det sier en del for jeg er ikke den mest politisk engasjerte personen. Jeg følger med på nyhetene og har enkelte hjertesaker jeg brenner for men jeg innrømmer gjerne at jeg ikke alltid er så oppdatert på politiske og samfunnsmessige spørsmål som jeg kanskje burde. Dette til tross klarte jeg (omsider) å bli veldig glad i denne boka!
Et mord, eller fem da...., begås en kveld i august. Ofrene er AP-mannen Storen, hans kjæreste, Storens datter Gry (også hun en sentral skikkelse innenfor AP) Grys kjæreste og kjærestens datter. Dette forferdelige mordet påvirker hele nasjonen og vi følger tre av dem og får se hvordan denne saken berører dem på svært ulike måter. I tillegg til selve saken diskuteres en lang rekke aktuelle og spennende temaet som bla begrepet rettferdighet, skyld, straff, ansvar, skjebnen... Mm...
Boka er delt i tre hvor hver del har fokus på én hovedkarakter
Kort oppsummert
Boka reddes av del 2) Peter malm. Også karakteren Lev løfter boka mange hakk!(Jeg tror vi alle kjenner en slags Lev...?!)
Og del 3) leste jeg i ett jafs. Viktig bok! Og faktisk også veldig engasjerende. En veldig annerledes type krim. Særlig pluss for alle "undertemaene" som tas opp - skyldfølelse av å glede seg over terroren, en kriminal sak og tragedie som blir til underholdning, skyld, straff, rettferdighet,kjærlighet, sjalusi, makt. Temaene er mange og viktige. Jeg likte også de mer og mindre subtile referansene til diverse musikere, litteratur, filosofer og historiske hebdelser. Ofte blir det kjedelig og trått med mange slike referanser men her fungerte det utmerket og bidrog til å gi karakterene farge og karakteristikk
Hadde også sansen for språket - Gode formuleringer, og veldig gjennomført mtp at skrivestilen ble noe annerledes for de ulike delene i boka, altså passet det til den aktuelle karakteren. Jeg liker også å lære nye ord og her kom jeg over et par tre gode ord jeg ikke kunne fra før!
Fordi jeg brukte over hundre sider på å bli engasjert og fordi det til tider ble litt unødig snikksnakk.. Blir det fire stjerner fra meg.
PS - Alt dette jeg skriver her er rene påstander uten bevis. Synsing og fagløse meninger ytret av en helt gjennomsnittlig Tjueniåring...
----videre tekst kan inneholde små "spoilere" ----
Korte tankar om:
Del 1) ine wang
*godter seg over de mulighetene terrorsaken åpner for henne som journalist. Den river henne ut av den mørke avgrunnen hun har sittet fast i. Føler seg viktig igjen.
*meeen.... Så ligger hun med intervjuobjektet sitt og oppdager at han sannsynligvis er morderen. Dette stanser ekstasen og rusen hun har kjent på og hun føler seg ganske flat og vet ikke lenger hvordan hun skal forholde seg til denne saken. Etter en del betenkingstid kontakter hun politiet anonymt.
*mot slutten ser vi endringer hos henne - blandt annet føler hun ikke lenger samme behov for å bli sett, til å skrive førstesiderssaker, til å bli anerkjent og rost. Heller ikke samme trang til å nå opp og frem i livet - slippe ut av bolig strøket som hun frem til nå har mislikt og følt seg litt for god for
Del 2) Peter Malm
--ergrer seg over terroren som forstyrrer n
Norges anonyme status og gjør landet synlig for verden. Setter ham ut av balansen han liker, eller som kanskje heller kan beskrive som faste rutiner og vaner som nesten kan sies å være tvangspreget. Terroren ødelegger også for skriveprosessen (han skriver bok). Terroren ødelegger for ham og for Norge.
--ines motsetning på flere punkt, særlig mtp å vil være usynlig og i fred
**interessante tanker og synspunkt om rettferdighet.
--blir til slutt utnevnt som dommer i saken
3) Berge
*den antatte drapsmannen og døde Grys ekskjæreste
*kler klisjéen om at et menneske er som en løk - han har mange mange lag!
*fremstår for andre som envis og sta, som sær og mislykket mtp å leve opp til forventingene han blir født inn i med to foreldre som begge var høyest involvert i AP.
*jeg opplever ham som mye mer nyansert enn hva andre anser ham for å være
*en mann som er misforstått av de fleste
*virker også noe forstyrret - selv om han har sterke og solide meninger om mye finnes det også en del områder hvor han vingler enormt og virker ustabil - særlig de områder som berører andre mennesker og relasjoner.
*interessant slutt hvor han nærmest ser på d som sitt ansvar å påta seg skylden for noe han ikke har gjort
Et mord, eller fem da...., begås en kveld i august. Ofrene er AP-mannen Storen, hans kjæreste, Storens datter Gry (også hun en sentral skikkelse innenfor AP) Grys kjæreste og kjærestens datter. Dette forferdelige mordet påvirker hele nasjonen og vi følger tre av dem og får se hvordan denne saken berører dem på svært ulike måter. I tillegg til selve saken diskuteres en lang rekke aktuelle og spennende temaet som bla begrepet rettferdighet, skyld, straff, ansvar, skjebnen... Mm...
Boka er delt i tre hvor hver del har fokus på én hovedkarakter
Kort oppsummert
Boka reddes av del 2) Peter malm. Også karakteren Lev løfter boka mange hakk!(Jeg tror vi alle kjenner en slags Lev...?!)
Og del 3) leste jeg i ett jafs. Viktig bok! Og faktisk også veldig engasjerende. En veldig annerledes type krim. Særlig pluss for alle "undertemaene" som tas opp - skyldfølelse av å glede seg over terroren, en kriminal sak og tragedie som blir til underholdning, skyld, straff, rettferdighet,kjærlighet, sjalusi, makt. Temaene er mange og viktige. Jeg likte også de mer og mindre subtile referansene til diverse musikere, litteratur, filosofer og historiske hebdelser. Ofte blir det kjedelig og trått med mange slike referanser men her fungerte det utmerket og bidrog til å gi karakterene farge og karakteristikk
Hadde også sansen for språket - Gode formuleringer, og veldig gjennomført mtp at skrivestilen ble noe annerledes for de ulike delene i boka, altså passet det til den aktuelle karakteren. Jeg liker også å lære nye ord og her kom jeg over et par tre gode ord jeg ikke kunne fra før!
Fordi jeg brukte over hundre sider på å bli engasjert og fordi det til tider ble litt unødig snikksnakk.. Blir det fire stjerner fra meg.
PS - Alt dette jeg skriver her er rene påstander uten bevis. Synsing og fagløse meninger ytret av en helt gjennomsnittlig Tjueniåring...
----videre tekst kan inneholde små "spoilere" ----
Korte tankar om:
Del 1) ine wang
*godter seg over de mulighetene terrorsaken åpner for henne som journalist. Den river henne ut av den mørke avgrunnen hun har sittet fast i. Føler seg viktig igjen.
*meeen.... Så ligger hun med intervjuobjektet sitt og oppdager at han sannsynligvis er morderen. Dette stanser ekstasen og rusen hun har kjent på og hun føler seg ganske flat og vet ikke lenger hvordan hun skal forholde seg til denne saken. Etter en del betenkingstid kontakter hun politiet anonymt.
*mot slutten ser vi endringer hos henne - blandt annet føler hun ikke lenger samme behov for å bli sett, til å skrive førstesiderssaker, til å bli anerkjent og rost. Heller ikke samme trang til å nå opp og frem i livet - slippe ut av bolig strøket som hun frem til nå har mislikt og følt seg litt for god for
Del 2) Peter Malm
--ergrer seg over terroren som forstyrrer n
Norges anonyme status og gjør landet synlig for verden. Setter ham ut av balansen han liker, eller som kanskje heller kan beskrive som faste rutiner og vaner som nesten kan sies å være tvangspreget. Terroren ødelegger også for skriveprosessen (han skriver bok). Terroren ødelegger for ham og for Norge.
--ines motsetning på flere punkt, særlig mtp å vil være usynlig og i fred
**interessante tanker og synspunkt om rettferdighet.
--blir til slutt utnevnt som dommer i saken
3) Berge
*den antatte drapsmannen og døde Grys ekskjæreste
*kler klisjéen om at et menneske er som en løk - han har mange mange lag!
*fremstår for andre som envis og sta, som sær og mislykket mtp å leve opp til forventingene han blir født inn i med to foreldre som begge var høyest involvert i AP.
*jeg opplever ham som mye mer nyansert enn hva andre anser ham for å være
*en mann som er misforstått av de fleste
*virker også noe forstyrret - selv om han har sterke og solide meninger om mye finnes det også en del områder hvor han vingler enormt og virker ustabil - særlig de områder som berører andre mennesker og relasjoner.
*interessant slutt hvor han nærmest ser på d som sitt ansvar å påta seg skylden for noe han ikke har gjort
May 20, 2018
Berge er i Norge udråbt til at være en af årets helt store læseoplevelser, og muligvis Kjærstads bedste bog, så langt vil jeg trods alt ikke gå. Den handler om drabet på en kendt politikerfamilie, og det skal forestille, at den trækker veksler på uskyldstab og skyldsdiskussion post Utøya. I bund og grund, så synes jeg i højere grad, at handlingen minder om de masser af familie-/kvindedrab, der foregår flere gange om året overalt i verden - ikke, at det gør den mindre interessant (og det er svært som dansker ikke at tænke på Peter Madsen-sagen pt). I bogens tre afsnit diskuteres sagen fra tre pov: en journalist, der dækker sagen, dommeren og gerningsmanden(?). Monologerne er interessante værdidiskussioner, men også til tider rigeligt lange og nærmest banale. Jeg svinger lidt mellem 3 og 4 stjerner, men den får 4 for original idé.
July 24, 2018
Nei altså... nei. Skikkelig pretensiøst var det. Likte egentlig kun den første delen, som jeg ser her at ingen andre likte? Haha.
April 12, 2023
Page turner, klarte ikke legge den fra meg. Og veldig tankevekkende og til og med vakker. Befriende å se samfunnet fra karakterer med skråperspektiv.
November 6, 2018
Svært usikker i vurderingen av denne romanen.
Skrivestilen er svært god. Ingen tvil om det. Men konseptet holder ikke vann.
Fem mennesker blir drept og nasjonen mister sin uskyld? Ingen spor leder til den siktede men han blir tiltalt? Han snakker om overlevelse men ønsker ikke forsøke å forsvare seg? Det er mye som ikke helt henger på greip.
Men han skriver godt. Karakterene er annerledes og interessante. Og mange interessante grublerier.
Skrivestilen er svært god. Ingen tvil om det. Men konseptet holder ikke vann.
Fem mennesker blir drept og nasjonen mister sin uskyld? Ingen spor leder til den siktede men han blir tiltalt? Han snakker om overlevelse men ønsker ikke forsøke å forsvare seg? Det er mye som ikke helt henger på greip.
Men han skriver godt. Karakterene er annerledes og interessante. Og mange interessante grublerier.
November 25, 2021
Første person ut av tre portretter gjør meg usikker, hun blir fremstilt så egosentrisk at jeg tviler på hennes eksistens. Hun har så mange narsissistiske trekk at jeg nesten tenker på henne som en sannsynlig morder, istedenfor han som vi skal tro er det i tredje og siste del.
August 10, 2018
Ikke alle bøker er like behagelig å lese.
Dette er en slik bok.
Avslutningen var litt annerledes enn jeg så for meg.
Dette er en slik bok.
Avslutningen var litt annerledes enn jeg så for meg.
September 13, 2017
Mye interessant og spennende, men også tidvis litt for omstendelig og kjedelig. Liker at han skriver om 22. juli uten å skrive direkte om 22. juli. Tror jeg kommer til å tenke mye på denne i ettertid.
September 30, 2018
Norway, a summer night. Five family members are brutally killed in a cabin in the woods. Two of them, father and daughter, are well known politicians from the labour party. Was it an act of terror? How can this possibly happen in the small and peaceful country of Norway?
There are many associations between "Berge" and the terror action 22nd of July. Kjærstad writes about the individual and collective emotions and reactions caused by such a disaster. But "Berge" is much more than a story about terror. Kjærstad is a fantastic narrator and, in this novel, he creates three narrative voices. It is fascinating to see how Kjærstad gives life to three completely different narrators, how he describes their thoughts and feelings in a so precise and convincing manner.
First we meet the journalist and brilliant portraitist Ine Wang, who has written a biography of the politician Storefjeld, one of persons who was killed. Ine Wang who is struggling with life and has missed motivation for writing. The murder gives her a new impulse. Ine Wang starts the portrait of Nicolai Berge, the ex-boyfriend of Gry, the daughter of Storefjeld, also one of the killed persons.
The second narrator is the judge Peter Malm, a quiet and solitary mann. He lives between cases at the court, cocktails at Grand Hotel and an everlasting book project about fairness. Peter Malm is appointed judge in the case of the killing of Storefjeld family.
Finally, we meet Nicolai Berge, son of a politician, who fails in politics and struggles with his ambition of becoming of writer. Berge is brought in court for the killing of Storefjeld family.
In the Kjærstad's tradition, the novel is filled with reflections on literature, music and politics. "Berge" is a masterpiece!
There are many associations between "Berge" and the terror action 22nd of July. Kjærstad writes about the individual and collective emotions and reactions caused by such a disaster. But "Berge" is much more than a story about terror. Kjærstad is a fantastic narrator and, in this novel, he creates three narrative voices. It is fascinating to see how Kjærstad gives life to three completely different narrators, how he describes their thoughts and feelings in a so precise and convincing manner.
First we meet the journalist and brilliant portraitist Ine Wang, who has written a biography of the politician Storefjeld, one of persons who was killed. Ine Wang who is struggling with life and has missed motivation for writing. The murder gives her a new impulse. Ine Wang starts the portrait of Nicolai Berge, the ex-boyfriend of Gry, the daughter of Storefjeld, also one of the killed persons.
The second narrator is the judge Peter Malm, a quiet and solitary mann. He lives between cases at the court, cocktails at Grand Hotel and an everlasting book project about fairness. Peter Malm is appointed judge in the case of the killing of Storefjeld family.
Finally, we meet Nicolai Berge, son of a politician, who fails in politics and struggles with his ambition of becoming of writer. Berge is brought in court for the killing of Storefjeld family.
In the Kjærstad's tradition, the novel is filled with reflections on literature, music and politics. "Berge" is a masterpiece!
September 21, 2017
Likte denne veldig godt. Kjærstad skriver elegant om 22. juli uten å direkte skrive om 22. juli.
Boka har tre deler med hver sin forteller. Den første delen er svakest, men de to neste er såpass glitrende at svakhetene i den første delen blir raskt glemt. Jeg lot meg imponere over språket og leste flere passasjer om igjen bare fordi de var så godt skrevet.
En av de beste bøkene jeg har lest i år, anbefales!
Boka har tre deler med hver sin forteller. Den første delen er svakest, men de to neste er såpass glitrende at svakhetene i den første delen blir raskt glemt. Jeg lot meg imponere over språket og leste flere passasjer om igjen bare fordi de var så godt skrevet.
En av de beste bøkene jeg har lest i år, anbefales!
November 25, 2017
Ikke så medrivende som jeg ønsker meg og kjedelig slutt. Slet med å komme igjennom, gitt.
December 14, 2017
Denne er god. Egen bok om tingrettsdommeren please.
January 17, 2023
So I've only read one book by Kjærstad before: Tegn til kjærlighet. I loved it. And it gave me certain expectations going into his other work. However, reading the description of this book, I had certain different expectations. Sadly, neither were met.
This book was neither magical, nor was it exciting or all that mysterious. I kept wishing for something more magical realism-y, or a more straight up thriller.
A grizzly multiple murder has been committed, shaking the small nation of Norway (yes, comparatively - and as a Norwegian I am allowed to say this..). The aftermath is narrated by three different characters - a journalist, a judge and an ex boyfriend of one of the victims. Contrary to what is common these days, each character gets roughly a third of the book, in order - no jumping back and forth. While this was kind of an interesting choice, it may also have been part of the reason the book overall felt too slow.
It's clear that this story is inspired by what happened at Utøya on 22/07/2011 (written after but set before). Utøya and the Norwegian Labour party even play a not insignificant part in the story. However, it is not really clear to me what Kjærstad wants to say about any of it. Maybe that's not important. Maybe it's an exploration. Maybe it's a statement about how we can never fully know another person. Maybe it would all have been clearer to me if I had read Bleak House.
It wasn't bad, but it didn't really grab me. And Berge's confusion and memory gaps annoyed me (however realistic they may be). What I did really like is how the three different narrators had such distinctive and different voices and characters, and I think that was really well and impressively done. I could picture them all clearly. I also thought the last 10 pages were great, but it was too little too late.
This book was neither magical, nor was it exciting or all that mysterious. I kept wishing for something more magical realism-y, or a more straight up thriller.
A grizzly multiple murder has been committed, shaking the small nation of Norway (yes, comparatively - and as a Norwegian I am allowed to say this..). The aftermath is narrated by three different characters - a journalist, a judge and an ex boyfriend of one of the victims. Contrary to what is common these days, each character gets roughly a third of the book, in order - no jumping back and forth. While this was kind of an interesting choice, it may also have been part of the reason the book overall felt too slow.
It's clear that this story is inspired by what happened at Utøya on 22/07/2011 (written after but set before). Utøya and the Norwegian Labour party even play a not insignificant part in the story. However, it is not really clear to me what Kjærstad wants to say about any of it. Maybe that's not important. Maybe it's an exploration. Maybe it's a statement about how we can never fully know another person. Maybe it would all have been clearer to me if I had read Bleak House.
It wasn't bad, but it didn't really grab me. And Berge's confusion and memory gaps annoyed me (however realistic they may be). What I did really like is how the three different narrators had such distinctive and different voices and characters, and I think that was really well and impressively done. I could picture them all clearly. I also thought the last 10 pages were great, but it was too little too late.
March 29, 2018
Berge was nothing like what I thought it was going to be like, and I absolutely loved it. I've purposefully avoided reading much about this book, but from what I gathered it was about some grotesque murders that rocked the foundations of Norwegian society, and how society responded to those murders. Sure, those things happen in the book, but that really is not what the book is about.
The book is divided into three parts, each part consisting of a stream of consciousness of different characters. The murders act as a backdrop, and the book is really about the lives of these three characters, and how the murders affect them in different ways. To start with I caught myself wondering why so much of what I was reading had nothing at all to do with the plot. I liked what I was reading, it was entertaining, yes, thought-provoking, sure, but most of it just didn't drive the story forward at all. Furthermore, what seemed like important plot points were at times granted no more importance or fanfare than what the character was eating, or what they felt about their neighbours. I quickly realised that the plot wasn't the point. The crime is a catalyst, and the point of the book is the experiences and the thoughts of the characters we get to know, and the result is captivating and brilliant. It's hard to pin down an overall theme of the book. I suppose some form of existentialism, an angst about fitting in and the struggle to do just that are recurring themes, but the book really touches on a very wide range of subjects. Politics in general, Norwegian politics in particular, the hunger for justice, the difference, and the not necessarily the direct correlation between, perceived justice and actual justice. What is important in life, what is superfluous, what do we need to be happy, what do we need to do to belong, to feel like we belong, and how important is the feeling of belonging anyway? There is so much stuff in here, and I’m sure different parts of it will resonate in different ways with different people. If someone else were to pick out themes that they thought the book touched upon, their list would probably look very different to mine.
And, of course, it's impossible to read this book without drawing parallels between the plot in which a prominent Labour-party politician is killed by what seems to be terrorists, and the mass-murder that took place at the government-buildings and the Labour party youth camp on Utøya the 11th of July 2011. I was a bit nervous about how on the nose the parallels would be. Fortunately, they aren't. The event in the book took place in 2008, in a world where Norway "remained innocent", a place where terrible things like this just didn't happen. The parallels that are drawn are mostly in the reaction of society, the media, and the hunger by both society and the media to see the crime solved, and to see justice carried out in a way which is not only just, but also fitting and worthy of the well-functioning society we believe that we are. This book not only draws parallels, but also some juxtapositions with the reaction to the 22nd of July that are very interesting.
In any case, the references to the real terrorist-attack are, in my opinion, done in ways which are tasteful and justified, and it never feels gratuitous.
On top of it all there is a constant feeling of uncertainty throughout the story. There is a level of overlap between the stories of the different narrators, and more often than not they have different ways of interpreting or thinking about the same things. It can be something as simple as a conversation between two people where one person references completely different pieces of dialogue in their stream of consciousness recounting the conversation. There is no wrong, there is no right, there is just different. And even though both sides are completely accurate, the tone and purpose of the conversation differs wildly. This is done a few times, not only with conversations, but with the perceptions of events. It’s subtle, but it’s there, and it’s disconcerting when you find your thoughts around something, which have been established through one narrator, suddenly shaken by the point of view of the other narrator. And seeing as all the narrators are being completely honest when speaking to the reader, you have no reason to doubt either version. It makes one consider how few absolutes there really are in life, and how pretty much everything that is ever seen, heard, told, or even witnessed, can be heavily coloured by perceptions without any obfuscation or inaccuracies being intended.
Anyway, I’ve gone on about this book for long enough now, and if you’ve made it this far in this review (which I’m almost sure no one will do, I do these reviews mostly for my own retention) you probably have an impression of whether Berge is a book you might like. I can totally understand why some might not like, or even actively dislike this book, especially if they were expecting a plot-based thriller. It spends a whole lot of time really, and I mean really, indulging in its own tangents. If you’re not on board with plenty of spinning of yarn around what often seems like irrelevant tangents I can see how this book could get unbearably annoying. But for me, and for a couple of days of reading in the mountains in between skiing, this book was close to perfect.
The book is divided into three parts, each part consisting of a stream of consciousness of different characters. The murders act as a backdrop, and the book is really about the lives of these three characters, and how the murders affect them in different ways. To start with I caught myself wondering why so much of what I was reading had nothing at all to do with the plot. I liked what I was reading, it was entertaining, yes, thought-provoking, sure, but most of it just didn't drive the story forward at all. Furthermore, what seemed like important plot points were at times granted no more importance or fanfare than what the character was eating, or what they felt about their neighbours. I quickly realised that the plot wasn't the point. The crime is a catalyst, and the point of the book is the experiences and the thoughts of the characters we get to know, and the result is captivating and brilliant. It's hard to pin down an overall theme of the book. I suppose some form of existentialism, an angst about fitting in and the struggle to do just that are recurring themes, but the book really touches on a very wide range of subjects. Politics in general, Norwegian politics in particular, the hunger for justice, the difference, and the not necessarily the direct correlation between, perceived justice and actual justice. What is important in life, what is superfluous, what do we need to be happy, what do we need to do to belong, to feel like we belong, and how important is the feeling of belonging anyway? There is so much stuff in here, and I’m sure different parts of it will resonate in different ways with different people. If someone else were to pick out themes that they thought the book touched upon, their list would probably look very different to mine.
And, of course, it's impossible to read this book without drawing parallels between the plot in which a prominent Labour-party politician is killed by what seems to be terrorists, and the mass-murder that took place at the government-buildings and the Labour party youth camp on Utøya the 11th of July 2011. I was a bit nervous about how on the nose the parallels would be. Fortunately, they aren't. The event in the book took place in 2008, in a world where Norway "remained innocent", a place where terrible things like this just didn't happen. The parallels that are drawn are mostly in the reaction of society, the media, and the hunger by both society and the media to see the crime solved, and to see justice carried out in a way which is not only just, but also fitting and worthy of the well-functioning society we believe that we are. This book not only draws parallels, but also some juxtapositions with the reaction to the 22nd of July that are very interesting.
In any case, the references to the real terrorist-attack are, in my opinion, done in ways which are tasteful and justified, and it never feels gratuitous.
On top of it all there is a constant feeling of uncertainty throughout the story. There is a level of overlap between the stories of the different narrators, and more often than not they have different ways of interpreting or thinking about the same things. It can be something as simple as a conversation between two people where one person references completely different pieces of dialogue in their stream of consciousness recounting the conversation. There is no wrong, there is no right, there is just different. And even though both sides are completely accurate, the tone and purpose of the conversation differs wildly. This is done a few times, not only with conversations, but with the perceptions of events. It’s subtle, but it’s there, and it’s disconcerting when you find your thoughts around something, which have been established through one narrator, suddenly shaken by the point of view of the other narrator. And seeing as all the narrators are being completely honest when speaking to the reader, you have no reason to doubt either version. It makes one consider how few absolutes there really are in life, and how pretty much everything that is ever seen, heard, told, or even witnessed, can be heavily coloured by perceptions without any obfuscation or inaccuracies being intended.
Anyway, I’ve gone on about this book for long enough now, and if you’ve made it this far in this review (which I’m almost sure no one will do, I do these reviews mostly for my own retention) you probably have an impression of whether Berge is a book you might like. I can totally understand why some might not like, or even actively dislike this book, especially if they were expecting a plot-based thriller. It spends a whole lot of time really, and I mean really, indulging in its own tangents. If you’re not on board with plenty of spinning of yarn around what often seems like irrelevant tangents I can see how this book could get unbearably annoying. But for me, and for a couple of days of reading in the mountains in between skiing, this book was close to perfect.
November 1, 2025
En meget spennende bok, særlig om man liker komboen av fiktivt politisk spill, justismord og menneskelig psyke.
Fortellingen kommer til uttrykk gjennom tre karakterers synsvinkel og tolkning av situasjonen. Dette er en underholdene roman som spiller på intellektuelle referanser og refleksjoner, som er vevd inn i en ordinær hverdag, samtidig som «A4-livet» forstyrres av ett uforståelig drap.
Fortellingen kommer til uttrykk gjennom tre karakterers synsvinkel og tolkning av situasjonen. Dette er en underholdene roman som spiller på intellektuelle referanser og refleksjoner, som er vevd inn i en ordinær hverdag, samtidig som «A4-livet» forstyrres av ett uforståelig drap.
September 23, 2018
Eg veit sanneleg ikkje kva eg skal meine, utover at denne boka bør lesast. På den eine sida er det så klassisk kjærstadsk at der verkar litt gammalt og slite, som «Forføreren» omatt for n-te gong, på den andre sida er det som om dvelinga ved desse temaa verkeleg kjem til sin rett når dei her vert ein del av drøftinga av 22. juli. Ein kan kanskje seie at her passar Kjærstad sin velbrukte mal endeleg på temaet. Resultatet er tankevekkjande og lesverdig.
Read
January 9, 2018en lesverdig bok, men med noen overmodige sprang, ulogiske ressonnementer og dessverre feilbruk av begreper innenfor mitt felt; rettspsykiatrien...
July 25, 2018
Reddes inn av del to, som faktisk er veldig bra. Mye 22. juli-vibber, som også er nokså interessant. Krise slutt.
April 27, 2024
Tolles Konzept, aber mies umgesetzt. Habe allerdings die Übersezung in Verdacht, die es sprachlich womöglich verhunzt hat. Schade um die Idee.
May 14, 2019
Jan Kjærstads seneste roman Storefjeld lægger rigtigt dårligt ud. Bogens første af tre dele følger journalisten Ine Wang, der lige er blevet færdig med at skrive en bog om Arbeiderpartiets frontfigur, Arve Storefjeld. Da han sammen med sin familie findes myrdet, øjner hun en chance for at revitalisere sin karriere. Desværre er det forfærdeligt dårligt skrevet: Kjærstad forsøger sig med førsteperson nutid i en stream of consciousness, men han bruger det ikke til mere end at fortælle ligegyldige detaljer; det gode ved stream of consciousness er, at det kan give et indblik i et menneskes sind, men hvis man ikke er villig til for alvor at kigge ind i dette sind, kan det hurtigt bare blive en uinteressant detaljeopremsning, som her:
"Whiskyen har gjort mig sulten, jeg spiste næsten ingenting på Hovedøya, og jeg finder det eneste jeg spiser når jeg er hjemme, brød og pålæg, godt brød vel at mærke, to runde skiver med pålæg imellem, og nu lægger jeg smør og pastrami og sennep på, og en slags små agurker der smælder som fyrværkeri mellem tænderne, jeg laver mig en sandwich, min specialitet, og jeg står og spiser den fra en lille tallerken mens jeg leder forgæves efter nyheder i fjernsynet"
Når man efter at have læst Leopold Blooms stegning af nyrer til morgenmad i Ulysses' kapitel 4 ved, hvor godt madlavning kan være i stream of consciousness, er dette møg virkelig forstemmende at læse. Og agurker, der "smælder som fyrværkeri mellem tænderne"? Virkelig? Det lyder som noget fra en parodi på prætentiøse menukort.
Men ikke kun stilen er uudholdelig. Hele pointen med denne bog er, at litteratur - modsat de fortællinger, der bringes i politik og nyhedsmedier - er i stand til at rumme "nuancerne, modsigelserne". Men alligevel er Ine Wangs karakterudvikling skrevet som om, Jan Kjærstad havde gået på skriveskole i Hollywood. I starten af bogen, på sider 15, fortæller hun, at "Alt det vigtige i livet lå bag mig" (og fordi læseren angiveligt er en idiot, skal det lige gentages på side 16: "Alt det vigtige i livet. Bag mig"), og så, hen mod slutningen af Ine Wang-delen, på s. 79, får vi denne sætning: "Der sker noget. Det vigtigste i livet ligger ikke bag mig". Fik jeg nævnt at disse tre citerede linjer alle sammen står som afsnit i sig selv, fordi det lige skal understreges, hvor vigtigt det er - og den sidste oven i købet er slutningen på en hel tekstblok? Jeg ville kalde det amatøragtigt, men problemet er jo netop det modsatte: at det er sjælløst professionelt, kørt igennem alverdens plotmodeller som en Disneyfilm.
Men så skiftes der synsvinkel, og først dommeren Peter Malm og siden eks-politikeren Nicolai Berge kommer til orde. Og Kjærstad folder sig ud: Malm beskrives som en konservativ mand, der hylder verden af i går - i så høj grad, at han fremstår som en parodi på sig selv, men en elskelig parodi på sig selv, som man på en eller anden måde kan både grine af og fascineres af. Og Nicolai Berges fortælling er skrevet mesterligt følelsesfuldt, smukt og skræmmende, overvældende. Kvalitetsskiftet fra først del til de to sidste dele er så markant, at man næsten skulle tro, der var tale om to helt forskellige forfattere. Faktisk er de sidste to dele så gode, at jeg vil anbefale Storefjeld på trods af den dårlige start; hvis man er en utålmodig læser kan man dog godt nøjes med at læse de sidste 10-20 sider af Ine Wang-delen og så springe til de to gode dele.
https://endnuenbogblog.blogspot.com/
"Whiskyen har gjort mig sulten, jeg spiste næsten ingenting på Hovedøya, og jeg finder det eneste jeg spiser når jeg er hjemme, brød og pålæg, godt brød vel at mærke, to runde skiver med pålæg imellem, og nu lægger jeg smør og pastrami og sennep på, og en slags små agurker der smælder som fyrværkeri mellem tænderne, jeg laver mig en sandwich, min specialitet, og jeg står og spiser den fra en lille tallerken mens jeg leder forgæves efter nyheder i fjernsynet"
Når man efter at have læst Leopold Blooms stegning af nyrer til morgenmad i Ulysses' kapitel 4 ved, hvor godt madlavning kan være i stream of consciousness, er dette møg virkelig forstemmende at læse. Og agurker, der "smælder som fyrværkeri mellem tænderne"? Virkelig? Det lyder som noget fra en parodi på prætentiøse menukort.
Men ikke kun stilen er uudholdelig. Hele pointen med denne bog er, at litteratur - modsat de fortællinger, der bringes i politik og nyhedsmedier - er i stand til at rumme "nuancerne, modsigelserne". Men alligevel er Ine Wangs karakterudvikling skrevet som om, Jan Kjærstad havde gået på skriveskole i Hollywood. I starten af bogen, på sider 15, fortæller hun, at "Alt det vigtige i livet lå bag mig" (og fordi læseren angiveligt er en idiot, skal det lige gentages på side 16: "Alt det vigtige i livet. Bag mig"), og så, hen mod slutningen af Ine Wang-delen, på s. 79, får vi denne sætning: "Der sker noget. Det vigtigste i livet ligger ikke bag mig". Fik jeg nævnt at disse tre citerede linjer alle sammen står som afsnit i sig selv, fordi det lige skal understreges, hvor vigtigt det er - og den sidste oven i købet er slutningen på en hel tekstblok? Jeg ville kalde det amatøragtigt, men problemet er jo netop det modsatte: at det er sjælløst professionelt, kørt igennem alverdens plotmodeller som en Disneyfilm.
Men så skiftes der synsvinkel, og først dommeren Peter Malm og siden eks-politikeren Nicolai Berge kommer til orde. Og Kjærstad folder sig ud: Malm beskrives som en konservativ mand, der hylder verden af i går - i så høj grad, at han fremstår som en parodi på sig selv, men en elskelig parodi på sig selv, som man på en eller anden måde kan både grine af og fascineres af. Og Nicolai Berges fortælling er skrevet mesterligt følelsesfuldt, smukt og skræmmende, overvældende. Kvalitetsskiftet fra først del til de to sidste dele er så markant, at man næsten skulle tro, der var tale om to helt forskellige forfattere. Faktisk er de sidste to dele så gode, at jeg vil anbefale Storefjeld på trods af den dårlige start; hvis man er en utålmodig læser kan man dog godt nøjes med at læse de sidste 10-20 sider af Ine Wang-delen og så springe til de to gode dele.
https://endnuenbogblog.blogspot.com/
October 15, 2017
Boka tek opp mange sider både ved det norske samfunnet og ved lievte generelt. Me ser til dømes korleis media fråtsar i sensasjonsstoff både etter drapa på Stprefjeld og familien hans og etter Berge blei arrestert. Me får òg sjå ei sak frå fleire sider ved at det er tre parallellhistoriar. Føst fortel til dømes joutnalisten Ine Wanf om portrettintervjuet med Berge. Seinare får med versjonen til Berge av det same intervjuet. Me får òg sjå korleis dommaren Petter Malm opplever rettssaka mot Berge og korleis han er i tvil om han er skuldig eller ikkje. Samstundes blir det skildra korleis folket er på jakt etter glassklare svar på noko som ikkje er mogeleg å gje svar på. På det menneskelege plan ser me korlies tilfeldigheitar styrer: «Å disse tilfeldighetene - bortsett fra at vi sjelden ser dem, ser hvordan de dytter oss hit og dit». Petter Malm tenkjer ein gong dette: "Er det mulig å begripe tilværelsens mysterier, dette ugjennomskuelige spindelvev av slumpetreff, som lar deg møte en kvinne ved et vann, og som flere tiår senere lar denne kvinnen bli myrdet på motsatt side av det samme vannet?"
Det er altså ein roman med svært mange sider, i skildring både av samfunnet og menneskelivet.
Det er altså ein roman med svært mange sider, i skildring både av samfunnet og menneskelivet.
August 11, 2018
Jeg har lest hver ledige stund, siden jeg åpnet denne boken for en liten uke siden. Ble minnet om hva jeg elsker ved Kjærstads romaner: det stadig tilbakevendende temaet å fortelle en historie på en måte, finne en annen vinkel eller en skape en vridning, som utvider perspektivet og åpner for en ny forståelse.
Og; påminnelsen om skjønnlitteraturens mulighet til å gi kunnskap om det fundamentalt menneskelige - kompleksiteten- som naturvitenskapen og de medier vi kanskje for ofte vender oss til i dag ikke klarer fange...
Og; påminnelsen om skjønnlitteraturens mulighet til å gi kunnskap om det fundamentalt menneskelige - kompleksiteten- som naturvitenskapen og de medier vi kanskje for ofte vender oss til i dag ikke klarer fange...
May 4, 2019
På nu snart femte måned kan jeg ikke finde ud af at få skrevet noget dækkende om min oplevelse med at læse den her bog. Hvis man aldrig har læst Kjærstad før, er den helt sikkert et godt og overskueligt sted at starte. Virkeligt få skriver så ekvilibristisk som ham. Men når man har læst Kjærstad før, er det svært ikke at blive grebet af deja vu. Men altså den ér virkelig helt suverænt godt skrevet.
December 28, 2018
The explicit theme of the book is the social, and personal, impact of the brutal murders on a celebrated Norwegian politician and his family, including a little girl, related through the eyes of three distinct persons, one of which possibly is the killer. The killings openly allude to the events that took place in Norway 22/07-2011, but contain within them also elements that bring to mind Orderud-drapene (for those of us who live in Norway). The multiple-narrative approach is quite reminiscent of other works by Kjæstad and is a format he knows how to handle. Firstly, we experience the events through the eyes of a female journalist, who sees them as an oppurtunity to boost her carriere as she makes an interview with the ex-boyfriend of one of the victims.
We then experience the events as they unfold through the eyes of the judge who presides in the case, both before he is appointed to do so, and after.
The last perspective is that of the ex-boyfriend, Berge, interviewed in the first perspective, thus giving a symmetric structure to the book.
As for the implicit overarching theme of the book, I'm not sure what to make of it. We can certainly, in the first narrative, see a critique of the almost speculative media-frenzy that takes place when great tragedies occurs in our society. There seems also to be a commentary/critique on Norwegians' self-complacency and "safe-bubble"- mentality in the second narrative.
As for the third, and main-, narrative, we are only left with question upon question. Kjærstad is, on the one hand, clearly drawing parallells between Berge and Behring Breivik, while on the other he is clearly not. Moreover, we are left to wonder whether Berge is the perpetrator, or not, as we are given both a weak motive on Berges part, and a weak alternative explanation for the killings being done by someone else. Kjærstad is continually and overtly leading our thoughts to the horrific events of 22/07, while at the same time confusing us as to what has really happened in his story, why people were killed.
In sum, the entire third part and culmination of the book, seems to lack meaning and intent, which is provocative when you're paraphrasing 22/07. Provocation, in and of itself, is not a good quality for a book though.
We then experience the events as they unfold through the eyes of the judge who presides in the case, both before he is appointed to do so, and after.
The last perspective is that of the ex-boyfriend, Berge, interviewed in the first perspective, thus giving a symmetric structure to the book.
As for the implicit overarching theme of the book, I'm not sure what to make of it. We can certainly, in the first narrative, see a critique of the almost speculative media-frenzy that takes place when great tragedies occurs in our society. There seems also to be a commentary/critique on Norwegians' self-complacency and "safe-bubble"- mentality in the second narrative.
As for the third, and main-, narrative, we are only left with question upon question. Kjærstad is, on the one hand, clearly drawing parallells between Berge and Behring Breivik, while on the other he is clearly not. Moreover, we are left to wonder whether Berge is the perpetrator, or not, as we are given both a weak motive on Berges part, and a weak alternative explanation for the killings being done by someone else. Kjærstad is continually and overtly leading our thoughts to the horrific events of 22/07, while at the same time confusing us as to what has really happened in his story, why people were killed.
In sum, the entire third part and culmination of the book, seems to lack meaning and intent, which is provocative when you're paraphrasing 22/07. Provocation, in and of itself, is not a good quality for a book though.
This entire review has been hidden because of spoilers.
January 25, 2018
Jan Kjærstad er en forfatter folk har et sterkt forhold til. Elsk/hat. Jeg tror ikke så mange befinner seg midt mellom. Berge går i vante Kjærstad-spor. Liker du Kjærstads bøker, liker du denne også.
Hovedpersonen Nicolai Berge blir arrestert etter at fem personer blir funnet drept i ei hytte i Nordmarka. Han er en semi-offentlig politisk outsider og forfatter/blogger med bakgrunn fra Arbeiderpartiet. Romanen forteller Berges historie belyst gjennom en journalist, en dommer og Berge selv.
Blant de drepte er hans tidligere kjæreste Gry. Jan Kjærstads hovedverk er trilogien om Jonas Wergeland (utgitt 1993-99). De spant også rundt den mannlige hovedpersonens fascinasjon for en kvinne, med hennes død som omdreiningspunkt. "Å tenke stort" var mantraet i den trilogien, og Nicolai Berge er en litterær fetter av Jonas Wergeland. Som i mange Kjærstad-bøker spinner refleksjonene til Berge rundt imaginasjon, forestillingsevne, ønsket om å vri på vår oppfatning av virkeligheten, gjenstander med nesten magiske krefter osv.
Mange har kalt dette en fordekt roman om 22. juli-drapene. Jeg ser ikke helt den koblingen. Berge er langt unna drapsmannen i 2011, eneste fellestrekk er at det er Arbeiderpartiet som rammes i begge tilfellene. Nicolai Berge blir nesten en martyr på u-imaginasjonens norske alter, slik Kjærstad skriver ham fram, og avslutningen er utilfredsstillende. Jeg har et lite håp om at det kommer en bok nummer to og tre - det er nok av løse tråder å skrive videre på.
Uansett: Strålende bok som bare mangler det siste lille løftet.
Hovedpersonen Nicolai Berge blir arrestert etter at fem personer blir funnet drept i ei hytte i Nordmarka. Han er en semi-offentlig politisk outsider og forfatter/blogger med bakgrunn fra Arbeiderpartiet. Romanen forteller Berges historie belyst gjennom en journalist, en dommer og Berge selv.
Blant de drepte er hans tidligere kjæreste Gry. Jan Kjærstads hovedverk er trilogien om Jonas Wergeland (utgitt 1993-99). De spant også rundt den mannlige hovedpersonens fascinasjon for en kvinne, med hennes død som omdreiningspunkt. "Å tenke stort" var mantraet i den trilogien, og Nicolai Berge er en litterær fetter av Jonas Wergeland. Som i mange Kjærstad-bøker spinner refleksjonene til Berge rundt imaginasjon, forestillingsevne, ønsket om å vri på vår oppfatning av virkeligheten, gjenstander med nesten magiske krefter osv.
Mange har kalt dette en fordekt roman om 22. juli-drapene. Jeg ser ikke helt den koblingen. Berge er langt unna drapsmannen i 2011, eneste fellestrekk er at det er Arbeiderpartiet som rammes i begge tilfellene. Nicolai Berge blir nesten en martyr på u-imaginasjonens norske alter, slik Kjærstad skriver ham fram, og avslutningen er utilfredsstillende. Jeg har et lite håp om at det kommer en bok nummer to og tre - det er nok av løse tråder å skrive videre på.
Uansett: Strålende bok som bare mangler det siste lille løftet.
April 20, 2019
It has taken me forever to finish this book as I started reading it during a rough pregnancy with little energy for reading. But I’m so glad I stuck with it and finished it now that I got some energy back after having the baby.
The book deals with a situation where five people are brutally murdered in a cabin in Norway. Among them is a famous politician and his daughter who is also a rising star in the party. We then see how this tragic event affects the whole country. The book is divided into three parts with three different characters and we see this situation from their points of view. The first is a female journalist, the second a judge and the last is one of the victims’ ex-boyfriend.
I think it is a little strange that a brutal murder is seen as an act of terror and puts the nation into such a state of shock and horror for so long. I understand that Jan Kjærstad in a way links this to the events of 22nd July 2011 by this being about the same political party and references to Utøya etc but this murder is so far from the tragedy of 22 July that I find this a little strange. But apart from that I find the book excellent. The writing is amazing and especially the last two parts are incredible. I am fascinated by the characters and I’m drawn into their minds and ways of thinking.
This is my first reading experience with a Jan Kjærstad book but it might not be my last.
The book deals with a situation where five people are brutally murdered in a cabin in Norway. Among them is a famous politician and his daughter who is also a rising star in the party. We then see how this tragic event affects the whole country. The book is divided into three parts with three different characters and we see this situation from their points of view. The first is a female journalist, the second a judge and the last is one of the victims’ ex-boyfriend.
I think it is a little strange that a brutal murder is seen as an act of terror and puts the nation into such a state of shock and horror for so long. I understand that Jan Kjærstad in a way links this to the events of 22nd July 2011 by this being about the same political party and references to Utøya etc but this murder is so far from the tragedy of 22 July that I find this a little strange. But apart from that I find the book excellent. The writing is amazing and especially the last two parts are incredible. I am fascinated by the characters and I’m drawn into their minds and ways of thinking.
This is my first reading experience with a Jan Kjærstad book but it might not be my last.
July 29, 2019
Da er jeg (etter mye om og men) ferdig med «Berge», en roman jeg delvis har lest og delvis hørt på lydbok. Og for å være ærlig er jeg veldig usikker på om jeg likte den eller ikke 🤔
Boken handler skildrer en terrorhandling på en hytte i Nordmarka. Handlingen ligger nær hendelsene som rammet Norge den 22.juli, men med en litt annen vri.
Terrorhandlingen omfatter en likvidering av noen viktige Arbeiderparti-politikere. Datoen er 23.august og hendelsen ryster hele Norge. Hvem som står bak ugjerningen er ikke helt klart.
I boken følger vi tre fortellinger fra ulike personer som er sentrale - og som på sett og vis representerer hver sin rolle som ligner de fra 22.juli. Du har journalisten Ine som har skrevet en biografi om den drepte politikeren. Vi har dommeren Rask som på mange måter ligner veldig på Breiviks advokat. Han har mange av de samme diskusjonene med seg selv som Lippestad frontet i mediene rundt 22.juli. Til slutt har du tiltalte Berge, som skriver politisk blogg - men som likevel ikke er en soleklar mistenkt (noe som er ganske ulikt fra terroren som rammet Norge i 2011).
Uten å røpe for mye så likte jeg ikke slutten, og det er kanskje derfor den ikke helt falt i smak. Likevel var det en drivende fortelling som jeg nøt underveis!
Boken handler skildrer en terrorhandling på en hytte i Nordmarka. Handlingen ligger nær hendelsene som rammet Norge den 22.juli, men med en litt annen vri.
Terrorhandlingen omfatter en likvidering av noen viktige Arbeiderparti-politikere. Datoen er 23.august og hendelsen ryster hele Norge. Hvem som står bak ugjerningen er ikke helt klart.
I boken følger vi tre fortellinger fra ulike personer som er sentrale - og som på sett og vis representerer hver sin rolle som ligner de fra 22.juli. Du har journalisten Ine som har skrevet en biografi om den drepte politikeren. Vi har dommeren Rask som på mange måter ligner veldig på Breiviks advokat. Han har mange av de samme diskusjonene med seg selv som Lippestad frontet i mediene rundt 22.juli. Til slutt har du tiltalte Berge, som skriver politisk blogg - men som likevel ikke er en soleklar mistenkt (noe som er ganske ulikt fra terroren som rammet Norge i 2011).
Uten å røpe for mye så likte jeg ikke slutten, og det er kanskje derfor den ikke helt falt i smak. Likevel var det en drivende fortelling som jeg nøt underveis!
January 7, 2024
Meget vellykket roman med spark til både presse, forståsegpåere og publikum. Det er en sak som er veldig annerledes enn 22. juli, men som i enkelte trekk er lik nok til at forfatteren får sagt sitt - mest om flokkmentalitet, kanskje, om forhåndsdømming, om viljen til vranglesning når man allerede har bestemt seg. Kjærstad kunne ikke vite det den gangen han skrev boka, men den minner faktisk også om Baneheia-saken.
I motsetning til flere her likte jeg faktisk fortellerstemmen til journalisten i første del. Enig i at hun er selvopptatt, men det ser jeg på som en del av poenget, hun er en hel liten mediekritikk i seg selv. Dommeren i del 2, som de fleste ser ut til å like veldig godt, syntes jeg var vanskeligere å tro på. Han ble hakket for nevrotisk og høytsvevende for min smak, men jeg likte dilemmaet hans mot slutten av hans del av historien. Del 3 er nok den vanskeligste, en fabulerende over-tenker av rang, men nå lurer man jo virkelig på hva han har å si, så man bærer over med ham, helt til han faktisk blir interessant.
Jeg liker hvordan alle tre havner i et dilemma på slutten av sine kapitler. Vi får svaret på journalistens, det er en liten asymmetri, for hva de to andre havner på forblir åpent.
I motsetning til flere her likte jeg faktisk fortellerstemmen til journalisten i første del. Enig i at hun er selvopptatt, men det ser jeg på som en del av poenget, hun er en hel liten mediekritikk i seg selv. Dommeren i del 2, som de fleste ser ut til å like veldig godt, syntes jeg var vanskeligere å tro på. Han ble hakket for nevrotisk og høytsvevende for min smak, men jeg likte dilemmaet hans mot slutten av hans del av historien. Del 3 er nok den vanskeligste, en fabulerende over-tenker av rang, men nå lurer man jo virkelig på hva han har å si, så man bærer over med ham, helt til han faktisk blir interessant.
Jeg liker hvordan alle tre havner i et dilemma på slutten av sine kapitler. Vi får svaret på journalistens, det er en liten asymmetri, for hva de to andre havner på forblir åpent.
Displaying 1 - 30 of 61 reviews